– Migranter skal ikke behøve å stå med lua i handa

– Vi gujaratiere var alltid vandrere, min egen familie har vandret i tre generasjoner.

Suketu Mehta raser av gårde gjennom egen familiehistorie, fra Gujarat i India, til Kenya, til Storbritannia og til slutt til USA. Fra fattigdom, til koloniadministrasjon, til imperiets hjerte der hans far en dag ble skjelt ut for å ta for mye plass. En fremmed mann synes ikke en inder hadde noe å gjøre i London. Familiehistorien er linsen Mehta ser verden igjennom, og nå har han klart å stille inn fokuset.

– Du vet, vi migranter har ikke kommet for at vi skal betale tilbake noe. Vi kommer som kreditorer. Vi driver inn gjeld. Vi kommer fordi vi ikke har noe valg: Man har gjort vår del av verden ubeboelig, gjennom kolonialisme, krig og nå sist, gjennom klimaendringer, sier han.

 

Kolonialisme og krig

Indisk-amerikanske Sukethu Mehta underviser til vanlig i journalistikk ved Universitetet i New York. Fjorten år etter at han ble nominert for en Pulitzer for boka Maximum City. Bombay lost and found, slapp han i fjor boka Dette landet er også vårt. En innvandrers manifest til gode omtaler i amerikanske medier.

Alt i første kapittel skriver han at boka er skrevet i sorg og raseri over valget av Donald Trump som president i USA. Deretter legger han ut på en reise, langs grensen mellom USA og Mexico, til Europa, og til Nord-Afrika. Samt til fødelandet India.

Om det ikke går rasende, så går det fort i svingene også når forfatteren på sitt Oslo-besøk denne uka legger fram sitt historiske resonnement om hvorfor folk fra den fattige delen av verden har rett på å migrere til den rikere delen av verden.

Det er ingen grunn til å skjønnmale kolonialismen. Det var brutalt, det var avskyelig

Det er historien om hvordan vesten ble rik på bekostning av resten, han forteller. Og om hvordan brutaliteten i dette utløste kriger og kriser som fortsatt herjer deler av planeten.

Metha avviser det han mener er en tendens til å skjønnmale kolonialismen hos enkelte historikere, og minner om at for de koloniserte så var kolonitiden svært brutal.

– Det er ingen grunn til å skjønnmale kolonialismen. Se på hungersnøden i Bengal i 1943: Tre millioner døde fordi Storbritannia bestemte seg for å omdirigere skip. Det var brutalt, det var avskyelig, sier Mehta om historien som satte fart på Indias, og så Bangaldesh’ uavhengighet.

 

Norge har også et ansvar

Forfatteren haster så videre til klimaendringene. Han snakker om hvordan de rike landene dro ifra, fyrt opp på kull og etter hvert olje. Nettopp disse energiformene er det som skaper klimaendringene som nå vil gjøre store områder ubeboelige og sende nye millioner på vandring.

– Det var ikke den fattige delen av verden som varmet opp kloden, men det er den som i stor grad rammes først. I Nord-India har de akkurat hatt en ekstremt het sommer, med titusenvis av døde. Dette vil skje igjen, og gjøre områder ubeboelige. Langs kysten vil havet stige, mens utsatt bebyggelse rammes av storm. Millioner bare i India vil måtte flytte på seg, sier han.

Kort sagt ser Mehta på migrasjon som en form for skade-erstatning som de rike landene vil måtte betale for århundrer med utbytting og ødeleggelse av natur og klima i andre deler av verden.

Dere har et ansvar. Og enten dere tror dere er ansvarlige for dette eller ei, så vil jo folk komme. 

– Men Norge da? Rett nok deltok også vi i den transatlantiske slavehandelen sammen med Danmark, men noen stor kolonimakt var vi jo ikke. Nordmenn vil vel si at de ikke kan være ansvarlig for dette?

– Dere lever jo av olje, dere har jo tjent på klimautslippene, har dere ikke? Og dere har store selskap som tjener gode penger i utviklingsland, som forurenser og henter ut rikdommer. Dere har også deltatt i kriger i Midtøsten, Nord-Afrika og i Afghanistan. Dere har et ansvar. Og enten dere tror dere er ansvarlige for dette eller ei, så vil jo folk komme.

 

Lader kanonene mot høyrepopulismen

Mens første og andre del av Mehtas bok tar for seg historiske årsaker til migrasjon, fokuserer tredje del på det forfatteren kaller en falsk fortelling om migranter. Om han var rasende på de foregående sidene, er det nå kanonene virkelig lades. Vi må ta et oppgjør med frykten som er blitt nøye dyrket fram og gjødslet av høyrepopulister på begge sider av Atlanteren, mener han.

– Finanskrisa i 2008 var begynnelsen: Arbeidsplasser forsvant, og folk så at pensjonene deres ble tatt fra dem. I gamle dager ville bøndene gått etter de rike med høygafler, men ikke denne gangen. Man fikk istedenfor en allianse mellom mobben og kapitalen. Migrantene ble syndebukkene man satte etter.

Det jeg forsøker med denne boken er å gi ammunisjon til de som vet at migrasjon kan være en god ting.

Mehta mener populismen alt har gjort mye skade. Blant dem som stemte for Brexit, for eksempel, oppga 56 prosent at de gjorde det fordi de ønsket å begrense migrasjon. Når populistenes fremmedfrykt blir politikk, slik tilfellet er i USA og Storbritannia, eller Ungarn for den saks skyld, så blir samfunn mindre åpne og mindre tolerante, og det vil også på sikt ramme økonomien. Heterogene stater har det med å stagnere mener Mehta.

– Vi ser jo tendensen over hele Europa, fokuset er på å holde folk ute, men hva med hele resten av verden? Den kan jo ikke stenges ute, den forsvinner jo ikke, og vi forsvinner jo ikke. Globale problemer trenger globale løsninger, påpeker han.

 

Vi trenger nye fortellinger

– Du er ikke redd for at du, slik du argumenterer – om historisk ansvar, om skyld og skam – skremmer bort dem som kanskje burde høre etter?

– Altså. Det jeg forsøker med denne boken er å gi ammunisjon til de som vet at migrasjon kan være en god ting. Vi trenger en ny type fortellinger, og det forsøker jeg å bidra med. Frykten for migranter er langt farligere enn migrantene. Det er fortellingen om migrasjon som farlig som må tilbakevises. Du vet, folk tror ofte at innvandrerne er en langt større del av befolkningen enn den er. De tror virkelig at migranter er en trussel. Dette må vi motbevise, sier han.

Det er en kamp om fortellinger dette. Og vi må avsløre og endre dem.

Her har jo også journalister, som de Mehta selv underviser i New York, en rolle å fylle, for god journalistikk kan få fram fortellingene som populistene ikke vil at man skal høre: Nettopp slike fortellinger som hans egen bok er full av.

– Det er en grunn til at høyrepopulistene, fra Rodrigo Duterte på Filippinene, til Recep Erdogan i Tyrkia og Donald Trump i USA angriper journalister. De er redd oss, de er redd for at historiene deres, de falske fortellingene, skal avsløres. De går rett på Facebook eller Twitter i et forsøk på å omgå journalister. Det er en kamp om fortellinger dette. Og vi må avsløre og endre dem, avslutter han.

 

Boken «Dette landet er også vårt» blir utgitt på forlaget Res Publica, som er del av samme selskap som Agenda Magasin. Les mer her.