Bør høyrepopulisme møtes med venstrepopulisme?

Vil 2019 bli året hvor populistiske partier vil dominere europeisk politikk?

De neste tolv månedene vil det bli avholdt en rekke viktige valg, både på nasjonalt og europeisk nivå, som gir populister en enestående mulighet til fremgang, og i noen land komme i regjering. Hvordan skal partiene i sentrum-venstre svare på et slik voksende, populistisk opprør?

Inspirasjonen hentet Corbyn fra den belgiske politiske teoretikeren Chantal Mouffe.

I Storbritannia har Labours leder Jeremy Corbyn selv skapt en egen «venstrepopulisme-modell» for å møte den nasjonalistiske og fremmedfiendtlige populismen fra ytre høyre. Ikke overraskende er sosialister og sosialdemokrater fascinert av Corbyns modell, som tross alt løftet Labour med 40 prosent ved det forrige parlamentsvalget.

Inspirasjonen hentet Corbyn fra den belgiske politiske teoretikeren Chantal Mouffe, som i sin siste book For a Left Populism beskriver en ny anti-populistisk strategi for venstresiden. Mouffe leses nøye i kretsen rundt Corbyn, og har også påvirket radikale partier på venstresiden, for eksempel Podemos i Spania.

Kommer Corbyn til å lykkes med sin venstrepopulisme?

Hovedpoenget til Mouffe er at de moderate sosialdemokratiske partiene i Europa har feilet i sin strategi de siste tjue årene. Den tredje veis «taktiske pragmatisme» – å ikke skape fiender, aksept av finansiell kapitalisme og avvisning av ideologi i seg selv – ledet sentrum-venstrepartiene til en politisk fragmentering.

Mouffe argumenterer for at disse partiene har opplevd en særlig nedgang i støtte ved valg blant deres egne kjernevelgere, nemlig den tradisjonelle arbeiderklassen.

Disse velgerne har forsvunnet både til ytre venstre og ytre høyre, med den overbevisning om at sosialdemokratiet ikke lenger står for noe særskilt i ideologisk sammenheng. Konsekvensen for sosialdemokratiske partier i Europa har vært katastrofal. Tyske SPD kommer seg knapt over 25 prosent på målingene.

Det nederlandske arbeiderpartiet har aldri i sin historie hatt lavere oppslutning. I Frankrike har moderat sosialisme nærmest forsvunnet. Dette har, ifølge Mouffe ført til «det populistiske øyeblikket» i Europa.

En motstrategi fra venstresiden, skriver hun videre, må være en som involverer det å skape fiender, og argumenterer for at all politikk dreier seg om å skape motstandere, at folket kjemper mot en fiende, de mektige.

For Labour er det, ifølge Corbyn, kapitalisme generelt, og interesser i finanssektoren spesielt. Labour rolle må være å mobilisere de mange mot de få, men rike, og deres støttespillere i mediene, finansinstitusjonene og det britiske establishmentet.

Tydelige og radikale forslag var det få av.

Kommer Corbyn til å lykkes med sin venstrepopulisme?

Det er ingen tvil om at Labour leverte et godt valgresultat i 2017. Blir det et nyvalg – og det er ikke umulig gitt ustabiliteten rundt Brexit – vil Labour absolutt være et troverdig alternativ. Samtidig er det fortsatt store spørsmål om hvorvidt Corbyns prosjekt kan forene en valgvinnende majoritet.

Labour har et narrativ grunnfestet i venstrepopulismen og appellerer for at de mange skal mobiliseres mot de få. Men så langt mangler dette både konkret politikk og programmer. Ved forrige valg lovte Labour å beskjedent øke inntektsskatten for de som tjener mest, samt å renasjonalisere jernbanen. Tydelige og radikale forslag var det få av.

Selv ikke Labours egen leder virker helt overbevist om at Storbritannia er klar for et «venstrepopulistisk øyeblikk».

Grunnen til denne overraskende moderate tonen er egentlig ganske åpenbar. Forskjellen mellom folket og de mektige fremstilt av venstrepopulismen, er ikke så tydelige som det kan se ut. Labour trenger stemmene til middelklassen, og tydelige angrep på de rike i samfunnet kan virke avskrekkende på noen i denne gruppa. Flertallet av arbeidsstyrken er ikke ansatt i offentlig sektor, men i privat.

Pensjonen til flere millioner arbeidere er avhengig av et velfungerende finansmarked. Så mens Jeremy Corbyn ofte snakker som en radikal populist, er Labours agenda nærmere demokratisk sosialisme eller det tradisjonelle sosialdemokratiet. Selv ikke Labours egen leder virker helt overbevist om at Storbritannia er klar for et «venstrepopulistisk øyeblikk».

(Oversatt fra engelsk av Mathias Slettholm)