Tulletall om billige barnehager

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) påstår i disse dager at private barnehager har spart samfunnet for hele 36,4 milliarder på de 20 årene som har gått siden barnehageforliket. Ved nærmere ettersyn viser det seg at påstanden er basert på tulletall.

Bakgrunnen er rapporten «Den samfunnsøkonomiske verdien av private barnehager» som PBL har kjøpt av konsulentselskapet Menon Economics. PBL har selvfølgelig slått stort opp om rapporten i egne kanaler, men den har også fått omtale av for eksempel sjefsredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, og direktøren i NHO Geneo, Karita Bekkemellem. Både Stavrum og Bekkemellem bruker den som bevis for private barnehagers suksess, men de kan umulig ha lest rapporten veldig grundig.

Hver krone som barnehageeiere mottar og bruker på noe annet enn barnehagedrift, er penger tapt for samfunnet.

Det magiske tallet 36,4 milliarder kommer allerede på rapportens side 4, men umiddelbart etter kommer en viktig presisering: «Usikkerheten rundt anslaget er stort, og vi har kun regnet på én av flere virkninger av forliket.» Ved nærmere lesning av de mange sidene konsulentene har produsert, blir det klart at selv dette vesentlige forbeholdet er en underdrivelse. Det er nemlig så mye som mangler i regnestykket at resultatet blir et rent tulletall.

Det mest alvorlige er likevel ikke selve regnestykket, men at Menon Economics ser ut til å forveksle de offentlige tilskuddene og de private barnehagenes driftskostnader. Private barnehager får offentlige tilskudd etter kostnadene i kommunale barnehager, ikke etter sine egne driftskostnader. Det betyr at lave driftskostnader i private barnehager ikke gir noen innsparing for det offentlige. Derimot kan lave driftskostnader si noe om hvor mye barnehageeierne har «spart». Hver krone som barnehageeiere mottar og bruker på noe annet enn barnehagedrift, er penger tapt for samfunnet.

Det hele blir desto mer useriøst når Menon skriver at de har valgt å holde finanskostnader, finansinntekter, skattekostnader, samt avskrivninger og husleie utenfor. De forklarer det med at de kun er «interessert i å sammenligne driftskostnadene i barnehagene» og at «det er så vanskelig å sammenlikne». Det er vanskelig å tro det er tilfeldig at PBL har kjøpt en rapport som utelater finansielle disposisjoner og økonomien knyttet til eiendom. Det er nemlig her de store kommersielle kjedene har sikret seg virkelig store profitter de siste årene. Etter eiendomssalg har flere eiere tatt med seg gevinsten og flyttet til Sveits for å slippe å betale skatt.

De store kjedene har lavere personalkostnader, lavere andel barnehagelærere, lavere andel barne- og ungdomsarbeidere og lavere grunnbemanning enn andre typer barnehager.

Milliardsalg til utenlandske eiendomsselskap og inngåtte «sale and leaseback»-avtaler gjør at både Læringsverkstedet, FUS, Norlandia og Espira nå har barnehager der 10-15 % av driftsinntektene går til husleie. Til sammenlikning har mange ideelle barnehager 2-5% kostnader knyttet til bygg. I tillegg har mange av kjedebarnehagene bundet seg til såkalte triple-net-avtaler som gjør at de i tillegg til høy husleie må betale for vedlikehold og reparasjoner.

Tallene er ikke vanskelige å finne, både Telemarksforsking og Utdanningsdirektoratet har oversikt over husleiekostnader. Utdanningsdirektoratets notat «Private barnehager – ikke en og samme ting» dokumenterer også at de store kjedene har lavere personalkostnader, lavere andel barnehagelærere, lavere andel barne- og ungdomsarbeidere og lavere grunnbemanning enn andre typer barnehager. Det betyr at barnehagekjedene, som vokser mest i norsk barnehagesektor og som vil ha flertallet av private barnehager i 2029 dersom samme vekst fortsetter, er de som bruker minst på det som betyr mest for kvaliteten og for barna i barnehagen.

Menon har også utelatt det offentliges styringskostnader i regnestykket sitt. Dette til tross for at styringskostnader er avgjørende å inkludere om en skal vurdere hva privat barnehagedrift koster samfunnet. Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) skrev at det offentlige må påberegne «betydelige styringskostnader» ved bruk av private aktører. Utvalget påpekte:

«Enkelte studier viser at bruk av private har ført til kostnadsreduksjoner. Kunnskapsgrunnlaget har imidlertid svakheter ved at de fleste studier kun har sett på direkte kostnader ved å drive tjenestene, og ikke transaksjonskostnader og indirekte styringskostnader. Etter utvalgets vurdering kan dette tilsi at samlede kostnader ikke blir redusert, men i verste fall øker, ved bruk av private leverandører.»

Det som betyr noe for samfunnet, barn og foreldre er hva barnehagepenger går til, ikke hvor billig private barnehageeiere drifter.

Menon-rapporten ble bestilt forbindelse med at det er 30 år siden PBL ble startet og 20 år siden barnehageforliket. PBL har fra dag én jobbet aktivt og strategisk for kommersiell barnehagedrift. En av deres største seire kom nettopp med barnehageforliket. Da ble det åpnet opp for offentlig finansiering også til barnehager med forretningsmessig drift og en finansieringsmodell som gir private barnehager tilskudd frikoblet fra egne driftskostnader. Det satte startskuddet for en betydelig kommersialisering av sektoren. Menon skriver at PBL har bestilt en analyse av utviklingen fra 2003 fram til i dag, med vekt på private barnehagers positive bidrag. Det er legitimt at en interesseorganisasjon for private barnehager ønsker å fremheve de positive sidene ved privat barnehagedrift. Det er derimot ikke legitimt å ty til juks.

PBLs bestillingsverk er dypt problematisk. Det som betyr noe for samfunnet, barn og foreldre er hva barnehagepenger går til, ikke hvor billig private barnehageeiere drifter. Tvert imot er det nettopp denne billige driften som utgjør et samfunnsproblem ettersom fellesskapets penger avsatt til barnehage heller havner i eiernes lommer. PBL har kjøpt en rapport som tildekker dette og er at på til frekke nok til å fremme påstander om milliardbesparelser for samfunnet basert på tulletall.