Unge Høyres klimakortslutning

I den danske serien «Familier som våre» blir hele Danmarks befolkning beordret til å forlate husene sine og flykte fordi landet står under vann. Hus og eiendeler må selges, familier splittes, og helt normale liv snus fullstendig opp ned.

Mange frykter nå krig, men klimakrisen forsvinner ikke. Klimaendringene skjer.

Uten noe annen dokumentasjon eller begrunnelse, antas det at klimahensyn må vike.

En statusrapport fra FN viser at vi kan få en temperaturøkning på opptil 3,1 grader i dette århundret. En varmere verden truer dyreliv, natur, og folks liv og helse. Klimaendringene vil gi flere flyktninger og fare for nye kriger, som vil gjøre verden mer utrygg.

Alt dette overskygges nå av Trump, krig og storpolitikk.

På få uker er verden blitt et farligere sted. Vi kan ikke ta USAs sikkerhetsgarantier for gitt, og Europa må reorientere seg. Det vil måtte bety kraftfull prioritering av europeisk forsvar, våpenproduksjon og våpenstøtte til Ukraina.

Å lempe på klimaambisjonene vil koste dyrt, spesielt for generasjonen Unge Høyre representerer.

Det er grunn til å være bekymret. Og det er grunn til å handle raskt. Men det er ikke grunn til å kaste over bord de kloke tankene som har vært tenkt før om hva som gir Norge og Europa sikkerhet. Det er hva Ola Svenneby og Unge Høyre i realiteten gjør når de foreslår å redusere Norges klimamål. Unge Høyre tok i Klassekampen onsdag 5.mars til orde for at klima må nedprioriteres til fordel for satsing på forsvar. Fra FrP kommer tilsvarende budskap.

Uten noe annen dokumentasjon eller begrunnelse, antas det at klimahensyn må vike. Det er både dumt og farlig. Det er på grunn av vår felles sikkerhet NATO har satt ambisiøse klimamål selv. I 2024 konkluderte de i en rapport med at klimaendringene utgjør en grunnleggende trussel mot alliansens sikkerhet. Å lempe på klimaambisjonene vil koste dyrt, spesielt for generasjonen Unge Høyre representerer.

Det er riktig å satse på forsvar nå. Storsatsingen i Langtidsplanen for forsvaret som ble vedtatt for et snaut år siden, må allerede nå oppjusteres. Det kommer til å bety mindre handlingsrom i budsjettene til andre satsinger.

EU vil satse mer, ikke mindre, på klimatiltak.

I resten av Europa er problemet enda mer akutt. For at vi skal kunne finansiere fremtidens forsvar og støtte til Ukraina, må den europeiske økonomien vokse. Den har stagnert de siste årene. EU har adressert dette i form av CID – den grønne industrimeldingen. Det er en anerkjennelse av at europeisk økonomi må vokse for at den kan vinne frem i denne nye verdensordenen – det innebærer å fortsatt satse på grønne næringer og industri.

EU vil satse mer, ikke mindre, på klimatiltak. Gjennom CID skal EU avkarbonisere og re-industrialisere, for å sikre en mer produktiv industri. For eksempel skal 100 milliarder euro mobiliseres for å støtte grønn industriproduksjon. Dette har også et sikkerhetspolitisk element – EU ønsker å bli mindre avhengig av de grønne verdikjedene og råmaterialene til andre store økonomier.

Gjennom Paris-avtalen har Norge og EU i samarbeid forpliktet seg til å redusere utslippene med 55 prosent av 1990-nivå innen 2030. Paris-målet er lovpålagt og bindende for Norge. Denne våren skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035.

Vi kan ikke, og må ikke, kaste inn årene på klimaomstilling.

Dersom rike Norge justerer ned sitt klimaengasjement vil det være et uheldig signal opp mot andre land som også strever med å nå Parismålene. Dette er en omdømmerisiko som i neste omgang vil kunne gjøre andre land mindre velvillig innstilt over for Norge, og svekke Norges handlingsrom internasjonalt. Det er ikke i vår interesse.

Regjeringen har allerede varslet at de vil sette et nytt mål. Klimaministeren har sagt at det kan bli så høyt som 80 prosent. Det kan gjennomføres ved utslippskutt hjemme, men også ved at vi deltar i EUs kvotesystem.

Vi kan ikke, og må ikke, kaste inn årene på klimaomstilling. Det vil slå hardere tilbake på Europa og verden, og det vil bare bidra til at sikkerhetsrisikoen øker.