Daniel Beilinson
FOTO: Daniel Beilinson

Putin vil ikke feire Oktoberrevolusjonen

Putin vil ikke feire 100-årsmarkeringen av Oktoberrevolusjonen. Mens han fremmer erkekonservative ideer, håper han å forbigå markeringen så stille som mulig.

7. november – 25. oktober etter den russiske kalenderen – er det 100 år siden de russiske bolsjevikene grep makten i Russland i det som alle kommunister og en rekke andre har kalt Oktoberrevolusjonen. Revolusjonen innledet begynnelsen på det som i løpet av få år ble til Sovjetunionen, en statsdannelse som varte til utløpet av 1991 og på mange måter satte sitt preg på hele det 20. århundrets utvikling.

Mange russere har planer om en organisert feiring av staten de mener var det mest rettferdige samfunn på kloden. Men i Russland? Offisielt? Ikke tale om. Putin, som ofte hyller Russlands historie, har lite positivt å si om revolusjonen i 1917.

Uromomenter

«Vi kjenner konsekvensene som disse store uromomentene kan forårsake», sa Putin i talen om nasjonens tilstand i desember 2016. «Uheldigvis gikk landet vårt gjennom mange av disse urolige periodene og deres konsekvenser i det 20. århundret».

Ved en tidligere anledning, der han snakket nedsettende om bolsjevikenes leder Vladimir Lenin, konkluderte den russiske presidenten: «Vi trengte ikke verdensrevolusjonen» (ifølge The New York Times).

Med de få setningene gjorde Putin Lenin til det russiske imperiets ødelegger.

Den liberale tyske avisa Die Zeit gjenga flere detaljer fra Putins tale våren 2016: «Lenins verdensrevolusjon var en temmelig dårlig idé», refererte avisa Putin. Og med opprettelsen av autonome republikker hadde Sovjetunionens grunnlegger «skjøvet en atombombe under bygningen Russland», før alt til slutt fløy i luften.

Med de få setningene gjorde Putin Lenin til det russiske imperiets ødelegger, et imperium Putin og hans krets gjerne vil gjenoppbygge. I desember advarte den russiske presidenten mot forsøk på å politisere 100-årsjubileet:

«Vi kan ikke tillate at splittelser, fiendskap, fornærmelser og fortidens bitterhet blir trukket inn i våre liv i dag», sa han ifølge det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP).

I desember advarte den russiske presidenten mot forsøk på å politisere 100-årsjubileet.

Solzjenitsyn

Et essay av Aleksandr Solzjenitsyn tjente lenge som offisiell forklaring. Ifølge essayet var det den dype mistilliten mellom tsarens hoff og den utdannede eliten, påvirket av tysk innblanding, som forårsaket revolusjonen. Denne framstillingen passer med dagens offisielle forklaring av Russlands situasjon som et rike omringet av vestlige fiender.

I tillegg kommer at det mangler helter i Oktoberrevolusjonen Putin vil sammenligne seg med, særlig ettersom det i november bare er noen måneder igjen til han skal gjenvelges som president for en ny periode: Tsar Nikolas II ble styrtet og var altså svak.

Aleksandr Kerenskij, statsminister i den provisoriske regjeringen fra Februarrevolusjonen, ble også styrtet. Og Lenin sto i spissen for den voldelige revolusjonen og knuste den ortodokse kirken, som nå er en sentral støttespiller for Putin. «Når det gjelder 1917, er det ingenting å bruke som propaganda», sier den russiske journalisten Mikhail Zygar til The New York Times.

«Når det gjelder 1917, er det ingenting å bruke som propaganda»

Ifølge en talsmann for Kreml, Mikhail Sjvydkoj, skyldes mangelen på offisiell feiring at befolkningen fortsatt er for splittet i synet på revolusjonen. Noen mener revolusjonen var Russlands nakkeskudd. Landet sluttet å utvikle seg sammen med Europa. Andre mener Sovjetunionen var deres beste tid. «Enhver offisiell festivitas ville styrke denne splittelsen», sier han til The New York Times.

Andre mener hovedgrunnen er at Putin avskyr selve tanken på revolusjon, for ikke å nevne tanken om at folk skulle danse i Moskvas gater for å minnes den.

Russlands kulturminister Vladimir Medinskij sa i en debatt tidligere i år at revolusjonen understreket farene ved å la liberale politiske krefter styre landet. For de satte alltid egeninteresser foran landets interesser.

«Revolusjonen var en stor forbrytelse».

Metropolitt (erkebiskop) Hilario i den russisk-ortodokse kirken, gikk på samme møte løs på dem som hadde ødelagt den tsaristiske staten i stedet for å søke kompromiss. Patriark Kirill, den russiske kirkens overhode og en nær alliert av Putin, gikk enda lenger. I en preken i Moskva i februar sa han: «Revolusjonen var en stor forbrytelse».

 

Feiring tillatt

Organisasjoner og privatpersoner har likevel fått generell tillatelse til å feire 100-årsjubileet. Det skjedde i form av en fullmakt som Putin utstedte kort tid før årsskiftet. Dermed vil vi trolig få se kommunistpartet marsjere over Den røde plass i Moskva med faner og tusener av tilhengere.

En statlig komité er nedsatt av Putin, men et første møte ble holdt i januar. Lederen, Anatolij Torkunov, avslo å kommentere arbeidet da nyhetsbyrået AP henvendte seg. En liste på komiteens internettside inneholdt 101 planlagte arrangementer for hele året i Russland og i utlandet.

Kommunistpartiet er sterkt marginalisert og svekket.

Kommunistpartiet er sterkt marginalisert og svekket, og verken partiets ledere eller Putin vil vinke fra Kreml-balkongen, slik de pleide i sovjetperioden. Sistnevnte husker med gru de store protestene som opposisjonen gjennomførte i 2011 og 2012. «Fargerevolusjonene» i Russlands naborepublikker, som Ukraina, Georgia og Kirgisistan, betraktes av det offisielle Russland som utenlandske, USA-styrte sammensvergelser som bare hadde som mål å svekke Russland.

Det er likevel en viss frykt for uro ettersom landets økonomi ikke viser tegn til bedring og olje- og gasspriser holder seg lave. Ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA er det observert øvelser der store sikkerhetsstyrker blant annet sprer protesterende pensjonister med vannkanoner.

Organisasjoner og privatpersoner har fått tillatelse til å feire 100-årsjubileet.

Beskytte historien

Det er også på regimets dagsorden å beskytte den russiske historien, slik Putin og hans Forente Russland ser den. På et møte i Det nasjonale sikkerhetsrådet i oktober i fjor, hadde rådet blant annet til behandling en liste med seks historiske epoker og hendelser som måtte beskyttes mot «forfalskninger». Øverst på listen sto dobbeltrevolusjonsåret 1917. Og innlederen var ingen kjent historiker. Han kom fra generalstaben, gjengir DPA fra avisen Kommersant.

Det er også på regimets dagsorden å beskytte den russiske historien.

Byrået forteller for øvrig at det i Russlands nyeste sikkerhetsdoktrine er et eget punkt om betydningen av å forsvare seg mot målrettede angrep på Russlands «historiske grunnlag og patriotiske tradisjoner».

Men å sette sikkerhetsorganene inn for å forsvare «historien» og patriotiske tradisjoner mot nyskapende forskning og kreativitet, debatt og forandring, har sjelden vært vellykket eller ført til framskritt. Det er rart man ikke har innsett det på toppen av det landet som for snart hundre år siden hevdet å ha erobret historien og stå på dens side.

nyhetsbrevet