Betydningen av PISA

PISA er et internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker 15-åringers kompetanser i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen har skapt mye debatt og fått stor mediedekning, ikke bare når resultatene fra PISA er hovedsaken, men også når andre prøver og undersøkelser i skolen er et tema.

Så langt har det har vært tverrpolitisk enighet om at Norge skal delta i PISA, men i den senere tid er det noen som har tatt til orde for at Norge bør trekke seg fra undersøkelsen.

Undersøkelsen er ikke en kunnskapstest.

Når dette spørsmålet vurderes, er det viktig å huske på at PISA har gitt oss solid kunnskap om norsk skole, og en eventuell beslutning om å trekke Norge ut, vil bety at vi forkaster et datagrunnlag som gir oss mulighet til å følge utviklingen over tid. PISA måler selvsagt ikke alt i norsk skole, men det som måles er relevant og sentralt og samsvarer i høy grad med norske læreplaner.

Og i likhet med all annen forskning, er det viktig at resultatene brukes riktig.

Hva måler undersøkelsen?

De tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag som inngår i PISA-undersøkelsen, er valgt ut fordi de er sentrale i alle land og fordi de lar seg måle på tvers av land. Undersøkelsen er ikke en kunnskapstest, men måler elevers evne til å bruke sine kunnskaper og erfaringer i lesing, matematikk og naturfag.

Oppgavene er utformet slik at elevene må finne fram til relevant informasjon, de må forstå og tolke, reflektere og vurdere, tenke kritisk, analysere og resonnere. Noen oppgaver krever at elevene må trekke konklusjoner og argumentere for eller mot ulike påstander som gis. Elevene må med andre ord bruke den kunnskapen de har til å svare på oppgaver som tar utgangspunkt i hverdagsnære kontekster.

Fra media kan vi få inntrykk av at PISA er en langt mer omfattende undersøkelse enn hva som er tilfelle.

Undersøkelsen måler ikke bare faglige prestasjoner. Ved hjelp av spørreskjema til elever og skoleledere, gir undersøkelsen også annen informasjon om blant annet elevers holdninger og deres oppfatning av undervisning og læringsmiljø. Resultater fra disse spørreskjemaene kan sees i sammenheng med prestasjoner, men gir også mye viktig informasjon i seg selv.

En viktig side ved PISA er at undersøkelsen gir mulighet for å analysere om norske elevers faglige prestasjoner endrer seg over tid. Dette er mulig fordi noen av oppgavene ikke blir offentliggjort, men blir brukt om igjen i de ulike undersøkelsene. Eksamenskarakterer kan for eksempel ikke brukes til slike trendanalyser.

På eksamen blir det gitt nye oppgaver hvert år, og dermed kan man ikke med sikkerhet avgjøre om det er vanskegraden på prøven eller nivået til elevene som har endret seg fra et år til det neste.

Hvor ofte gjennomføres undersøkelsen og hvem deltar?

PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og ble gjennomført for første gang i 2000. Lesing, matematikk og naturfag er med hver gang, men ett av fagområdene blir mer vektlagt ved at det er flere faglige oppgaver og flere spørsmål knyttet til dette området i spørreskjemaet til elevene. Lesing er hovedområde i undersøkelsen som gjennomføres i 80 land denne våren.

Et kjennetegn ved norsk skole som har kommer fram av analysene i PISA-undersøkelsen, er at vi i Norge gir elevene likere muligheter for å lykkes i skolen enn i de fleste andre land.

Fra media kan vi få inntrykk av at PISA er en langt mer omfattende undersøkelse enn hva som er tilfelle, både med tanke på hvor ofte den gjennomføres og antall elever som deltar. Undersøkelsen gjennomføres bare hvert tredje år, og hver gang er det et utvalg på i underkant av 5.500 norske elever som er med. De aller fleste av disse elevene går på 10. trinn.

Det vil si at svært få, omtrent tre prosent, opplever å være med på en PISA-undersøkelse i løpet av sin skoletid. Utvalget er likevel stort nok til å kunne gi relevant og nyttig informasjon om norske 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

Hva har resultatene fortalt oss om norsk skole?

I dette innlegget er det mulig bare å trekke fram noen få funn. Det er skrevet omfattende nasjonale rapporter etter hver gjennomføring, og disse rapportene er tilgjengelige på pisa.no.

Like muligheter

Et kjennetegn ved norsk skole som har kommer fram av analysene i PISA-undersøkelsen, er at vi i Norge gir elevene likere muligheter for å lykkes i skolen enn i de fleste andre land. Selv om hjemmebakgrunn betyr mye også i Norge, betyr den mindre for prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag enn i mange andre land.

Et viktig mål i PISA er som nevnt, å studere endringer over tid.

Videre ser vi at Norge, sammen med blant annet Finland og Island, er av de landene som har minst variasjon i prestasjoner på tvers av skoler. Det er selvsagt variasjon i hvor godt elever fra ulike skoler presterer også i Norge, men variansen er altså mindre i Norge enn i de fleste andre OECD-land.

Endringer over tid

Et viktig mål i PISA er som nevnt, å studere endringer over tid. De faglige resultatene blir presentert i form av poeng på en standardisert skala. I PISA 2000 ble OECD-gjennomsnittet satt til 500 poeng med et standardavvik på 100. Dette innebærer at to tredjedeler av elevene i OECD presterte mellom 400 og 600 poeng.

Figur 1 viser endringer i norske resultater over tid. Fordi det skal generaliseres fra et utvalg elever til hele den norske populasjonen 15-åringer, er det viktig å ta hensyn til måleusikkerheten for hvert punkt for å se om det er en endring som er signifikant og ikke skyldes måleusikkerhet.

I hovedtrekk kan vi si at de norske PISA-resultatene var fallende fra 2000 til 2006, men at det har vært en klar framgang etter dette. Spesielt stor framgang ser vi i lesing fra 2006 til 2015. Den er på 29 poeng, noe som nesten tilsvarer den forskjellen som utgjøres av et års undervisning.

Flere elever ser for seg et realfagsrelatert yrke

I PISA 2015 var det hovedvekt på naturfag, og elevers vilje og motivasjon for å engasjere seg i naturfaglige temaer er en viktig del av naturfag slik det måles i PISA. Norske elever rapporterer om større interesse for naturvitenskap i PISA 2015 enn hva de gjorde i 2006, da naturfag sist var hovedområde. De er også mer positive til spørsmålene om i hvilken grad de opplever at naturfag er nyttig for dem, og flere ser også for seg et realfaglig yrke enn tidligere.

Læringsmiljø i norsk skole

Det er først og fremst de faglige resultatene som får oppmerksomhet i PISA, men det finnes også mange andre interessante resultater fra undersøkelsen. Ved hjelp av spørreskjema måler PISA for eksempel elevenes holdninger til de tre fagområdene og hvilken oppfatning elevene har av undervisningen og andre forhold ved skolen. Blant annet er det en rekke spørsmål om læringsmiljøet ved skolen, og resultatene viser en positiv utvikling.

De positive resultatene kan tyde på at tiltakene har virket.

Prosentandel norske elever som rapporterer om blant annet bråk og uro, at læreren må vente lenge før elevene roer seg og at elevene ikke hører etter, er i PISA 2015 langt lavere enn i tidligere undersøkelser. Dette er i tråd med annen klasseromsforskning og andre undersøkelser, som for eksempel Elevundersøkelsen.

Det var mye oppmerksomhet rundt disse resultatene spesielt etter PISA 2003 fordi norske elever var av dem som rapporterte om mest bråk og uro i timene, og på mange skoler ble det satt i gang tiltak for å bedre arbeidsmiljøet i timene. De positive resultatene kan tyde på at tiltakene har virket.

For eksempel rapporterte 41 prosent av elevene at de opplevde bråk og uro i de fleste eller alle timene i PISA 2003, mens tilsvarende var 25 prosent i PISA 2015. Videre rapporterer norske elever om høy grad av trivsel på skolen og et godt forhold mellom elev og lærer, og resultatene viser at det er en positiv sammenheng mellom et godt læringsmiljø og prestasjoner.

Fra PISA 2009 og 2012 lærte vi at norske elever leser like godt på skjerm som på papir.

Selv om det er mange positive funn, viser også resultatene noen utfordringer det er viktig å ta tak i. 14 prosent av elevene svarer at de var enige eller svært enige i utsagnet «Jeg føler meg ensom på skolen» mens tilsvarende prosentandel var 7 i 2003. Dette er selvsagt et viktig resultat som må tas på alvor. Men selv om vi har utfordringer, viser det store bildet at vi har et godt læringsmiljø i norsk skole, noe som er godt utgangspunkt for læring.

Hva kan vi lære av PISA?

Lesing og leseopplæring

Av de fagområdene som måles i PISA, er det uten tvil lesing som har fått mest oppmerksomhet i Norge, og det er også på dette området det er satt i gang flest tiltak. Lese­kompetansen som måles i PISA, forutsetter at elevene forstår innholdet i et variert utvalg av tekster. Det vil si at de må kunne finne informasjon, tolke og forstå innholdet og reflektere og vurdere tekstenes form og innhold.

Lesing er en viktig forutsetning for læring, og det er ikke overraskende at elever som har svak lesekompetanse, vil ha problemer med å tilegne seg fagkunnskap, noe som igjen kan være en av grunnene til at mange faller fra i skole og arbeidsliv. Studier fra blant annet Canada som har fulgt elever som deltok i den første PISA-undersøkelsen, viser at en stor andel av de elevene som var på de svakeste nivåene i lesing den gangen, har fått problemer med videre skolegang, utdanning og arbeidsliv.

Resultatene fra den første PISA-undersøkelsen viste at finske elever var blant dem som presterte best.

Etter PISA 2000 var det stor interesse for å finne ut hva som kjennetegnet de landene som hadde gode resultater i lesing. Mange land, deriblant Norge, fikk impulser fra New Zealand som satser systematisk på lesing gjennom hele skoleløpet.

Det er viktig å kunne kombinere ulike kilder i dagens mangfold av tekster, og det å lese på nettet er en nødvendig forutsetning for å kunne delta i samfunnet. PISA-undersøkelsen har i flere omganger undersøkt elevers ferdigheter i nettlesing. Fra PISA 2009 og 2012 lærte vi at norske elever leser like godt på skjerm som på papir, men at mange har store utfordringer med å vurdere kilder kritisk.

Når de selv må lese resultatlista fra nettsøk og bruke flere nettsider som kilder, viser det seg at de færreste 15-åringer greier å skille mellom pålitelig informasjon og informasjon fra useriøse aktører. Flere studier viser også at elevene, på tross av at de bruker mye tid på nettet, ikke har spesielt gode strategier når de tar seg fram på nettet.

Lære av andre land

Resultatene fra den første PISA-undersøkelsen viste at finske elever var blant dem som presterte best. Mange rettet blikket mot det finske skolesystemet for å få kunnskap om hva som lå bak de gode resultatene. Det var spesielt to ting mange merket seg som positive kvaliteter ved den finske skolen. For det første hadde man i Finland klart å beholde læreryrkets høye status.

PISA gir oss mulighet for å se norsk skole i et internasjonalt perspektiv.

Det var høye inntakskrav til lærerutdanningen, og alle lærere hadde mastergrad. For det andre var den finske skolen god til å følge opp elever tidlig, dersom man så at de hang etter i et fag. Ikke bare gjaldt dette de svakt presterende elevene som trengte ekstra oppfølging, men også flinke elever som kanskje hadde vært borte fra skolen en stund og hadde behov for å bli oppdatert på skolearbeidet.

Dette er eksempler på hvilke impulser vi kan få fra andre land. Selv om det ikke er ønskelig å kopiere et skolesystem der elevene presterer godt, vil PISA-undersøkelsen kunne brukes til å se norske resultater i sammenheng med resultater fra andre land det er naturlig å sammenligne med.

Betydningen av PISA

PISA er ikke bare en undersøkelse blant elever og skoler, men det er også et stort internasjonalt forskningsprosjekt som bidrar til økt kompetanse blant fagpersoner i utdanningssektoren. Rammeverkene i PISA gir teoretiske definisjoner av fagområdene og begrunnelser for hvilke kompetanser som er viktige for 15-åringer, og de er utviklet av grupper bestående av internasjonalt anerkjente forskere innen sine felt. Rammeverket i lesing har gitt viktige innspill til utviklingen av lesing som grunnleggende ferdighet i Norge.

I Norge har vi ved å ha deltatt aktivt i dette arbeidet, bygget opp høy kompetanse på flere områder, blant annet det å utvikle oppgaver og vurdere hva som kreves av oppgavene for at de skal måle det de er ment å måle.

Resultatene viser også at vi har for mange elever på de laveste nivåene og for få elever på de høyeste.

PISA gir oss mulighet for å se norsk skole i et internasjonalt perspektiv. Ulike funn kan gi viktige innspill til diskusjoner om norsk skole, men det er viktig å ha god kunnskap om resultatene og de analysene som gjøres, og det er viktig å ha kunnskap om de landene og systemene man ønsker å sammenlikne seg med. Det nytter ikke å kopiere noe fra et annet lands skolesystem til et annet, alle resultater og analyser må settes inn i en nasjonal kontekst.

PISA kan ikke si noe direkte om årsakssammenhenger. Det er derfor nødvendig med videre forskning, og det er allerede satt i gang flere klasseromsstudier for å følge opp interessante funn.  Som nevnt har PISA uten tvil hatt størst betydning for fagområdet lesing, men det er også mange andre funn som har fått oppmerksomhet og som er bekreftet av resultater fra klasseromsstudier.

Blant annet har vi sett at det er viktig med god skole- og klasseromsledelse, støttende lærere, et tydelig fokus på læringsmålet for undervisningen og systematisk oppfølging av elevenes arbeid. Resultatene viser også at vi har for mange elever på de laveste nivåene og for få elever på de høyeste. Det er derfor viktig å gi både svake og sterke elever utfordringer ved å gi oppgaver og spørsmål som bidrar til elevers refleksjon over egen begrepsforståelse.

Mange av disse temaene ville nok fått oppmerksomhet også uten PISA, men PISA gir sammen med annen forskning et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne si noe om det norske skolesystem.