henrik syse 2
FOTO: Håvard Krogedal

Uenighet, ikke misforståelse

Jeg tror ikke jeg har misforstått Halvor Nordhaug sin tilnærming til Grunnlovens verdiparagraf. Jeg er uenig i den.

Jeg må først få takke Nordhaug for svaret på bokanmeldelsen min av “Hvor kristent skal Norge være?” skrevet av Henrik Syse og Nordhaug selv. Det er hyggelig å høre at jeg, som Nordhaug skriver, “i hovedsak [gir] en god gjengivelse av våre tekster” og ”anmeld[er] på kvalifisert vis”.

I en bokanmeldelse står man alltid i fare for å gjengi feil eller misforstå noe. Det er også derfor Nordhaug svarer. Han vil oppklare ett punkt han mener jeg må ha misforstått; hans tilnærming til første ledd i Grunnlovens verdiparagraf (§ 2) som sier at: “Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.” Jeg tror ikke jeg har misforstått, jeg tror vi er uenige. La meg prøve å begrunne det.

Misforståelse?

Jeg skriver at Nordhaug bruker grunnlovsparagrafen som en debattstopper. Jeg tror uenigheten er dette: Nordhaug mener ikke at henvisningen til grunnlovsparagrafen skal være en debattstopper men et bidrag inn i debatten. Jeg, derimot, oppfatter bruken av grunnlovsparagrafen som en debattstopper (kanskje en dårlig formulering) og mener Nordhaug burde argumentere innholdsmessig og etisk, og ikke bruke paragrafen som et argument i seg selv. For å si det kort, det er nok ikke ment som en debattstopper, men det kan fungere slik.

Hvis verdiparagrafen i seg selv er et viktig argument i debatten burde det vel bety at for å innføre aktiv dødshjelp i Norge må først verdiparagrafen endres. Ellers kan man jo bare henvise til tradisjonen.

nyhetsbrevet

Uenighet

Etter å ha begrunnet hvorfor jeg mener det ikke er en misforståelse, men en uenighet så la meg utdype hvorfor jeg mener det er et dårlig argument. Jeg mener både det er et dårlig argument i seg selv og at det er et dårlig argument rent strategisk. La meg begynne med det siste.

Slik jeg ser det må man være enig med Nordhaug i synte på aktiv dødshjelp for å godta argumentet om verdiparagrafen. Jeg har vanskelig for å tro at det skal overbevise så mange. Spørsmålet er: All den tid Stortinget kan vedta aktiv dødshjelp i Norge, hvorfor er da grunnlovsparagrafen så viktig? I stedet bør fokuset være på å diskutere saken aktiv dødshjelp og ikke det jeg oppfatter som formalia.

Så til hvilke vekt argumentet bør ha. Jeg er enig med Nordhaug i at verdiparagrafen ikke leverer tom svada. Men jeg oppfatter at meningen med paragrafen er å beskrive statsformen og de nasjonale verdiene, men ikke ha praktisk politisk betydning slik en slik paragraf har for eksempel har i USA. Hvis Nordhaug med å henvise til verdiparagrafen egentlig mener å henvise til den kristne kulturarven, hvorfor gjør han ikke det direkte? Eller mener han politikerne har lagt en begrensning på seg selv – om ikke juridisk – så politisk?

Jeg er enig i at tradisjonen er et konservativt argument, og at det bør tillegges vekt. Men tradisjonen er ikke en paragraf. Paragrafen er en del av tradisjonen, et uttrykk for tradisjonen, ikke selve tradisjonen.

I stedet for å bruke paragrafen – og få debatten til å handle om det – burde Nordhaug fokusere på den kristne kulturarven generelt.

nyhetsbrevet