Vil ha lukt, smak og farge i politiske bøker

– Det er i grunn litt rart, jeg er vant til å være i skyggen av bøkene, og nå skal jeg fronte noe, smiler Gerd Johnsen. Det er gøy, utfordrende og litt nytt.

Johnsen har lang fartstid fra forlagsbransjen. Allerede i studietiden begynte hun å gå gradene.
– Først startet jeg med å jobbe i bokhandel. Det var fantastisk å få oversikt over alle forlagene, og en veldig fin start.

Hun drømmer om sakprosa som også er fengende å lese.

Deretter fikk hun foten innenfor forlaget Cappelen Damm og ble der i 13 år med stadig mer ansvar. Hun forlater nå jobben som seniorredaktør i Spartacus for å ta fatt på oppgaven som redaksjonssjef. Johnsen skal stake ut veien videre og finne profilen for forlaget Res Publica, som i våres slo seg sammen med Agenda Magasin.
– Det å være redaksjonssjef handler om å holde i alle trådene, ideutvikling og sette mål. Hvem skal vi være nå og hvordan skal vi komme dit, sier hun.

Hvilke mål skal forlaget ha?

– Vi må selvfølgelig bygge videre på arbeidet til Res Publica. I ti år har forlaget jobbet med politisk teori og viktige, men smale titler rettet mot fagbevegelsen.
Men Johnsen vil også breie ut arbeidet.
– Forlaget skal fortsatt være en del av en politisk bevegelse, men jeg ønsker å rette det inn mot et mer allment publikum.

Hun drømmer om sakprosa som også er fengende å lese.
– Det er en fanesak for meg; politisk litteratur kan også være litterær.

Hvorfor skal velgerne være enig med dem når de ikke skriver mer engasjerende?

Johnsen liker aller best når det personlige løftes opp på et høyere plan og settes inn i en kontekst som angår mange mennesker. Hun viser til Anne Bitsch sin siste bok som et eksempel på dette.
– Bitsch fletter inn sin egen oppvektshistorie med overgrep, men hun er også forsker med fagkunnskap på feltet. I boka setter hun det inn i en større kontekst. Hva er det med oss som samfunn som ikke tar grep? En slik tilnærming, både på det personlige og overordede plan, kan være nyttig også når det kommer til sykepenger, pleiepenger, ja folks virkelighet. Det sentrale er at det handler om det personlige, men også noe som angår andre.

Flere stemmer

Johnsen ønsker seg gjerne flere stemmer fra fagbevegelsen:
– Jeg vil gjerne lese bøker om en lærers hverdag i Osloskolen eller en sykepleiers dilemma når det kommer til tidspress og nattevakt. Om kvaliteten på sykehus og skole fra de som jobber der. Hvordan arbeidslivet påvirkes av EØS og frihandel, og hvilke konsekvenser «fleksibilietet» får for hverdagen til folk. Dette er blant de historiene vi trenger å få fram.

Hun peker på Vigdis Hjort sin roman Posthornet:

– Det går faktisk an å skrive om postdirektivet på en slik måte at folk har lyst til å lese om det.

Er det andre typer bøker du savner?

– Med Høyre og Frp i posisjon, er det virkelig på tide at de rødgrønne partiene griper pennen fatt og lanserer nye ideer og visjoner fra sin opposisjonstilværelse.

Hun har en utfordring til politikere på venstresiden:
– Hvorfor skal velgerne være enig med dem når de ikke skriver mer engasjerende? For mye handler om å posisjonere seg uten å tørre å utfordre idegrunnlagene.

I tillegg til å tørre å tenke nytt, er Johnsen opptatt av at politikerne må skrive på en måte som gjør det interessant å lese for vanlige folk, som ikke er kjent med livet på Stortinget eller i regjering. Johnsen har tidligere arbeidet med politiske biografier av både Carl I. Hagen og Erna Solberg. Hun trekker særlig fram Carl I. Hagens bok.
– Han hadde mange små fortellinger om livet bak i kulissene. Uavhengig av politisk standpunkt så tilfører det lukt, smak og farge til politikken.

Skal speile kjønn og geografi

Sakprosa har ofte hatt en overvekt av mannlige forfattere.

Er dette noe forlaget ønsker å gjøre noe med?
– Ambisjonene må helt klart være en lik kjønnsmessig fordeling av forfattere. Det krever kanskje at man gjøre en ekstra innsats på samme måte som med kvinnelige kilder i media. Det kan bety noen flere telefoner, noe mer overtalelse. Mest av alt tenker jeg på at det er så mange flinke politikere, forskere og meningsytrere som bør komme til ordet. Forlaget skal speile både kjønn og geografi.

Folk er engasjerte, går på debatter, søker litt dybde og kunnskap.

Det siste er også viktig for bergenseren:

– Det kan ikke bare være Oslo-basert.

Oppsving i kritisk litteratur

Selv om hun ble ansatt for kort tid siden, har hun allerede rukket å være innom bokmessen i Frankfurt for å hente inspirasjon og sjekke ut mulige oversettelsesideer.
– Jeg merker en voldsom oppblomstring av kritisk litteratur om virkeligheten vi lever i. Presidentvalget i USA av Trump, krigen i Syria, og klimakrise har gitt kritisk litteratur et oppsving.

Hva skal til for at forlaget skal nå bredere ut?
– Det handler om å sette politiske tema på dagsorden, som angår folk. Det må ikke bli for abstrakt, og det må være mulig å leve seg inn i litteraturen. Enten det gjelder integrering eller «metoo»- kampanjen. Vi ser jo at engasjementet er der, når det får utløp i riktig form. Folk er engasjerte, går på debatter, søker litt dybde og kunnskap. Det aller viktigste er at det ikke blir moralisme som skal fortelle folk hva de bør lese fordi det er riktig litteratur. Det må heller være slik at man blir overbevist av en ivrig leser om at denne boka, den må du lese fordi den er så bra, sier Gerd Johnsen.

– Den beste

– Jeg er uhyre fornøyd med å ha fått Gerd Johnsen med på laget. Etter min mening er hun en av de beste sakprosaredaktørene i Norge. Vi var også redaktørkolleger i Cappelen Damm for 12 år siden, så jeg vet hvor grundig og systematisk hun jobber med ideer, manus og forfattere. Hun og Halvor Finess Tretvoll, som begynte som redaktør i Res Publica i våres, tilfører forlaget dybde, bredde og brodd, sier forlagssjef Stian Bromark.

(Forlaget Res Publica og Agenda Magasin tilhører begge samme selskap, Agenda Res Publica Media. Ler mer her. )