Verden sett fra Kirkenes

«Kirkenes er det geopolitiske senteret i Norge og et godt utgangspunkt for å utvikle relasjoner med Russland og Kina. Det tror jeg ikke politikerne i Oslo tar inn over seg»

Ordene tilhører Sør-Varangers profilerte ordfører Rune Rafaelsen. Han mener det er i og rundt hans kommune den tunge geopolitikkens framtid vil bli avgjort.

Kirkenes er det geopolitiske senteret i Norge

Kirkenes, med sine 3500 innbyggere, ligger 184 mil fra Oslo hvis man tar snarveien gjennom Sverige. Her ser verden ganske så annerledes ut enn den gjør i hovedstaden.

Det er russiske navn på gater, veiskilt og butikker, det snakkes russisk overalt hvor du beveger deg. Master og antenner er spredt rundt i terrenget og garnisonen i Sør-Varanger tretten kilometer unna. Her er kinesiske seismiske skip som bruker Kirkenes som base for leteaktivitet for olje i Barents- og Karahavet.

Og under overflaten; spioner som overvåker både hverandre og det golde territoriet, fra Russland, USA og Norge, men trolig også fra Kina.

Det var neppe tilfeldig at den spiondømte nordmannen Frode Berg kom nettopp herfra. Det er ganske sannsynlig at det finnes flere «Frode Berg-skikkelser» i denne lille byen som fikk navnet sitt da det i 1862 ble bygd kirke på neset mellom Langfjorden og Bøkfjorden, og som ble totalt brent ned av tyskerne under tilbaketrekningen fra Finnmark og Nord-Troms i 1944.

Den gang kom russerne og reddet finnmarkingene, men det tok mange år før politikerne i sør gjorde akkurat det til noen stor sak. Josef Stalin trakk sine soldater tilbake fra norsk område etter krigen, og gjorde det dermed klart at det sovjetiske kommunistimperiet ikke hadde til hensikt å ta kontroll over norske områder. Likevel ble sovjeterne, som de het den gangen, etter krigen Norges fiende nummer én.

Det var neppe tilfeldig at den spiondømte nordmannen Frode Berg kom nettopp herfra

For befolkningen i Kirkenes er russerne først og fremst naboer, ikke fiender. Her har grensa gjennom historien vært flytende, her har det vært inngått mange ekteskap mellom nordmenn og russere, og her har man handlet og kommunisert med hverandre i hundrevis av år, riktignok med noen opphold.

Den hellig Trifon av Petsjenga bygget en rekke kirker på Kolahalvøya før han kom over grensa til Norge. Her etablerte han i 1565 St. Georgs kapell i Neiden, et steinkast fra Kirkenes.  Fra sin base drev han misjonsvirksomhet blant skoltesamene, noe som egentlig var innblanding i norske forhold, men hvem brydde seg vel om slikt den gang? I dag er Trifon en av de man kan takke for at det er et livlig økumenisk samarbeid med de som holder til på den andre siden av grensa.

For befolkningen i Kirkenes er russerne først og fremst naboer, ikke fiender

For det er dialog med russerne kirkenesværingene hovedsakelig er opptatt av, det er lite av den demonisering som norske politikere lenger sør ofte er eksponenter for. Etter Russlands invasjon av Krimhalvøya i 2014 fikk det offisielle samarbeidet med russiske politikere på den andre siden av grensa et skudd for baugen, men det ble intet havari. For folk flest fortsatte livet som før.

Situasjonen har endret seg dramatisk siden Sovjetunionen ble oppløst i 1991 og det ble mulig å krysse grensene. Først kom det russiske kvinner som prostituerte og ga sex-kjøperne en flaske vodka og en kartong sigaretter med på kjøpet. Men de ble raskt fulgt av andre. Mange russiske kvinner kom, giftet seg med nordmenn og fikk jobber. I dag arbeider det mange russiske kvinner og menn og i Kirkenes, ikke minst innen turistnæringen.

Er det et sted I Norge integrering har lyktes, er det her.

Russisk økonomi og verdiskapning flyttes nordover, og transportrutene i nord blir stadig viktigere i Russland. Russlands samarbeid med Kina øker. Blir det fortsatt oljeproduksjon i norske farvann i nord, kommer Kirkenes til å spille en viktig rolle.

Russlands samarbeid med Kina øker

Når koronaen ikke herjer, kommer kineserne i haugetall som turister gjennom den åpne finske grensa, og antallet øker stadig. Dette er en gruppe som legger igjen penger, og er med på å styrke det kosmopolitiske Kirkenes. Men kineserne har også økonomiske interesser. Kina har hatt observatørstatus i Arktisk råd siden 2013, og har som mål lage en arktisk maritim silkevei. En slik handelsrute kan få stor økonomisk betydning for Kirkenes og andre steder i det nordlige Finnmark.

Foreløpig er det ingen konkrete kinesiske investeringer i Kirkenes. Men mange er sikre på at de kommer. Det reiser naturlig nok spørsmålet om hvor man skal sette grensa, ikke minst når det gjelder kontrollen over infrastruktur i Norge. Ved siden av å tenke økonomi har kineserne også sikkerhetspolitiske interesser i Arktis-området. Det er noe norske myndigheter bekymrer seg for, og Forsvaret legger sine planer. Mange frykter en militær kinesisk-russisk allianse, og hva det kan bety både globalt og ikke minst i Nord-Norge .

Lokale politikere ser mulighetene for at Kirkenes kan bli et internasjonalt transportsentrum, men da må norske myndigheter spille en annen rolle i Barents-samarbeidet enn tilfellet er i dag. Nå er det fokus på sikkerhetspolitikk, tilstedeværelse, forskning og miljø, men ikke på direkte økonomisk samarbeid.

Mange frykter en militær kinesisk-russisk allianse, og hva det kan bety både globalt og ikke minst i Nord-Norge

På grenseovergangen i Storskog, berømt og beryktet fra 2015 da 5500 asylsøkere på sykkel tråkket inn i Norge, er det stille i disse koronatider. Nå er grensa mer eller mindre stengt, men under normale forhold trenger lokalbefolkningen ikke lenger visum hvis de vil besøke Russland. For en turist er det også lettere å krysse grensa her enn det er å komme til Moskva eller St. Petersburg med fly.

Ordfører Rune Rafaelsen styrer en kommune med et areal på nesten 4000 kvadratkilometer. Den er langt unna Oslo geografisk, men nær helt sentrale norske interesser både når det gjelder politikk, økonomi og forsvar. Så spørs det hvordan styresmaktene i Oslo ser for seg Kirkenes’ rolle i framtida.