– Syria er ødelagt for alltid

Libya, 2011: De kaster granater og skyter inn i bygningen hvor fangene ligger. De overlevende blir brent levende.

Inne i leiren til Muammar Gadafis lojale 32. brigade står NRKs utsendte og ser inn i skuret på dem som ligger der inne. På gårdsplassen utenfor går han forbi tomme graver og en del råtne lik, slengt rundt på bakken. Det virker som at ingen har giddet å ta seg bryet med å legge dem ned i hullene. Brigaden er rømt, og Gadafi har falt i disse oktoberdagene i 2011.

Omtrent 50 mennesker ødelagt av flammene. En sort masse med forbrent kjøtt. Ribbein som stikker opp overalt og hodeskallene på bakken ser ekstra hvite ut, der de ligger i den sorte massen.

Han tar et skritt inn over dørterskelen, inn til de forbrente. Så brekker han seg.

 

Total ødeleggelse

Oslo, juli 2016: Falkenberg Mikkelsen kommer til Oslo. Han har kommet hjem etter fem års tjeneste som utenrikskorrespondent i Midtøsten. Libya, Syria, Tyrkia, Isreal, Palestina, Egypt, Gulfen og Irak. Alle store hendelser har han holdt et øye med. De siste årene har det vært mye å gjøre for NRK-journalisten.  

I kassen han pakket med seg fra Kairo ligger et videokamera og et libysk flagg kjøpt i Benghazi. Han ser tilbake på harde og hektiske år med en nyhetspuls som slo 24 timer i døgnet.

Med «PRESS» trykket i hvit skrift på brystet på den skuddsikre vesten sin, har han introdusert oss for ruinene, terroren og tapene i regionen.

Kairo, juni 2016: Han har ikke med seg vesten når vi møter ham i det grønne, frodige nabolaget Maadii i den sørlige delen av Kairo. Den høye mannen med det tette skjegget, nå i hvit t-skjorte, kommer ut av kafeen og bort til bordet vårt med en nypresset appelsinjuice. Han setter seg ned med lange ben som stikker langt ut under bordet.

Syria er en viktig del av meg.

Han var i Syria og intervjuet informasjonsministeren til Assad i mars. Det er ikke noen big deal. Han er der jevnlig, og finner i dag lett frem på gjemte traktorveier som kan hjelp deg opp fra Homs, opp mot IS-kontrollerte Raqqa, inn mellom åsene og inn i Aleppo. Det er en skjult vei brukt av smuglere og journalister for å ta seg forbi fronten.

Han har kjent landet lenge, så da slagene i Syria begynte, skjønte han at det ville bli stygt og vanskelig.

– Men at det skulle bli så ille. Vare så lenge. At vi skulle få en slik flyktningstrøm! Det at landet skulle totalt ødelegges. Den dimensjonen hadde jeg aldri sett for meg. Det var jeg ikke forberedt på, sier Falkenberg Mikkelsen.

 

På gamle studiestier

Han studerte arabisk i Damaskus i 2006, og har også bodd flere ganger i Syria før krigen brøt ut. Han er en del av de som kjente gamle Syria, med alle sine borger fra middelalderen, stolte markeder og byer som er blant verdens eldste.

Du må snakke med mange som har dyppet hendene sine dypt i blod.

Nå rapporterer Syrian Center for Policy Research at omtrent 470 000  syrere er drept og over én million skadet. Nesten samtlige av UNESCOs verneverdige bygg i landet er skadet.

– Hvordan har krigen påvirket deg personlig?

– Selvfølgelig sterkt. Syria er en viktig del av meg. Jeg har tilbrakt mye tid der. Det å se et samfunn gå så til de grader i oppløsning. Det å følge et land som fungerte relativt godt, ende i ruin. Uavhengig av meg som person, er det en tragedie, sier Mikkelsen, og følger opp:

– Samtidig er det helt absurd å komme til Damaskus. Der kan jeg gå i mine gamle studentveier. De finnes fortsatt, og står slik som de alltid har gjort. Der er krigen ganske usynlig. Der kan en fortsatt late som…

– Men selvfølgelig. Syria er ødelagt for alltid.

Korrespondenten

For Falkenberg Mikkelsen er det viktig at folk skjønner at alt ikke er sunni versus sjia. Alt er ikke religion der nede. Det er også andre politiske krefter som til tider er viktigere. Han ønsker at vi skal klare å se forbi alle båsene og de enkle forklaringene.

– Jeg skjønner at det er vanskelig å følge med. Det er vanskelig for folk her nede også, sier han.

– Må man være pragmatisk i jobben?

– Ja. Du må snakke med mange som har dyppet hendene sine dypt i blod. Det gjør du på begge sidene av en konflikt. Det betyr ikke at alle sider er moralsk likeverdige i en konflikt, men en må kunne forholde seg til de kreftene som er i spill. Man snakker aldri absolutte størrelser, om godt og ondt.

Jeg mener den fremste journalistikken vi kan gjøre er å være tilstede i felten.

– Du skal forstå hvorfor en stor del av Syrias befolkning fortsatt støtter myndighetene, og så må du gå inn og skjønne hvorfor så mange mennesker flykter fra disse menneskene. Det må gjøres med en god dose empati.

– Empati?

– Journalistikk uten empati blir kjedelig. Det må ligge i bunn hver gang du møter menneskene der ute.

En helt annen jobb

Noe av det som fester seg ved Falkenberg Mikkelsens journalistikk, er grundighet. Evnen til å ta seg tid til å forstå hva som skjer. Da han skulle inn for å dekke invasjonen av Irak i 2003, tok han like gjerne omveien innom Iran og Syria. Han hadde ikke behov for å hoppe rett inn i krigens kjerne. Han måtte skjønne mer av regionen og menneskene før han var fornøyd. Kanskje det også er et uttrykk for den empatien han snakker om.

Nå når korrespondentjobben er ferdig, skal han inn i utenriksavdelingen på Marienlyst i Oslo.

– Det blir en helt annen jobb. Jeg mener den fremste journalistikken vi kan gjøre er å være tilstede i felten. Man må være tilstede for å skjønne hva som skjer. Det må være fundamentet. For NRK ligger det i korrespondentene. Tilstedeværelse, tilstedeværelse, tilstedeværelse.

 

Amerikanerenes tilstedeværelse

I disse dager marker vi 15 år siden World Trade Center-angrepet 11. september, da omtrent 3000 mennesker mistet livet i New York. Krigen mot terror ble født. Krigen, som over de neste 15 årene ville koste amerikanerne 13 000 milliarder kroner, og som startet med invasjonen av Irak i 2003. Etter invasjonen har omtrent 186 000 sivile lidd en voldelig død i Irak, ifølge den anerkjente databasen «The Iraq Body Count».

– Du sa en gang at du ville prøve å forstå hva det betydde at amerikanerene står i Babylon. Fant du ut det?

– Det ligger alltid en historisk dimensjon i tilstedeværelse fra fremmede soldater. Det går en rød tråd fra invasjonen i Irak 2003 til alt som skjer nå. Drivkreftene ble sluppet løs av den invasjonen. Det er for meg et startpunkt.

Vi lever i en ny verden som har blitt mye mer krevende.

Årene etter invasjonen var Falkenberg Mikkelsen en god del i Irak. Han har brukt mye tid med soldatene og jobbet lenge med reformene de forsøkte å gjennomføre i det fremmede landet.

– Det å være tett på de amerikanske soldatene i hjertet av vår aller eldste sivilisasjon, som okkupasjonssoldater, har en verdi for historiebøkene som kanskje glipper litt unna for oss  i disse dager.

Fjernt

– Norge er jo veldig langt fra dette området på flere måter?

– Ja, det er det. Mentalt er det også langt vekk. Men vi ser at om en virkelig må, så kan du faktisk gå fra Syria til Europa, sier han.

Han tegner et liksom-kart av flyktningruten med fingeren sin på bordplaten på kafeen i Kairo.

– Det stiller krav til politikere, journalister og vanlige borgere. Vi lever i en ny verden som har blitt mye mer krevende.

– Blir det noen gang mulig for flyktningene å kunne dra hjem til et Syria, slik landet en gang var?

– Nei. Det tror jeg ikke.

(Intervjuet har tidligere stått på trykk i Studvest.)