Frp holder armlengdes avstand til Moskva

Det dominerende høyrepopulistiske partiet i Norge skiller seg dermed fra mange av de ellers likesinnede partiene i Europa på dette punktet. Nasjonal Front i Frankrike, Alternative für Deutschland (AfD) i Tyskland og Frihetspartiet (FPÖ) i Østerrike har alle valfartet til Moskva og inngått samarbeidsavtaler med Putins parti. Marine Le Pens parti har også lånt et millionbeløp i øst.

Christian Tybring-Gjedde, nestleder i Stortingets forsvars- og utenrikskomité og partiets fremste utenrikspolitiske talsmann, mener Vestens straffe- og sanksjonspolitikk er dypt feilaktig og skulle ha ønsket seg det annerledes.

Vi må vite hvilke krefter vi skal støtte.

I Stortingets utenriksdebatt i mars i år brukte Tybring-Gjedde en god del av sin tilmålte tid på å oppfordre til å tenke nytt.

– Vi må vite hvilke krefter vi skal støtte, og hvilke krefter vi vil motarbeide…Vi må ikke kun beskrive og fordømme, men forstå, sa han.

– Det er lite produktivt å fremholde Russland som aggressivt og samtidig insistere på at vi ønsker å normalisere forholdet til landet. Det er heller ikke klokt i enhver sammenheng å snakke om folkerettsbrudd når man ønsker dialog, handel, kulturell utveksling, samarbeid om søk og redning eller om oljevern, sa Tybring-Gjedde.

Han var også opptatt av at Norge må sette en stopper for sanksjonene mot Russland som skyldes den russiske okkupasjonen og anneksjonen av Krim og støtten til opprøret i Øst-Ukraina:

– Før man fatter omfattende utenrikspolitiske vedtak, må man etablere en exit-strategi. Det gjelder sanksjonene overfor Russland, og ikke minst gjelder det Vestens militære engasjementer. Intensjonene er gode, men konsekvensene og varigheten er høyst usikre.

Og så er man veldig opptatt av den såkalte annekteringen av Krim.

Tybring-Gjedde mente «krig mot terror» var for «unyansert» og fryktet at uttrykket skulle forstås som et evig mål. Heller ikke målet om å fremme «demokrati og stabilitet» var særlig vellykket, syntes Frp-eren, som mener Vesten bør gi opp sanksjonene snarest:

– Sanksjonene mot Russland var et raskt vedtak som Vesten i dag sliter med å komme ut av uten å tape ansikt. Vi vet at Russland aldri kommer til å forlate Krim, og vi vet at Vesten har store fordeler ved økonomisk vekst i Russland og gode relasjoner for øvrig. Ikke minst gjelder dette Norge.

 

Hjelpe Putin

Tybring-Gjeddes formuleringer i Stortinget var helt i samsvar med tidligere utsagn. I samtale med Agenda Magasin bekrefter han at det er gjennomtenkte standpunkter fra hans side.

Etter Russlands okkupasjon og overtakelse av Krim i mars 2014 fordømte han de vestlige fordømmelsene. Vesten måtte nå hjelpe Putin å redde ansikt, sa Frp-eren til Klassekampen.

– Jeg reagerer på den kraftige og kategoriske fordømmelsen av Putin.

Til Agenda Magasin sier Tybring-Gjedde:

– Vi lever i en brytningstid. Vi hadde, og har for så vidt, en mulighet til ikke å gjøre Russland til en hovedmotstander eller fiende. Man kan si mye om Donald Trump. Men den ene ideen om å bedre forholdet til Russland, mener jeg var fornuftig. Man ser også i Europa at mange har tatt til orde for det.

 

Såkalt anneksjon

– Og så er man veldig opptatt av den såkalte annekteringen av Krim, eller okkupasjonen, eller hva du vil, og da er det en del ting man må se det i lys av, sier han, og ramser opp Krims historie, oppløsningen av Sovjetunionen, Ukrainas selvstendighet, Russlands militære interesser i Svartehavet og innbyggernes ønsker.

Han mener også det er åpent hvem som er mest truende i Midtøsten.

– Og det vi har sett til nå, er jo ikke et folkeopprør mot Russlands innmarsj i Ukraina. Det aspektet tas helt bort.

– Du sier “den såkalte anneksjonen eller okkupasjonen”. Mener du den er “såkalt”?

– I den grad man ser på historien. Vi må se på forholdene da Krim ble ukrainsk, sier han, og vil ikke gå med på at den lovmessige behandlingen av spørsmålet i Sovjetunionens organer på 1950-tallet også må være bindende for Russland i dag, sier han.

Et annet viktig poeng for ham er at de vestlige sanksjonene mot Russland må ha en ende, og da må Vesten vite hvordan man kommer ut av dem. Det mener han Vesten i dag ikke vet.

 

Forlater aldri Krim

– Man vet også at Russland aldri vil forlate Krim, sier han.

– Jeg antar at de heller vil gå økonomisk til grunne før de velger den løsningen for å tilpasse seg eller akseptere Vestens krav.

Han mener også det er åpent hvem som er mest truende i Midtøsten:

– Man kan jo diskutere om det er (Syrias leder) Bashar al-Assad eller opprørsstyrker som står bak, sier han.

Da mener jeg vi har en dobbeltmoral overfor Russland som er veldig uklok.

Tybring-Gjedde mener det er gammel tenkning fra Den kalde krigens dager som gjør at Vesten utpeker Russland til fiende.

 

Klamrer seg til folkerettsbrudd

– Man har dette folkerettsbruddet som man klamrer seg til, sier han om de vestlige reaksjonene på Russlands invasjon, anneksjon av Krim og intervensjon i Øst-Ukraina.

Han trekker fram USAs innblanding i El Salvador, på Cuba og i Nicaragua under Den kalde krigen.

– Vi kalte ikke det folkerettsbrudd. Det fikk ingen konsekvenser for samarbeidet med USA. Og da mener jeg vi har en dobbeltmoral overfor Russland som er veldig uklok.

– Du sier at Vesten har «klamret seg til» hendelsene i Ukraina. Mener du kritikken og sanksjonene er noe som ikke er rasjonelt begrunnet fra vestlig side?

Det er et spørsmål Tybring-Gjedde ikke svarer direkte på. Han trekker igjen fram de historiske inkonsekvenser fra Den kalde krigen og USA i Latin-Amerika:

– Ukraina har store utfordringer og er et veldig splittet folk. Det så man under opprøret mot den russisk-støttede presidenten. Man ser det i delingen av folket, delingen av landet. Det er også uenighet om grensene er trukket på de riktige steder. Nå kan ikke Russland bestemme det på egen hånd. Men det er inkonsekvensene fra Den kalde krigen da man ikke gjorde noe mot den andre supermakten. Det var bare protester fra venstresiden i Europa. Jeg har fått et mer nyansert syn på historien.

Refleksjonene i Fremskrittspartiet om utenrikspolitikk har vært små.

Han sier han synes det er merkelig at Tysklands forbundskansler Angela Merkel reiser til Moskva for å treffe president Putin mens sanksjonsregimet består, sanksjoner som Tyskland deltar i og utgjør en viktig del av.

– På sikt må man jo finne en vei ut av dette.

Tybring-Gjedde viser til stemningen i NATOs parlamentariske forsamling, der han er medlem, og i EUs interparlamentariske komité, der han er observatør, som går sterkt i retning av å få slutt på sanksjonene.

Er ikke synet hans om reaksjonene på Russlands aggresjon rett og slett ettergivenhetspolitikk?

Det vil han ikke være med på. I stedet mener han Vesten opptrer inkonsekvent og dobbeltmoralsk ved å holde fast på sanksjonene og samtidig forvente at Russland skal kjøpe andre varer fra Vesten som ikke er underlagt sanksjoner.

 

Liten oppslutning?

Lenge kunne det virke som om han var helt alene om sine forsonlige standpunkter overfor Russland, men siden årsskiftet har Carl I. Hagen, Petter N. Myhre og stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Østfold) uttrykt lignende standpunkter. Carl I. Hagen kritiserte for eksempel utenriksminister Børge Brende for å danse etter Obamas pipe.

Tybring-Gjedde tror likevel oppslutningen om hans standpunkter internt er begrenset.

– Refleksjonene i Fremskrittspartiet om utenrikspolitikk har vært små. Man har ikke interessert seg så mye for det. Man har vært opptatt av ting som helse, samferdsel, innvandring, altså det som berører den norske befolkningen direkte, sier han. I tillegg trekker han fram forsvarspolitikk, støtte til NATO og en positiv holdning til USA.

Jeg tror at vi har spilt bort muligheten til å samles og spille på lag med Russland.

Det at det nå skjer så mye i verden at situasjonen må vurderes hele tiden, og at Frp ikke har en vedtatt politikk som ligger fast på alle områder, og at han sitter i forsvars- og utenrikskomiteen, gjør at han er litt friere til å tolke situasjonen og folkemeningen, mener han.

Tybring-Gjedde har bakgrunn i statsvitenskap og internasjonale studier, har tilbrakt mange år i USA, ti år i Forsvarsdepartementet og tre år i NATO.

Små endringer i retning en mer populistisk linje overfor Russland, vil umiddelbart skape rabalder for den blå-blå regjeringskoalisjonen. Både Høyre og utenriksminister Børge Brende personlig har markert at politikken i Ukraina-spørsmålet ligger fast.

 

-Russland ikke udemokratisk

– Jeg så en nyhetsmelding nylig der Putin ifølge en russisk meningsmåling har oppslutning fra 48 prosent, mens 30 prosent var usikre og resten støttet ulike kandidater. Og da har han jo ganske solid forankring i eget folk, sier Tybring-Gjedde når han blir bedt om å kommentere Putins og Russlands rolle mer generelt.

– Jeg tror at vi har spilt bort muligheten til å samles og spille på lag med Russland mot en mye større felles trussel fra islamistisk terror. Russland søker seg mot andre partnere, som Iran, et regime de færreste vil ha noe med å gjøre. Russland er jo ikke et udemokratisk land eller antidemokratisk land, det er ikke et diktatorisk land, men landet presses jo til å bli mindre vestlig, mindre vest-orientert. Og det er jo ikke bare Putins feil, det er vår egen feil også, avslutter han.