– Syse, Willoch, Lønning og Førde er de fire store

Nikolai Astrup vet fortsatt ikke hva han skal bli når han blir stor.

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– Jeg var tidlig politisk interessert, men partipolitisk aktiv ble jeg først etter studietiden. Da var det særlig tre områder jeg engasjerte meg i. Det ene var ruspolitikken – jeg har alltid ment at et samfunn bør vurderes ut fra hvordan vi tar vare på dem som trenger vår felles hjelp aller mest. Allerede i 2003 foreslo jeg forsøk med heroinassistert behandling for de aller tyngste misbrukerne. Det er bra at regjeringen prioriterer pasienter som sliter med rus og psykiske lidelser, og at ventetidene for behandling er kraftig redusert de siste årene.

Et annet område jeg har hatt et stort engasjement for, er miljøpolitikken. Det har jeg hatt gleden av å jobbe med i mange år, både da jeg jobbet for byrådet i Oslo og som stortingsrepresentant. Og sist, men ikke minst, kom jeg inn i politikken med et sterkt engasjement for internasjonal og europeisk politikk. Jeg studerte internasjonal politikk før jeg ble partipolitisk aktiv, og jobbet også en kort periode for WHO, der jeg evaluerte FNs bistandsinitiativer i Afrika på 1990-tallet.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Det er heldigvis mange flinke, engasjerte og dedikerte folk i norsk politikk. Hvis jeg skal trekke frem én person, velger jeg Bård Vegar Solhjell. Han er en klok person som evner å se det litt større bildet. Sånn sett er det synd at han har valgt å trekke seg.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At det er for liten plass til nyanser og større perspektiver.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– Jeg forsøker å tilpasse mine anbefalinger til hva jeg tror den jeg snakker med vil ha glede av. Til historieinteresserte anbefaler jeg for tiden Montefiores biografi om Potemkin, som er underholdende, interessant og velskrevet. I avdelingen for skjønnlitteratur er det flere kandidater, for eksempel Camus’ «Den fremmede» og de fem første bindene av Knausgårds «Min kamp».

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– Det må være boken om hvordan Høyre vant valget i 2017.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– Ser vi i bakspeilet tror jeg Syse, Willoch, Lønning og Førde vil bli stående som retorikkens fire store bautaer i fremtidens historiebøker. Blant dagens aktive politikere er det mange flinke retorikere, som for eksempel Henrik Asheim.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?
– Like viktig som hvor mye penger vi bruker, er hvilke resultater vi oppnår for hver krone vi bruker. Her skjer det veldig mye spennende for tiden. Veiselskapet Nye Veier AS ligger for eksempel an til å spare 30 milliarder kroner når de nå er i gang med å bygge 530 kilometer med hovedsakelig firefelts motorvei. Vi trenger mer av denne typen nyvinninger i offentlig sektor. Altfor ofte handler den politiske debatten om hvor mye penger vi skal kaste på et problem, og ikke om hvordan vi løser problemet slik at folk får en bedre hverdag med bedre tjenester.

 

nyhetsbrevet

 

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– Det er ganske mange medier jeg klarer meg veldig godt uten, men i min jobb må jeg gjennom alle nesten hver dag.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– Jeg synes «Suits» var en veldig bra Netflix-serie. De første sesongene av «House of Cards» var også veldig bra, men jeg falt litt av lasset da virkeligheten innhentet fiksjonen etter valget av Trump. Men for dem som enda ikke har sett den, så er det verdt å nevne at den originale engelsken versjonen av «House of Cards» ikke står tilbake for den amerikanske versjonen.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– For å si det sånn: Ingen av triksene mine er spesielt gode. Så her er jeg åpen for forslag fra noen som lykkes med dette.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Til å søke jobb. Parallelt med det ville jeg ha forsøkt å lære meg noe nytt som var interessant og som kunne gjøre veien tilbake til arbeidslivet kortere.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Når det gjelder politiske saker, blir de fleste saker mer kompliserte jo mer man setter seg inn i dem. På det personlige plan har jeg, helt siden jeg fikk min første ordentlige jobb for 17 år siden, tenkt på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg har fortsatt ikke konkludert i det spørsmålet, men det gjelder å glede seg over det man gjør underveis.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– Opprør er vel kanskje å ta litt hardt i, men flokkmentaliteten i kommentariatet står ganske sterkt.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Jobb hardt, og ikke la deg begrense av andres forventninger til hva du bør bruke livet ditt på. Tenk utenfor boksen. Vær kreativ. Ikke gi opp.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– Man kunne for eksempel la seg inspirere av Thomas Jefferson: «We hold these truths to be self-evident: That all men are created equal; that they are endowed with certain unalienable rights; that among these are life, liberty, and the pursuit of happiness.»

 

nyhetsbrevet