Barnas siviliserte bønnerop

«Blackrock, Coca cola, Microsoft …» Lista er lang over selskaper som produserer varer på okkupert palestinsk jord eller i Israel.

Han som lister opp selskapene, er ikke en voksen politiker, men en norsk-palestinsk gutt som er på tampen av barndom og starten av tenårene. Han er ennå ikke i stemmeskiftet, men stemmen hans bærer over hele Grønland i Oslo. Han står med mikrofon koblet til en høyttaler som er nesten like stor som han, med det palestinske flagget hengende som en kappe rundt seg, og instruerer noen tusen mennesker. De har samlet seg for å gå mot Stortinget og kreve rettferdighet for sine palestinske brødre og søstre.

Vesten står stille og ser på at det vi kaller «Midtøstens eneste demokrati» tar livet av sivilisasjon.

Det er unge norsk-palestinere selv som har regien på demonstrasjonen. Den unge gutten ber oss gå bak politihestene, og opptre sivilisert.

Da jeg var på hans alder, var jeg mer opptatt av hvem som var best av David Beckham og Steve McManaman enn jeg var av boikott av internasjonale selskaper. Men jeg visste hvem Yitzhak Rabin og Yasir Arafat var – for vi unge kunne også akkurat da vi var på hans alder, lese om han ene mannen i dress og han andre i militæruniform og skjerf på hodet, som tok hverandre i hånda og avtalte fred sammen.

Men ingen Yitzhak Rabin eller Yasir Arafat er der for han som står med mikrofonen nå – det er de unge som må ta ansvar selv.

Beskjedene som han roper gjennom mikrofon, og vi gjentar, er krystallklare: «Israel har blod på henda, steng ambassaden». «La barna leve», «la barna lese», «la barna sove». «One, two, three, four – occupation no more!».

Andre leser også: Gaza er ikke en «humanitær krise».

Unge norsk-palestinere og andre unge av arabisk og afrikansk opprinnelse er i et soleklart flertall denne fredagskvelden hvor vi marsjerer halvveis taktfast fra Grønlands torg til Løvebakken. Flere kaster seg med i toget når vi passerer Oslo S, Grensen og oppover Karl Johan. Butikkansatte går ut av butikkene og heier og roper. Mer sivilisert kan det ikke bli.

500 mil sørøst for hvor dette siviliserte foregår, pågår det helt motsatte. Spedbarn kveles sakte og pinefullt fordi sykehus nektes drivstoff til nødaggregater som gir strøm til kuvøser. Foreldre finner barna sine i syv og åtte biter etter detonerte bomber.

Alle er de like for ljåen, eller «children of the light», som Netanyahu kalte sin egen hær.

Seksåringer som skulle vært på skolen og lært bokstaver, ligger på bårer med 17 splinter i ryggen og 22 i hodet. Tre år gamle jenter og gutter leter etter foreldrene sine. Hele familier blir utslettet.

Bombene og kulene til Israeli Defence Force ser ikke forskjell på spedbarn i kuvøse, FN-ansatte, journalister og Hamas-soldater. Alle er de like for ljåen, eller «children of the light», som Netanyahu kalte sin egen hær.

Fortell meg aldri igjen at det er Vesten som driver med sivilisasjon, fordi alle bilder jeg får se fra Gaza er reneste barbari og terror. En massakre. Vesten står stille og ser på at det vi kaller «Midtøstens eneste demokrati» tar livet av sivilisasjon.

Den unge gutten fortsetter å sende beskjeder til regjeringen når vi kommer fram til Stortinget. «Jonas hør! Barn i Gaza dør!», «Netanyahu terrorist», «boikott Israel» og «steng ambassaden».

Jeg roper med. Selv på det siste, selv om jeg ikke er helt enig. Men her og nå føles det riktig å rope det man får beskjed fra barna om å rope.

Det er ikke slik at de vestlige lederne gjenspeiler befolkningen sin.

Å stenge den israelske ambassaden i Norge er problematisk av flere grunner. Ikke bare har vi ingen kutyme for å gjøre det – vi stengte heller ikke den russiske ambassaden da Russland invaderte Ukraina – men det gir også ekle assosiasjoner til jøder på flukt, og jødeparagrafen.

Derimot kan vi skjerpe boikotten av israelske varer, og vi kan kreve at våre venner i Norden skjerper seg kraftig i sine uttalelser. Vi kan vedta egne sanksjoner mot Israel som vi har gjort mot Russland. Vi kan utestenge Israel fra idrett og andre arrangementer, selv om vi også vet at den norske regjeringen har opptrådt radikalt i uttalelsene sine om Israel og Gaza, i forhold til andre vestlige ledere.

Les også: Israel angripes ikke fordi de er jøder. Men fordi de er okkupanter.

Det er ikke slik at de vestlige lederne gjenspeiler befolkningen sin. Det demonstreres nemlig for palestinerne i mange vestlige land, hvor lederne selv er tilbakeholdende med å kritisere den israelske regjeringen. I USA demonstrerer mange amerikanske jøder mot okkupasjonen.

Men det er også opprør i Israel. Lørdag protesterte mange israelere med israelske flagg utenfor Netanyahus hjem i Jerusalem, og krevde fengselsstraff for lederen. Samtidig viste en meningsmåling at mer enn tre av fire israelere mener Netanyahu bør trekke seg.

Jeg håper derimot den unge gutten som gikk fra Grønlands torg til Løvebakken blir hørt av Jonas, som han kalte statsministeren vår.

De vil trolig ikke bli hørt av sin leder – Netanyahu virker ikke å lytte til andre enn sine nærmeste i statsapparatet.

Jeg håper derimot den unge gutten som gikk fra Grønlands torg til Løvebakken blir hørt av Jonas, som han kalte statsministeren vår. Jonas har vist at han tør i utenrikspolitikken. Om de unge skal fortsette å opptre siviliserte mens de ser søskenbarna dø på direktesendinger på Instagram, må de nesten kunne be om enda litt mer fra Jonas.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 7. november 2023.