FOTO: Philipp Lublasser/ Unsplash

Du tror du eier jorden som du trår på

Å tenke på Norges eiendomsrett over Norge som total, er den moderne, europeiske, kapitalistiske måten å tenke på eiendomsrett på.

Greenpeace og Miljø og Ungdom har bedt domstolene avgjøre om regjeringen brøt maktbegrensningen i Grunnlovens § 112 da de utlyste konsesjonsrunde 23. Når saken starter i Oslo tingrett i november, må vi kanskje begynne å tenke annerledes om hvilken råderett vi har over naturen.

§ 112 gir oss en rett til et bærekraftig og helsebringende miljø. Rettigheten er gitt til oss mennesker, men man kan si at miljøet selv får en avledet rettighet til å være akkurat det – helsebringende og bærekraftig.

Mange har reagert på søksmålet og kalt det rettsliggjøring av klimapolitikken. De misliker at Stortinget har introdusert en juridisk grense i noe de mener burde være dynamisk og politisk. Når domstolene så går inn for å tolke denne grense, blir vondt verre.

Ikke den eneste maktbegrensningen

Retten til et bærekraftig miljø er ikke den eneste maktbegrensningen i Grunnloven, loven forbyr blant annet staten å torturere oss. Likevel er det ingen som snakker om rettsliggjøringen av torturinstituttet. Forskjellen, slik jeg ser den, er at på den andre siden av torturforbudet ligger våre egne kropper som vi ikke ønsker å ha kniver i; – en tydelig, menneskelig interesse vi ikke har noe problem med at domstolene beskytter. På andre siden av miljøparagrafen ligger naturen, en stor, diffus ting som vi ikke er vant til å tenke på at har interesser i det hele tatt.

Når vi stikker hull på bakken for å pumpe opp olje, gjør vi det med en følelse av rett. Vi eier den oljen. Vi eier også skogene vi hugger ned, fjordene vi fyller med giftig gruveavfall og luften vi forurenser.

At en eiendomsrett skal være klar, innebærer at eierens eiendomsrett er total

Norges eiendomsrett over Norge er total, ren og ubeskåren.

Dette er den moderne, europeiske, kapitalistiske måten å tenke på eiendomsrett på. I femti år har Verdensbanken insistert på at det viktigste utviklingsland kan gjøre for å få vekst, er å sikre klare eiendomsrettigheter. At en eiendomsrett skal være klar, innebærer at eierens eiendomsrett er total. Folk må kunne føle seg trygge på at når de dyrker marken, er det deres mark og deres avling, en slik trygghet vil oppmuntre til handel og dermed velstand (1).

Hva er eiendomsrett?

Men hva er eiendomsrett? Den danske rettsfilosofen Alf Ross beskrev eiendomsrett som et ord uten noen betydning, et tomt ord (2). Eiendomsrett over en ting er ikke noe annet enn summen av de tingene du kan gjøre med tingen, slik som retten til å selge, retten til å bruke og retten til å ødelegge.

Se for deg eiendomsrett som et tomt glass. Din eiendomsrett over et hus kan være fylt av din rett til å selge, leie ut, ødelegge, pantsette, pusse opp, bygge på, låne bort og bruke det.

Når noen nevner ordet «eiendomsrett» vil de flestes tanker fly og lande på Verdensbankens klare versjon

På den andre siden kan det være at du ikke får selge, tanten du arvet huset av, skrev i testamentet sitt at dersom ikke du bor der, skal huset gis til Frelsesarmeen. Kanskje kan du ikke bygge på huset, fordi det er fredet. Kanskje kan du ikke ha en hekk rundt hele tomten, fordi en nabo har en veirett, hun må få kjøre over. Eiendomsrett er elastisk, den kan være større og den kan være mindre.

nyhetsbrevet

Dette er eiendomsrett i praksis, men når noen nevner ordet «eiendomsrett» vil de flestes tanker fly og lande på Verdensbankens klare versjon. Den versjonen innebærer som regel at andres interesser glemmes og utslukkes.

Allmenningene i England

Et eksempel er allmenningene i England. Dette var landområder som alle som bodde omkring hadde tradisjonelle rettigheter over. Fra mars til mai kunne de kanskje sanke brensel på ett område, over sommeren kunne kuen deres beite på et annet, og de kunne jakte i en annen periode. Lorden som på papiret eide alt sammen, hadde en eiendomsrett, men denne var beskåret av alle de små rettighetene.

Norges kolonisering av Finnmark ledet til en total utnulling av samenes rettigheter.

På 16oo- og 17oo-tallet ble disse allmenningene lukket og lordens eiendomsrett vokste og ble klarere (3). Samtidig ble hundrevis av små eiendomsrettigheter utslukket, mange tusen mistet levebrødet sitt og flyttet inn til byene på leting etter arbeid i de nye fabrikkene. Et hardt liv ventet dem, med lusne lønninger, skitne og overfylte leiligheter og knusende arbeid.

Utslukket eiendomsrett

Også i miljøarbeid kan et éndimensjonalt syn på eiendomsrett gå galt. I den demokratiske republikken Kongo opprettet man fra 1920-tallet til 1975 en rekke nasjonalparker for å verne skogene. Ingen fikk lenger bo i disse områdene og tusener av urfolk (4) mistet sine tradisjonelle leveområder. Situasjonen ble verre mens Verdensbanken fra 2001 arbeidet for å skape en levende tømmerindustri (5), skogene ble delt inn i soner etter sitt bruk, men fremdeles var urfolket glemt og ble kastet ut fra nye områder. Den eiendomsretten de hadde hatt, ble utslukket. (6,7)

Klimaendringene vil ramme oss alle, men verst rammet blir våre etterkommere og folk i andre land

Da europeerne kom til Amerika, Afrika, Australia, Arktis og Antarktis, så de områdene som terra nullius; her var det ingen interesser som krevde deres respekt. Og som med fattigfolkene rundt allmenningene hjemme i England, utslukket de alle rettigheter som hadde eksistert der og etablerte sine rene eiendomsrettigheter. Norges kolonisering av Finnmark ledet til en total utnulling av samenes rettigheter.

Også naturens interesser

Når Norge nå begynner boring i Barentshavet, er det vitende om hvor stor trussel det utgjør mot torsk, plankton, hval og andre livsformer der. Et ørlite oljeutslipp fra en plattform som ligger lenger fra fastland i nord enn Skottland ligger fra kysten i sør, vil ha katastrofale virkninger. Klimaendringene vil ramme oss alle, men verst rammet blir våre etterkommere og folk i andre land. Dette er dyr, planter, økosystem og mennesker hvis interesser vi ikke er vant til å måtte respektere.  

Klar eiendomsrett er effektivt, men det gjør den ikke riktig

Vi er vant til å tenke på vår eiendomsrett over naturen som klar, men i den virkelige verden er landområder som regel beheftet med et fint nettverk av overlappende, kryssende interesser. Klar eiendomsrett er effektivt, men det gjør den ikke riktig.

Det er vi som har fått rett på et helsebringende og bærekraftig miljø i Grunnloven § 112.  Likevel åpner denne saken en mulighet for å ikke bare se på våre interesser, men det naturlige mylderet av interesser vi deler naturen med.  

nyhetsbrevet

 


  1. Richard A. Posner, “Creating a Legal Framework for Economic Development,” 13 (1998) World Bank Research Observer 
  2. Ross, Alf, Om ret retfærdighed, en indførelse i den analytiske retsfilosofi. Copenhagen, 1966.
  3. Thompson, E. P. (1991). The Making of the English Working Class. Penguin. p. 217.
  4. Også kalt pygmeer
  5. Indigenous Pygmy Organizations and Pygmy Support Organizations in the Democratic Republic of Congo, 2005 p 6
  6. World Bank Inspection Panel, 2007 p 130
  7. International Work Group for Indigenous Affairs, 2014 p 443