Dieselforbud, gule vester og en svensk 16-åring

Fra og med 1. januar 2019 mistet om lag 80.000 tyskere adgangen til å kjøre bil i kjernen av storbyen Stuttgart. Årsaken er et såkalt dieselforbud, vedtatt av den regionale forvaltningsdomstolen. EU-regler fra 2010 slår fast at luften ikke kan inneholde mer enn 40 mikrogram nitrogenoksid per kubikkmeter. I sentrum av den sørtyske byen er verdiene langt høyere enn som så. Derfor må eiere av gamle dieselmotorer la bilen stå inntil videre.

Stuttgart er bare én av ti byer hvor den tyske miljøvernorganisasjonen Deutsche Umwelthilfe (DUH) har klaget på luftkvaliteten, og hvor dieselforbud har blitt vedtatt. I juni trer forbudet i kraft også i deler av Berlin.

I slutten av november 2018 sluttet titusener av franskmenn seg til massedemonstrasjoner mot høyere drivstoffpriser, iført gule vester. Langt ut i januar fortsetter protestene ukentlig. Lørdag 26. januar 2019 møtte over 1200 sinte tyskere opp i Stuttgarts gater, for å demonstrere mot det vedtatte dieselforbudet. Også de i gule vester.

Foreløpig har ikke den tyske regjeringen maktet å fremme sosiale tiltak som sørger for en jevnere fordeling av byrdene.

Misnøyen er stor blant dieselbil-eierne i Tyskland. Forbudene tvinger fattige til å erstatte billige dieselbiler med dyrere kjøretøy. Overgangen viser seg skjebnesvanger for pendlere og andre som er avhengig av bilen i det daglige. For mange er det umulig. Bedre blir det ikke at dieseleierne føler seg snytt etter den store dieselskandalen i 2015, hvor det ble avslørt at gigantselskapet Volkswagen løy om utslippene til 11 millioner biler på verdensbasis.

En nødvendig konsekvens av klimatiltakene er at menigmann må punge ut, så lenge ikke teknologiutviklingen får opp farten, og kommer myndighetene til unnsetning. Foreløpig har ikke den tyske regjeringen maktet å fremme sosiale tiltak som sørger for en jevnere fordeling av byrdene. I alle fall ikke i stor nok grad. Fravær av bistand merkes av de drøyt 13 millioner innbyggerne som ifølge Berlin-avisa Tagesspiegel regnes som fattige, etter tysk målestokk.

Dieselforbudene, og innsatsen til miljøvernorganisasjonen DUH, har satt fart på den tyske klimadebatten. Det samme har 16 år gamle Greta Thunberg, og hennes ”skolestreik for klimaet”. Oppmøtet til den svenske niendeklassingen under Verdens økonomiske forum i Davos brakte den unge klimaaktivisten til førstesiden av Die Zeit, som leses av nærmere to millioner tyskere hver uke.

I Tyskland står kullkraft for over 35 % av energien som utvinnes.

I Gretas fotspor har tusenvis av tyske ungdommer tatt til gatene for å legge press på landets makthavende politikere. Hver fredag samles hundrevis av elever og studenter foran næringsdepartementet i Berlin. I følge arrangørene skal 30.000 elever på det meste ha møtt opp for å demonstrere landet over.

Ungdommene stod også først i rekken av kritikere da den regjeringsutnevnte ”kullutvalget” la frem sin plan for nedtrapping av landets mange kullkraftverk. I Tyskland står kullkraft for over 35 % av energien som utvinnes. Etter utvalgets forslag må nedtrappingen starte allerede nå, men være ferdig først i 2038.

Miljøpartiet Die Grünen var også raskt ute med kritikk av kullutvalgets forslag. Siden sommeren har de grønne gjort et voldsomt byks på meningsmålingene. Dersom det hadde vært forbundsdagsvalg i dag ville miljøpartiet fått nærmere 20 % av stemmene, og med det vært landets nest største parti etter kristendemokratene. Både sosialdemokratene i SPD og høyrepopulistene i AfD ser ut til å være distansert.

Flyktningkrisen får stadig mindre plass i det tyske ordskiftet.

Langt på vei lykkes miljøpartiet i å bringe klimadebatten på banen. Det hjelper også at den makthavende storkoalisjonen er like handlingslammet som alltid. Samferdselsminister Andreas Scheuer, fra kristendemokratenes noe mer konservative søsterparti CSU, har brukt den siste uken på å betvile hvorvidt 40 mikrogram kubikkmeter nitrogenoksid egentlig er så farlig for helsa, og at dieselforbudene egentlig er ubrukelige. Tullball, kontrer den sosialdemokratiske miljøvernministeren Svenja Schulze. Og så er vi like langt.

Flyktningkrisen får stadig mindre plass i det tyske ordskiftet. En direkte konsekvens er svinnende oppslutning for fløypartiet AfD. Ved høstens delstatsvalg i Hessen og Bayern gjorde høyrepopulistene det svakere enn forventet. Selv om meningsmålinger på landsbasis fortsatt gir nærmere 15 % oppslutning, er det stadig flere som tror medgangsbølgen til de lyseblå er i ferd med å dabbe av.

De kommende valgene i de gamle østtyske delstatene Sachsen, Thüringen og Brandenburg kan likevel vise det motsatte. Miljøpartiet Die Grünen har en monsteroppgave i området som en gang tilhørte DDR, hvor innvandring, fattigdom og sosiale tiltak fortsatt er langt viktigere enn klimapolitikken. AfD er fortsatt umåtelig populære i øst, og kan med hell ende opp i en av delstatenes regionale regjeringer før året er omme. Heldigvis for de grønne er det foreløpig ikke vedtatt et eneste dieselforbud i noen av de østlige delstatene.

De gule vestene, og de mange ungdommene som tar til gatene, bidrar til økt polarisering av debatten.

Stadig flere snakker nå om et splittet Tyskland, hvor det trekkes et, mulig karikert, skille mellom de unge og urbane, mot de gamle og rurale. Oppslutningen til stormaktene SPD og CDU svinner hen, mens Die Grünen og AfD gjør det stadig sterkere. De gule vestene, og de mange ungdommene som tar til gatene, bidrar til økt polarisering av debatten.

Oppmerksomheten ble heller ikke mindre da et internt utvalg i samferdselsdepartementet nylig la frem et forslag om å vedta fartsgrenser på berømte Autobahn, for å redusere klimagassutslipp. Forslaget førte til ramaskrik, og går på tvers av all menneskelig fornuft, skal man tro departementets egen leder, nevnte Andreas Scheuer.  I følge Der Spiegel er fartsgrensediskusjonen en ”kulturkamp”. Det anerkjente magasinet tar selv til orde for å innføre restriksjoner på de tyske motorveiene.

Det er mye som tyder på at medgangsbølgen til de grønne vil fortsette, i alle fall så lenge hverken CDU eller SPD tar et tydeligere miljøvennlig standpunkt. Kullkraft, dieselkrise og en potensiell fartsgrense på Autobahn kommer til å sette miljøet på dagsorden i lang tid.

Klimakampen er en maraton, selv om Greta Thunberg og hennes tyske meningsfeller skulle ønske myndighetene heller så miljøutfordringene som en sprint. På målstreken kan Die Grünen skimte nasjonal regjeringsmakt etter forbundsdagsvalget i 2021, da Angela Merkel gir fra seg stafettpinnen for godt.