Du vet best hvilket barnehagetilbud som passer ditt barn

Barnehager er til for barn og familiene deres. Barna skal ha et trygt, godt og pedagogisk tilbud preget av lek, omsorg og vennskap. Familiene skal – så langt det er ledig plass – kunne velge det barnehagetilbudet som passer best for deres barn og deres livssituasjon.

I en kommentar i Agenda Magasin tar Trine Østereng i Tankesmien Agenda til orde for at lokalpolitikere skal kunne overstyre familienes valg – og legge ned barnehageplasser som foreldrene vil ha, for å holde liv i barnehageplasser uten søkere.

Annerledes kan det neppe tolkes når hun, i sin argumentasjon for økt politisk styring av sektoren, viser til en sak fra Stjørdal, der en kommunal barnehage ble vedlagt nedlagt fordi den ikke hadde nok søkere.

Problemet – slik Østereng ser det – var at kommunen ikke hadde lov til å legge ned en privat barnehage i stedet.

Familiene skal – så langt det er ledig plass – kunne velge det barnehagetilbudet som passer best for deres barn og deres livssituasjon.

Underforstått ville den kommunale barnehagen hatt nok barn dersom ikke familiene hadde kunnet velge den private.

Dette er et syn på tjenesteyting som jeg håpet var forbeholdt samfunn vi ellers ikke liker å sammenligne oss med.

Barnehagesektoren består i dag av halvparten private og halvparten kommunale barnehager. Andelen private skjøt fart i årene etter barnehageforliket, da alle gode krefter ble invitert inn for å løse et stort samfunnsproblem – mangelen på barnehageplasser.

Gjennom loven om økonomisk likeverdig behandling, streng regulering av kvalitet og økonomi, konkurransedyktige tariffavtaler, samt valgfrihet og makspris for foreldre, har kommunene og alle typer private barnehageeiere skapt en sektor som fungerer bedre enn det meste annet innenfor offentlig finansiert velferd.

Å skulle rive ned barnehagesektoren slik vi kjenner den, for at den skal ligne mer på sektorer som ikke fungerer like godt, er et dårlig utgangspunkt for å bygge fremtidens velferdssamfunn.