– Mer makt må flyttes ned til folket

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– Fra ung alder har jeg vært opptatt av det som skjer ute i verden, rundt om i landet og i mitt eget lokalsamfunn. Politikk er jo så enkelt som det, egentlig. Da jeg lærte om klimautfordringene, ble jeg klar over at jeg kunne gjøre noe gjennom å ta del i partipolitikken. Hvis jeg skal velge én person som engasjerte meg til å velge parti, var det Åslaug Haga i valgkampen 2005. Hun presenterte de beste løsningene for klima- og energipolitikken.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Kåre Willoch er jeg ikke alene om å respektere og beundre. Når han uttaler seg i samfunnsdebatten, spisser jeg ørene og tar til meg det som blir sagt. Det er ikke bestandig jeg er enig, men jeg tar budskapet på alvor.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At det er lite rom for nyanser og ærlig debatt. Gjennom å være bastant og kontroversiell får du mer oppmerksomhet og synlighet, mens klokskap får mindre plass og er blitt mindre synlig.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– Den første jeg tenker på er “Jenny” av Sigrid Undset. Den gjorde så voldsomt inntrykk på meg da jeg leste den første gang, og jeg unner andre en like sterk opplevelse.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– Det naturlige svaret er vel boken om vår samtid, særlig om 2010-tallet. Vi er vitne til noen endringer i verdenssamfunnet som det ville vært spennende å ha “fasiten” til.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i Rød Ungdom, imponerer meg stadig. Hun er et ungt, retorisk talent.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?
– Ned med EØS-midlene og opp med tilskuddene til norske kommuner. To tiltak for å flytte makt fra Brussel til folket lokalt.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– NRK. Radio på morgenen, nettavisen gjennom dagen og tv på kvelden. Det er min faste følgesvenn i hverdagen.

 

 

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– Jeg blir helt varm i sjela av “Doctor Who”! Man blir så koblet til den underholdende historien som fortelles, og den gjentagende lærdommen er at det ikke finnes et uviktig menneske. At vi alle betyr noe, og at det samme gjelder valgene vi tar.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– En tur hjem til Skatval i Trøndelag hvor jeg kan koble av med motorsag i skogen. Reserveløsningen er musikk, diktbøker og en lang gåtur.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Drømmen ville vært å bruke det året på å reise. Helst til spennende Sør-Amerika, som er det siste kontinentet jeg har til gode å besøke.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Etiske spørsmål som stilles med utviklingen av bioteknologi er absolutt vanskeligst. Jeg ønsker en høy grad av frihet for mennesker til å ta egne valg, men som samfunn mener jeg vi bør ha noen overordnede føringer når man dytter i de to naturlige absoluttene for mennesker: liv og død. Hvor grensen mellom individets frihet og samfunnets føringer skal gå – det er jeg usikker på.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot?
– Ja. For det første: Brussel. Maktkonsentrasjonen som har fulgt med EU og markedsliberalismen i verdenssamfunnet, har skapt større avstand mellom de med makt til å ta avgjørelser og folket som må leve med avgjørelsene.
For det andre: Oslomakta. Ikke byen Oslo, men den makta som er samlet på få hender. Mer makt må flyttes ned til folk, og vi kan gjerne begynne med å la innbyggerne i en kommune eller et fylke ta avgjørelser om fremtiden sin. Nei til tvangssammenslåinger!

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Stol på magefølelsen og bruk stemmen din. Selv om du ikke kjenner deg klok nok eller flink nok, blir vi et bedre samfunn dersom du sier din mening. Også er det lettere å lære gjennom å delta, ikke gjennom å stå på sidelinjen.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn der. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter», som det står i menneskerettighetserklæringen. Det er en flott start på en grunnlov og et samfunn. Men hvis koloniseringen skjer i lys av klimaendringene på jorden, burde setningen være «We fucked it up once – we’re not gonna do it again!»