Trygve Svensson
FOTO: Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

Er det virkelig støtte til privatisering av eldreomsorgen?

Fem poenger som kan nyansere debatten om privatisering av velferd.

Mandag, en uke før valget, hadde VG et oppslag om støtten i Norge til kommersielle sykehjem som kan gi inntrykk av at mange egentlig synes det er helt greit med privatisering av eldreomsorgen.

Dette er det mange som har undersøkt tidligere, både Norsk monitor, Fafo og vi i Tankesmien Agenda har jobbet med det, og kommer til ganske andre svar. Så, da kan det være fint med en nyansering.

Fra 2001 og frem til 2020 har altså synet på privatisering endret seg like mye som synet på religion.

Her er de viktigste poengene:

1. Den store trenden over tid er at støtten til privatisering generelt har stupt enormt de siste årene. Dette skrev faktisk samme avis en interessant sak om før forrige valg. Der kunne vi lese: «I 2001 var 69 prosent helt eller delvis enige i at det var for mye statlig innblanding og regulering i dagens samfunn. I dag er tallet nesten halvert, mens motstanden har økt fra 25 til 56 prosent.

«Ved siden av endring i gudstro er kanskje dette den største megatrenden vi kan spore de siste 20 årene.» sa John Spilling i Ipsos til VG da.

Fra 2001 og frem til 2020 har altså synet på privatisering endret seg like mye som synet på religion. Det er ikke småtteri!

Også de som faktisk vil ha kommersielle sykehjem uttrykker ikke noe ønske om at den andelen vi har i dag faktisk skal øke.

Det som også er viktig er at den første konkurranseutsettingen av et sykehjem i Norge skjedde først i 1997. Så da folk ble spurt om dette på begynnelsen av 00-tallet, var det svært få som hadde sett det på nært hold. Nå derimot har blitt gjennomført 81 konkurranseutsettinger av sykehjem i norske kommuner. Og motstanden har økt.

Det store bildet er altså: folk i Norge ønsker heller mindre enn mer privatisering av velferden. Og jo mer som er blitt privatisert, jo mer skeptisk er folk blitt.

2. Også de som faktisk vil ha kommersielle sykehjem uttrykker ikke noe ønske om at den andelen vi har i dag faktisk skal øke. En undersøkelse vi gjennomførte sammen med Respons Analyse nå i juni (samme byrå som står bak undersøkelsen som skapte oppslag denne uken), viste i alle fall at det bare er 32 prosent av de spurte som ønsker at andelen kommersielle i eldreomsorgen skal være høyere enn i dag. Ingen sug etter mer konkurranseutsetting med andre ord.

De kommersielle derimot er i stor grad eid av private oppkjøpsfond.

3. Ifølge FAFO mener syv av ti at konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester øker forskjellene mellom folk. Det er også et viktig og relevant poeng. Økt ulikhet er dårlig nytt på uendelig mange måter, og ikke minst i velferden.

4. Som flere påpeker så skiller ikke undersøkelsen som kom denne uken presist nok mellom ideelle og kommersielle. Kommersielle beskrives her som «private», men også ideelle sykehjem er private. Det hadde vært mer presist å skille mellom private ideelle og private kommersielle.

Hvorfor? Jo, fordi de ideelle driver jo sykehjem og omsorg uten ønske om ta utbytte. De vil la pengene gå tilbake til bestemor, for å si det litt enkelt. Derfor har de ideelle bred politisk støtte blant alle partier.

Da er debatten om eierskap egentlig bare en liten del av det, men det er viktig.

De kommersielle derimot er i stor grad eid av private oppkjøpsfond og investorer som ser på dette som en smart investering. Derfor er det også et klart skille mellom høyre og venstresiden i dette spørsmålet.

Man kan si mye om oppkjøpsfond med adresse i skatteparadis, men at fondsforvalterne tenker spesielt mye på bestemor?

Neppe.

5. Det femte poenget er egentlig det viktigste. Eldreomsorgen er en megaoppgave for oss fremover. Vi er snart en halv million mennesker over 80 år her i landet. Oppgaven er egentlig like stor som klimakrisen for det norske samfunnet. Den kan vi løse, hvis vi gjøre det som felleskap.

Da er debatten om eierskap egentlig bare en liten del av det, men det er viktig. For vi vet at den største utfordringer er å få folk til å ønske å jobbe med dette.

Da må vi ha gode lønnsvilkår, muligheter for å jobbe heltid, god pensjon, ja, alle de tingene som vi vet at offentlig scorer klart best på.