Sex må inn i lærerutdanningen

Det er et relativt unisont krav: Norsk seksualundervisning må bli bedre. Ulrikke Falch tok dette opp i sin 8. mars-tale, Sex & samfunn har bedt om at seksualitetsundervisningen blir bedre og starter tidligere, og Line Kolstad Rødseth har her i Agenda Magasin bedt om bedre og tidligere seksualitetsundervisning, som et ledd i kampen mot voldtekt og overgrep.

I tillegg har de fleste ungdomspartiene, flere av voksenpartiene, ungdomsorganisasjoner som Humanistisk Ungdom og paraplyorganisasjoner som Sex & Politikk, bedt om det samme. Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann har med boken “Gleden med skjeden” vist at det er mange myter som eksisterer om seksualitet i det norske samfunnet – kanskje særlig om kvinnelig seksualitet og anatomi. For å understreke dette har Monica Skjold skrevet i Bergens Tidende om hvordan naturfagsbøkene i skolen unngår å ta opp at også de kvinnelige kjønnsorganene forandrer seg gjennom puberteten og senere.

Sex, seksualitet, kjønn, og identitet er det lite av på pensum.

Men – et krav om bedre og tidligere seksualitetsundervisning hjelper lite når forutsetningene for å gjennomføre en god og grundig seksualitetsundervisning er som den er i dag. Norske lærerstudenter lærer minimalt om disse temaene i lærerutdanningene. Sex, seksualitet, kjønn, og identitet er det lite av på pensum. Verken i den generelle pedagogiske delen av utdanningen som alle lærere skal gjennom, eller i de fagspesifikke, didaktiske delene av utdanningene.

Selv ikke i de fagene som beviselig har kompetansemål som omhandler disse temaene. Dette må det gjøres noe med, nettopp for å oppfylle de behovene som elevene har og de kravene læreplanene stiller. Uten god opplæring i nettopp disse temaene, vil vi risikere at lærerne ikke har den nødvendige kompetansen og tryggheten, og at de viderefører myter som de selv lærte i løpet av sin skolegang eller fra avisoverskrifter senere.

Derfor må seksualitetsundervisningen inn på leselistene.

Når vi så vet at mange elever klager over nivået på seksualitetsundervisningen de får, og vi får presentert mange historier om hvordan seksualitetsundervisningen er på skolene rundt omkring, blir jeg rett og slett trist. Når vi samtidig ser at 7 av 10 lærere som har seksualitetsundervisning i skolen i dag er misfornøyd med egen undervisning om temaet, vet vi hva løsningen må bli: Seksualitetsundervisning må inn på pensum, inn på leselistene, og inn på eksamen for lærerutdanningene.

God helse ikke bare er fysisk og psykisk helse, det er også seksuell helse. Dette gjør seksualitetsundervisningen, og en forbedring av denne, så viktig. For elevene og for samfunnet.

I arbeidet med podkasten Lektor Lomsdalens innfall, har jeg blant annet intervjuet Hilde Lunde ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Hun er en av flere som står bak en videreutdanning i seksuell helse og seksualitetsundervisning for flere profesjoner. I intervjuet kommer det fram at denne videreutdanningen er en av få formelle utdanninger som sørger for at lærere skal få fagkunnskaper nettopp på dette området.

Det er i skolen og barnehagen kampen mot voldtekt og seksuell trakassering må stå. Det er også i skolen vi skal gi elevene verktøyene de trenger senere for å ha en god seksuell helse. Da er det nødvendig at lærerne har de nødvendige verktøyene og den nødvendige kompetansen for å lære dette bort til elevene – for å avlive mytene, utfordre normene, og tilpasse slik undervisning til elevmassen som skal motta undervisningen.

Det er mange forskjellige temaer som skal dekkes inn for å gi elevene den kunnskapen om grenser, normkritikk, anatomi, følelser, trygghet, identitet, og seksualitet som må til for å gi dem de verktøyene de behøver. Dette må da komme på riktig tid i forhold til alder og ut fra sammensetningen av elevmassen.

Elevenes seksuelle helse er for viktig til at dette skal være overlatt til tilfeldighetene.

Når vi ser hvor mange voldtekter som skjer hvert eneste år, eller når vi hører om politimenn som ler av gutter som er blitt voldtatt, meddommere som unnskylder partnervold og partnervoldtekt, og vet at barn mangler språk eller ord for å snakke om overgrep de er blitt utsatt for, når vi ser hvor mye skam som er knyttet til seksualitet eller hvor mange som opplever å få slengt homo eller hore etter seg i skolegården eller når vi hører om hvor mye seksuell trakassering som foregår på jobb og i privatlivet – ja, så skjønner alle at vi trenger mer kunnskap, bedre holdninger og flere verktøy knyttet til seksualitet og identitet.

Elevenes seksuelle helse er for viktig til at dette skal være overlatt til tilfeldighetene og lærernes valg av hjertesaker på fritiden. Derfor må seksualitetsundervisningen inn på leselistene, inn på eksamen og inn på forelesningene på lærerutdanningene.