Streik mot offentlig finansiert sosial dumping

Jo, fordi det offentlige velger å sette ut tjenestene til private aktører som ikke gir samme lønns- og pensjonsvilkår som i det offentlige.

Nå streiker LO- og YS-forbundene som har medlemmer i private omsorgsbedrifter som driver offentlig finansierte velferdstjenester. De ansatte i disse bedriftene arbeider under avtale med NHO.

Avtalen heter 453 og er NHOs tariffavtale for private omsorgsbedrifter og frivillige organisasjoner.

Lønnskonflikten bekrefter konsekvensene av å privatisere velferdstjenester.

De ansatte i 453-avtalen jobber blant annet i asylmottak, barnevern, sosiale tjenester, bo- og omsorgstilbud, og i tjenester for de som trenger hjelp for rus og psykiske helseproblemer. De går med andre ord på jobb hver dag for å løse oppgaver på vegne av felleskapet og utfører samfunnets viktigste arbeid til svært lav betaling.

Er du ansatt med 453-avtalen er minstelønnsnivået for dem med høyskoleutdanning og videreutdanning 466.000 før årets oppgjør. I kommunesektoren var minste garantilønn for denne gruppen 526.000 før 2024-oppgjøret. Det er 60.000 kroner i forskjell for en ansatt uten ansiennitet.

For stillinger uten formelle utdanningskrav er forskjellen for en ansatt med 16-års ansiennitet over 40.000 mellom minstelønn i NHO og garantilønn i kommunesektoren.

Dette til tross for at vi snakker om tjenester helfinansiert av det offentlige.

De streikende sine arbeidsgivere er selskaper som Hero, eid av brødrene Kristian og Roger Adolfsen med milliardformue.  Stendi, eid av et av Europas største omsorgskonsern Ambea, der majoriteten av aksjene eies av finansielle oppkjøpsfond. Human Care, eid av svenske børsnoterte Humana Group AB.

Og Ecura AS, eid av Holdco Spirit AS der Karbon Invest, eid av milliardær og investor Jens Rugseth, er største eier (Fri Fagbevegelse 17.10.23).

Men også ideelle aktører som Frelsesarmeen og Blindeforbundet har ansatte på denne NHO-avtalen.

Dette har NHO unnlatt å følge opp. Konsekvensen er streik.

Lønnskonflikten bekrefter konsekvensene av å privatisere velferdstjenester og funn i offentlige utredninger og rapporter fra blant annet Fafo: privatisering og kommersialisering av velferden er uløselig forbundet med press på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Nestlederen i Fagforbundet påpeker at «vi kan ikke ha sosial dumping gjennom anbudssystemet» (Klassekampen 05.11.24).

Likevel er det per nå akkurat det vi har og streiken er et varsku også til politikerne som er ansvarlige for dette. Etter valget i 2023 har kommuner over hele landet startet å rulle ut nye privatiseringer av velferdstjenester, og ofte antyder politikerne at de skal sikre de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Den pågående streiken er et soleklart bevis på at det er tomme løfter. Som det viser seg, har det mye å si for de ansatte hvilken arbeidsgiver og tariffavtale de har.

I tidligere avtaler forplikta NHO seg til å tette lønnsgapet mellom virksomheter som utfører tilsvarende velferdstjenester. Avtalen var at lønnsnivået for denne gruppa skulle harmoneres med ansatte i tilsvarende virksomheter. Altså at de skulle nærme seg lønnsnivået med andre som utfører samme type arbeid.

Derfor er streiken på NHOs 453 avtale svært viktig.

Dette har NHO unnlatt å følge opp. Konsekvensen er streik.

Streikekravene er:

• Et solid løft med en god lavlønnsprofil
• Et lønnsoppgjør på linje med resten av arbeidslivet.
• Et lønnsnivå på samme nivå som andre i lignende virksomheter.
• Bedre kompensasjon for ubekvem arbeidstid.

Offentlig sektor løser mange oppgaver på vegne av felleskapet. Ansatte går på jobb hver dag og utfører samfunnets viktigste arbeid. Lik lønn for likt arbeid bør være en selvfølge. Det er en offentlig ansvarsfraskrivelse og en gavepakke til kommersielle eiere, når det er store forskjeller i tjenester det offentlige har ansvaret for.

Derfor er streiken på NHOs 453 avtale svært viktig og de streikende fortjener hele samfunnets støtte.