Svenske unge menn er på politisk flyttefot

Søndag 13. september gikk svenskene til valgurnene. Mot slutten av valgkampen har det vært dødt løp mellom de to blokkene. Det har vært så jevnt at det skulle bli opp til utenlandsstemmer å avgjøre Sveriges politiske kurs de neste fire årene. Fire dager etter valget ble det avgjort at håpet er ute for borgerlig fløy.

Valget i Sverige handler om mer enn tett innspurt. Bare sju dager før valglokalene stengte, annonserte den svenske allmennkrigkasteren SVT at unge menn har vært på politisk flyttefot. Det kan bli viktig lærdom for norsk venstreside.

Det er ikke bare unge menn som har flyttet på seg.

I løpet av regjeringsperioden har analysebyrået Verian sett nærmere på hvordan unge velgere stemmer i Sverige. Etter valget i 2022 har de såkalte Tidö-partiene, altså de borgerlige regjeringspartiene og Sverigedemokraterna, som har styrt på grunnlag av Tidöavtalen, hatt et tydelig overtak på unge menn, med en oppslutning på 63,7 prosent. Ved årets valg har trenden snudd. Unge menns entusiasme for de borgerlige partiene har minket med 19,8 prosent. 43,9 prosent har oppgitt at de vil stemme på Tidöpartiene, mot et knapt flertall på 50,2 prosent som velger rødt framfor blått.

Opinionanalytiker Per Söderpalm oppsummerer det slik: «Bildet av at unge menn stemmer tydelig konservativt, stemmer ikke lenger». Og det er ikke bare unge menn som har flyttet på seg. Oppslutningen til venstrefløyen har også økt blant unge kvinner. Venstresida har fått en oppslutning på 74,2 prosent, mens bare 25,6 prosent ville stemt på Tidöpartiene.

Refrenget er ofte: Venstresida tilbyr ikke politiske løsninger som fenger menn.

Interessen for ulikheten mellom hvordan kvinner og menn stemmer, er stor. Ved det norske stortingsvalget i 2025 ble det erklært høyrebølge blant unge menn da Frp for første gang siden 2009 vant skolevalget. Kjønnsforskjeller i valg av parti har vært stabil over tid; det er ikke noe nytt at menn i større grad stemmer til høyre. Hvorfor er det sånn? Noen peker på kjønnsandel i offentlig versus privat sektor, andre peker på venstresidas historiske vektlegging av kvinners rettigheter. Refrenget er ofte: Venstresida tilbyr ikke politiske løsninger som fenger menn.

Hvordan skal så venstresida skal nå ut til menn? I 2017 tok Rødt-politiker Mimir Kristjansson til orde for at venstresida i liten grad forstår virkeligheten menn lever i. Andre har argumentert for at dersom venstresida skal appellere til menn, må retorikken vår endres eller det politiske fokuset flyttes – og gjerne bort fra saker som kvinnelige velgere er opptatt av, slik som velferd, helsepolitikk og likestilling. Venstresida må med andre ord snakke mindre om det som har vært blant våre hovedsaker.

Den svenske venstresida har klart å mobilisere og flytte velgere gjennom å snakke om rettferdig fordeling.

I den svenske valgkampen har man ikke tenkt på denne måten. Socialdemokraterna har blant annet gått til valg på flere jordmødre for fødende kvinner. En av Vänsterpartiets hovedsaker har vært utvidelse av velferdsstaten med rimeligere tannhelse. I tillegg har Vänsterpartiets Nooshi Dadgostar kjørt en tydeligere linje i møte med Jimmie Åkesson i Sverigedemokraterna i spørsmål om ytre høyre og fremmedhat. Budskapet til Vänsterpartiet har vært at det er mulig å velge fellesskap over polarisering. Sverige kan stå samlet, heller enn delt.

Vänsterpartiet har med slagordet «På din sida» brukt valgkampen på å snakke om at lønna til arbeidsfolk skal rekke lenger, at flere unge skal sikres tilgang på arbeid, og at velferdsstaten skal utvides, ikke slankes. Partiet har drevet en valgkamp med vekt på forskjeller i makt og rikdom. For et sosialistisk parti er ikke dette nytt, men denne gangen har de i lykkes med å mobilisere flere unge menn for en ny politisk kurs.

Gjennom valget har svensk venstreside utfordret flere av de etablerte forestillingene om venstresida og menn. De har klart å mobilisere og flytte velgere gjennom å snakke om rettferdig fordeling, et rettferdig grønt skifte og fellesskap i stedet for splittelse. Det trenger altså ikke være en motsetning mellom å rekruttere flere til et politisk prosjekt og drive ambisiøs venstresidepolitikk.

Forhåpentligvis kan også norsk venstreside lykkes med det de svenske sosialdemokratene gikk til valg på.

I 2027 går vi til valgurnene igjen i Norge. Det politiske landskapet i Norge og Sverige har både likheter og forskjeller. Også her til lands har ytre høyre, altså Fremskrittspartiet, vokst seg stort. Flere av de svenske hovedsakene i valget er like relevante for oss her hjemme som for svenskene. Vi har høye matvarepriser og økende forskjeller, landets rikeste drar ifra.

I Sverige har venstresida vist at det går an å gå til valg på disse sakene, uten å gå på akkord med seg selv. Til neste år er det vår tur, og forhåpentligvis kan også norsk venstreside lykkes med det de svenske sosialdemokratene gikk til valg på: «Sverige ska hålla ihop». Vår oppgave blir nå å samle hele Norge i hop.