Tre bud for en ny nordområdepolitikk

Arbeiderpartiet skal meisle ut en ny nordområdepolitikk frem til neste stortingsvalg. Dette er bra for innbyggerne i regionen og de norske utenrikspolitiske interessene. Støre er omtalt som den moderne nordområdepolitikkens far etter perioden hans som utenriksminister, og dette skaper forventninger til den nye nordområdepolitikken under hans ledelse av partiet.

Etter forrige nordområdemelding i 2012 har verden forandret seg betydelig. Regjeringen skal levere en ny stortingsmelding om nordområdene høsten 2020, men har dessverre vært passiv på dette feltet. Dette demper forventningene til innholdet og eventuelle satsinger fra regjeringen, men gjør behovet for Arbeiderpartiets nye nordområdepolitikk enda større.

I dag stopper veien fra sør til nord i Tysfjord, og det eneste alternativet er ferge.

Vi i nord er naturligvis spesielt opptatt av nordområdepolitikken. Vårt bosted, arbeidsplasser og liv ligger midt i Norges viktigste utenrikspolitiske område, hvor stormakter som USA, Russland, Kina og EU har interesser. AUF i Nordland har vedtatt et eget Nordområdeprogram. Bakgrunnen for programmet var en totalt fraværende regjering og manglende samfunnsdebatt om Norges mål i nordområdene.

Moderne nordområdepolitikk omhandler en myriade av politiske saker, fra oppvekstpolitikk til internasjonal handelspolitikk. I et så stort felt kan det være utfordrende å vite hva som vil være viktig i en fremtidig sosialdemokratisk nordområdepolitikk. Med dette i mente og faren for overforenkling vil jeg fremheve tre saker som bør vurderes i Arbeiderpartiets arbeid.

1. Infrastruktur som virkemiddel

En aktiv nordområdepolitikk forutsetter og er avhengig av levende lokalsamfunn i nord. I tråd med sosialdemokratisk ideologi, må vi gjøre verdiskapning enklere i nord for å oppnå vekst. Det største hinderet for bosetting og ny næringsaktivitet, er dårlig eller manglende infrastruktur. Dette gjelder både tradisjonell infrastruktur som vei, havn, jernbane og lufttransport, men også moderne infrastruktur som kraftnett og bredbånd.

Vi må bygge ut infrastrukturen i nordområdene i større grad for å tilrettelegge for vekst og gripe mulighetene som vil komme de neste årene.

Vi må også binde fastlands-Norge sammen.

Det er flere viktige tiltak som kan iverksettes som vil ha langvarig effekt. Russland har et mål om helårstrafikk og transport av 80 millioner tonn gods gjennom nordøstpassasjen fra og med 2025. For å møte disse planene bør vi utnytte Svalbards geografiske beliggenhet til å bygge tørrdokk og en ny havn for skip som reiser gjennom passasjen.

Vi må også binde fastlands-Norge sammen. I dag stopper veien fra sør til nord i Tysfjord, og det eneste alternativet er ferge. Ved dårlig vær eller tekniske feil, stopper landtransporten mellom sør og nord fullstendig. Denne strekningen er det eneste punktet i hele Norge som fysisk deler landet i to og skaper stor uforutsigbarhet for den enkelte, næringslivet og beredskapen.

2. Helhetlig klimaplan

Selv om klimakrisen er et globalt problem som vil trenge globalt samarbeid, har klimakrisen en særlig betydning for nordområdene. Temperaturøkningen i nord går raskere enn kloden forøvrig og vil påvirke nordområdene mer enn resten av landet. Havforsuring er en reell og alvorlig konsekvens av klimagassutslippene, men er spesielt farlig i nord på grunn av blant annet kombinasjonen av kaldtvann og tilførselen av ferskvann fra issmelting. Økt havforsuring vil true planktonarter og dermed hele næringskjeder i en region avhengig av fiskenæringen.

Det er dessuten høyst usannsynlig vi når målene for 2030.

På tross av disse utfordringene klimaendringene skaper for nordområdene, kommer Norge ikke til å nå de moderate 2020-målene fra klimaforliket. Det er dessuten høyst usannsynlig vi når målene for 2030. Et effektivt klimasamarbeid med regjeringen blir svært usannsynlig når regjeringen ikke leverer saker til Stortinget til avtalt tid, når stortingsvedtak regjeringen ikke leverer blir ignorert, og når håndhevelsen av brede forlik bryter med de inngåtte avtalene.

Vi må nå klimamålene. Arbeiderpartiet bør legge frem en helhetlig klimaplan før stortingsvalget i 2021, i samarbeid med våre naturlige samarbeidspartnere på Stortinget. Dette vil gi god tid til å skape enighet om en viktig sak, forutsigbarhet og gjøre implementeringen av effektive klimatiltak raskere.

3. Samarbeid for geopolitisk stabilitet

Nordområdene er i dag et stabilt geopolitisk område, men dette er ingen selvfølge i en region hvor stormaktene kan ha motstridende interesser. Konstant internasjonal dialog og samarbeid, er nødvendig for å holde situasjonen fortsatt stabil. Årets Arctic Circle Assembly ble avholdt i Reykjavik denne måneden, hvor Arktisk Råd og Arktisk Økonomisk Råd hadde fellesmøte for første gang. Politisk ledelse fra blant annet USA, Russland, Kina og Singapore var tilstede, men norsk politisk ledelse var totalt fraværende.

Jeg ønsker debatten om ny nordområdepolitikk for Arbeiderpartiet velkommen.

Fraværet av Norge, som leder av formannskapet i Barentsrådet, i internasjonale arktiske forum, vil åpenbart bli lagt merke til av både arktiske og ikke-arktiske stater.

Med USAs relativt fraværende diplomatiske rolle i Arktis og Kinas økende interesse, blant annet gjennom etableringen av omdiskuterte forskningsstasjoner og investering i kritisk infrastruktur, blir behovet sterkere for et aktivt Norge i slike fora. I en ny sosialdemokratisk nordområdepolitikk må aktiv dialog og tilstedeværelse prioriteres høyere enn hos dagens regjering.

Norsk nordområdepolitikk må også ta hensyn til en eventuell fremvekst av nye stater i Arktis. Skottland og Grønland ser begge på muligheten til å bli uavhengige stater og Norge må være forberedt på hva det kan bety for balansen i nordområdene.

Jeg ønsker debatten om ny nordområdepolitikk for Arbeiderpartiet velkommen. En slik ny politikk bør blant annet gi svar på både utfordringene knyttet til infrastruktur, klima og geopolitikk. Støre og Arbeiderpartiet har løftet regionen tidligere. Vi i nord følger spent med på forslagene.