Begynnelsen på en tale gir deg noen «magiske øyeblikk» med full oppmerksomhet. De bør brukes godt.
Nylig leste jeg en bok om praktisk retorikk der forfatteren hevdet at begynnelsen på en tale eller et foredrag ikke var særlig viktig, fordi «publikum uansett sitter der og har ikke annet å gjøre enn å lytte».
Om det har stemt noen gang, stemmer det i hvert fall ikke i dagens virkelighet.
Ved å stille et spørsmål får du lytterne med deg med en gang.
Alternativ underholdning er aldri mer enn et mobilsveip unna, og konkurransen om oppmerksomheten beinhard.
Du har få noen sekunder til å fange og få med deg lytterne. Glipper det der, skal det mye til å hente folk inn igjen.
Å komme ut rett fra starten avgjør om de følger deg fram til slutten.
Gode begynnelser
En start skal fange oppmerksomheten, vekke interesse og skape nysgjerrighet som gjør at lytterne ønsker å få høre resten av det du har på hjertet. Tre velprøvde metoder for en start som fenger er:
1. Still spørsmål
Ved å stille et spørsmål får du lytterne med deg med en gang, fordi de blir opptatt av svaret. En slik vri kan løses på flere måter:
Still et spørsmål du svarer på selv, foreslå en håndsopprekning eller be folk komme med svar. Det er viktig at spørsmålene er så enkle at de inviterer til engasjement.
Spør gjerne om noe alle kan svare på. Snakker du om klima, spør du om hvor mange som reiste kollektivt til konferansen. Er temaet ledelse, spør om hvilken egenskap som er viktigst hos en leder. Skal du snakke om å holde taler, ber du alle som har vært nervøse for å snakke offentlig noen gang, om å rekke opp hånda.
Da er de med deg, og du er i gang.
2. Fortell en historie
En historie gjør at du kan røre ved både hode og hjerte – eller fornuft og følelser – samtidig.
Vi tar inn historiene på en annen måte enn tabellene. Det øker sjansen for å nå fram med det du har å si. Hvis de som har snakket før deg har holdt rene faktaforedrag, gjør også historiefortelling at du skiller deg positivt ut.
Les mer om bruk av historier her.
Si noe overraskende
Som lyttere reagerer vi sterkere på det som er uventet, og blir derfor mer oppmerksomme. Du kan velge å overraske både i innhold og form.
Tro aldri at du har lytterne tilgjengelig bare fordi de er i rommet.
Om du ikke er kjent som en diktlesertype, kan en poetisk start være en vri. Lån et kraftfullt sitat og la det henge litt i luften før du oppklarer at dette ikke er ditt utsagn.
Finn fram en overraskende opplysning, eller bruk statistikk kreativt for å vekke interesse for budskapet som kommer.
Bruk øyeblikket
Tro aldri at du har lytterne tilgjengelig bare fordi de er i rommet. Det er et godt utgangspunkt, men du må gjøre deg fortjent til deres oppmerksomhet og tid.
Du har noen sekunder i begynnelsen der du får oppmerksomheten lett. Dette øyeblikket må brukes effektivt.
Ta ordet, og ta rommet.
Jeg la rett og slett bort den omtalte boken om retorikk før jeg var ferdig. Den tok nemlig også sterkt til orde for å framstå med stor ydmykhet av typen «jeg er ingen taler» og gjerne litt klønete atferd i begynnelsen, som å miste kulepennen din på gulvet.
Det er et usedvanlig dårlig råd.
Når du står foran en forsamling, er det deres tid du bruker av. De fortjener at du stiller godt forberedt og framstår som du både vet hva du snakker om og hva du gjør der framme ved talerstolen.
Så jobb med å lage en start som gjør at lytterne mener at du fortjener deres tid resten av den tilmålte taletiden. Ta ordet, og ta rommet.
(Denne teksten ble først publisert på Mina Gerhardsens blogg om å skrive taler.)
Kommentarer