Enoksen burde aldri vært statsråd i utgangspunktet

For andre gang på en drøy måned må en statsråd forlate Støre-regjeringen på grunn av en skandale. Forsvarsminister Odd Roger Enoksen ba lørdag morgen om å få gå av etter at VG kunne melde at han hadde hatt et forhold til en svært ung kvinne mens han var olje- og energiminister mellom 2005 og 2007 i Jens Stoltenbergs regjering.

 

Rett i kjernen av metoo

Selv om Enoksen og kvinnen først møttes da Enoksen var stortingsrepresentant, foregikk selve forholdet mens han var olje- og energiminister. De to skal ha møttes både på statsrådskontoret og i pendlerleiligheten hans, og Enoksen inviterte henne som sin eneste gjest til den høytidelige åpningen av Stortinget i 2006.

Enoksen på sin side sier at han var smigret over å få den type oppmerksomhet fra en ung kvinne.

I intervjuet med VG peker kvinnen på at hun opplevde at det var en svært ujevn maktbalanse i forholdet mellom henne og Enoksen, samt at han stadig pushet grensene hennes. Enoksen på sin side sier at han var smigret over å få den type oppmerksomhet fra en ung kvinne, og mener at begge pushet hverandres grenser. Selv oppfattet han ikke at han hadde en maktposisjon over kvinnen, og at hun når som helst kunne trekke seg ut av forholdet.

Med andre ord: Dette går rett i kjernen av hva metoo-bevegelsen handlet om da den oppsto for snart fem år siden: Asymmetriske maktbalanser hvor enten sex eller seksuelle undertoner preger et forhold. At ikke Enoksen tilsynelatende ikke klarer å se denne parallellen, er for meg ubegripelig.

 

Klassisk skandale-oppbygning

Skandalen startet nøyaktig én uke før Enoksen gikk av. Da kunne NRK melde at tidligere Senterparti-politiker Hilde Lengali hadde levert et formelt varsel mot Enoksen om to hendelser som lå 20 år tilbake i tid – da Enoksen var leder av Senterpartiet. Varslet til Lengali skal ha vært det som fikk den unge kvinnen som han hadde et forhold med til å stå frem med sin historie.

Når én varsler står frem, ser vi ofte at flere velger å stå frem med lignende historier.

Dette er en mekanisme som stadig går igjen i alle typer skandaler i norsk politikk. Èn sak, hvor overtrampet alene sjelden er nok til å felle en politiker, utløser et søkelys på politikeren som gjør at nye saker kommer til overflaten – enten gjennom at mediene setter ressurser på å granske politikeren ekstra nøye, eller at såkalte «sovende bjørner» våkner opp og melder om andre overtramp som politikeren tidligere har begått.

Spesielt ser vi denne mekanismen i metoo-saker. Når én varsler står frem, ser vi ofte at flere velger å stå frem med lignende historier. Dette viser hvor enormt viktig funksjon varslere har – og ikke minst hvor mye mot det krever å stå frem med slike historier når det er flere som sitter med lignende erfaringer.

 

Svikt i bakgrunnssjekken – igjen

I forbindelse med den forrige skandalen som rammet regjeringen, nemlig Hadia Tajiks pendlerboligskandale, ble det stilt spørsmål ved hvorvidt bakgrunnssjekken som Statsministerens kontor (SMK) gjør av kommende statsråder var god nok ettersom den ikke klarte å avdekke at Tajik hadde sluppet unna en skatteregning på flere hundre tusen kroner.

Denne saken har Enoksen fullstendig feiltolket.

I denne saken sier Enoksen selv at han meldte inn til SMK at han hadde en utroskapssak liggende tilbake i tid. Han skal imidlertid ikke ha ansett saken som en varslings- eller metoo-sak, og dermed ikke gått i detalj om utroskapet. En kan spørre seg om ikke SMK burde boret mer i denne utroskapssaken før de gav ham grønt lys inn i regjering.

 

Fullstendig feiltolkning

Uansett vitner saken først og fremst om en mann som ikke har tatt innover seg hva metoo handlet om, og dermed er det vanskelig å ha tillit til ham som statsråd i en regjering som løfter frem helt andre verdier i den politiske plattformen sin. Uttalelsene om at «en statsråd kan ha et forhold utenom ekteskapet» sier egentlig sitt: Denne saken har Enoksen fullstendig feiltolket.

At han beklager forholdet og bedyrer at han angrer på det, skulle bare mangle. Ettermælet til Enoksen vil uansett være at han aldri burde blitt statsråd i utgangspunktet. Derfor var det helt på sin plass at han gikk av denne aprillørdagen.