Ligger EØS-nøkkelen i menneskerettsloven?

Et spørsmål som ofte er oppe til debatt i fagbevegelsen er hvorvidt EØS-avtalen kan overstyre norsk lovverk og tariffavtaler.

Gjennom saker som har gått sin gang gjennom rettssystemet i Norge og EU, har arbeidstakeres rettigheter, spesielt de knyttet til kollektive aksjoner, blitt rettslig prøvd. Mange spør seg nå om faglige rettigheter har et tilstrekkelig vern, spesielt sett opp mot EØS.

Et politisk spørsmål

På LO-kongressen i 2017 ble det derfor vedtatt å kreve at ILOs kjernekonvensjoner skulle implementeres i det som kalles Menneskerettsloven i norsk lov, og det ble bestilt en juridisk gjennomgang av konsekvensene. Resultatet ble lagt frem på en konferanse som markerte ILOs 100-årsdag denne uken.

Menneskerettsloven har en spesiell vekt, gjennom paragrafen som sier at loven har forrang over andre lover.

ILO er FNs organ for arbeidslivet. Kjernekonvensjonene slår fast at barnearbeid, slaveri og tvangsarbeid og diskriminering er forbudt, og at retten til organisering er en menneskerett.

Menneskerettsloven har en spesiell vekt, gjennom paragrafen som sier at loven har forrang over andre lover. Det vil si at forbudet mot barnearbeid vil ha forrang hvis det kommer i konflikt med ordinær norsk lovgivning. Det er blant annet bl.a. forrangsbestemmelsen som gjør at LO ønsker å få ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven.

Utredningen som ble lagt fram på ILO-konferansen i Oslo denne uken sier at det sett med juridiske øyne er fullt mulig å implementere ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven, og at det nå er et politisk spørsmål.

Arbeiderpartiet har også vedtatt at de ønsker å starte arbeidet med dette.

Allerede godt dekket?

Mange av ILO-konvensjonene er allerede dekket i Menneskerettsloven. Både slaveri, barnearbeid og diskriminering er forbudt i dagens lover.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er også implementert i Menneskerettsloven. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i sin praksis brukt ILOs kjernekonvensjoner tungt i sine dommer, og EMK dekker mange av de samme rettighetene – for eksempel vernet mot tvangsarbeid.

Via EMK utvikles dermed norsk menneskerettspraksis i lys av, og indirekte, også av ILOs kjernekonvensjoner. Kjernekonvensjonene vil derimot få en klarere og mer direkte rolle i norsk lov, og større trinnhøyde, dersom de blir en del av menneskerettsloven. I dag er Norges ILO-forpliktelser delvis aktivt gjennomført i ordinær lovgivning, og delvis passivt – ved at lovgiver bare har forutsatt at norsk lov er i samsvar med ILO-konvensjonene.

Det høres derfor ikke så dramatisk ut – hverken å implementere eller å ikke implementere kjernekonvensjonene i menneskerettsloven. Rettighetene våre er langt på vei sikret likevel, i hvert fall hvis den samme juridiske vurderingen legges til grunn av domstolene.

Det kan også finnes gode grunner til å være skeptisk til å rettsliggjøre alle gode intensjoner. Hvert fall å gjøre det dobbelt opp – eller mer.

Hvorfor er dette da så viktig for LO og Ap? En av grunnene er at de som ikke nødvendigvis ønsker seg sterkest mulige rettigheter for arbeidstakerne går rettens vei etter å ha kommet til kort i tarifforhandlinger eller gjennom politiske prosesser. Når konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere havner i retten er det naturlig å ønske seg alle de verktøyene man kan få.

Kan få praktisk betydning

Fra Arbeiderpartiet og LO sin side argumenteres det også med at å innlemme ILOs kjernekonvensjoner er noe mer enn symbolpolitikk. Det vil rettslig også ha en faktisk betydning. Spesielt fordi EØS-retten også har en forrangsbestemmelse. Hvis EØS-rettens bestemmelse om fri etablering kommer i konflikt med retten til å aksjonere, må hensynene veies opp mot hverandre.

Utredningen som ble lagt frem på ILO-konferansen denne uken viser til en utvikling i EU som viser at EU-domstolen i større og større grad legger vekt på ILO-konvensjonene og EMK.

Slike saker har skapt konflikt. Et eksempel på dette er den såkalte Holship-saken, der EØS-avtalens bestemmelse om fri etablering kom i konflikt med Norsk Transportarbeiderforbunds rett til å gjennomføre boikott ovenfor Holship. Transportanbeiderforbundets krav var at Holship skulle signere tariffavtalen de hadde med losse- og lastearbeidere i Drammen havn.

Etter å ha vunnet frem med sitt syn i Tingretten og Lagmannsretten, tapte Transportarbeiderforbundet til slutt likevel i Høyesterett, som delte seg i et flertall på 10 og et mindretall på 7. Høyesteretts behandling av Holship-saken viser hvor vanskelig avveiningen mellom ulike lov- og avtaleverk kan være på dette feltet. Og det er en naturlig oppgave for lovgiver å gi uttrykk for hvordan denne vurderingen og balanseringen av rettigheter skal finne sted.

I tilfeller der to lovverk har forrangsbestemmelser er det opp til domstolene å vurdere hvordan de ulike hensynene skal veies. Utredningen som ble lagt frem på ILO-konferansen denne uken viser til en utvikling i EU som viser at EU-domstolen i større og større grad legger vekt på ILO-konvensjonene og EMK. Det kan tyde på at konfliktpotensialet blir mindre og mindre. Fordi: Også EU følger EMK og ILO-konvensjonene og alle EU-landene har skrevet under ILO-konvensjonene og er bundet av dem. Det kan være av selvstendig betydning at lovgiver gir sin tilslutning til denne utviklingen.

Det er verdt å markere at ILO er 100 år. Organisasjonen har vært viktige i arbeidet med å få faglige rettigheter ansett som menneskerettigheter. Selv om EU og EØS anerkjenner dette i dag, kan implementeringen gi de faglige rettighetene en sterkere tyngde. En sterk symbolsk handling og en viktig bursdagspresang vil det utvilsomt også være.