FOTO: OLGA LEDNICHENKO/FLICKR CC

Mer union er ikke lik mer demokrati

Hver gang EU har møtt motstand i befolkningen, har svaret vært «enda mer Union». Det kan hende det skaper flere problemer enn det løser.

Etter at britene stemte for Brexit har flere, med EU-parlamentets president Martin Schulz i spissen, tatt til orde for «et mer demokratisk EU». Det defineres som en union med enda tettere integrasjon, der felles, direkte folkevalgte organer skal få mer makt.

Det kan imidlertid hende det vil gjøre problemene verre. Brexit er et symptom på at mange allerede opplever at EU har gått fra å være noe i tillegg til demokratiet i landene selv til å bli en arena som erstatter nasjonale beslutningsmekanismer.

Demokrati er en prosess for å avgjøre uenigheter på en fredelig måte.

Demokrati handler ikke bare om å få velge representanter til organer langt borte. Demokratiforskere peker på på at det faktisk er viktige forutsetninger som må være på plass for å få et reelt fungerende folkestyre:

Demokrati forutsetter en grunnleggende enighet om ganske mye.

Demokrati er en prosess for å avgjøre uenigheter på en fredelig måte. Det må likevel være en grunnleggende enighet om viktige prinsipper mellom innbyggerne. Man kan for eksempel diskutere hvordan det nasjonale skolesystemet skal se ut, om man skal ha karakterer i barneskolen, nynorskundervisning eller fritt skolevalg – alt dette avgjøres gjennom en offentlig debatt og valg. Basisen er likevel en enighet om at fellesskapet skal ha et ansvar for opplæringen av barn i Norge.

nyhetsbrevet

På samme måte forutsetter meningsbrytning om skattenivå en enighet om at det i det hele skal betales skatt, osv. Det er dette grunnleggende verdifellesskapet som ligger til grunn for et samfunn som fungerer. Selvsagt er det også rom for meninger i ytterkanten av og utenfor denne enigheten. Men fellesskap der befolkningen er delt i store grupper med ønsker om totalt forskjellige samfunnsmodeller – en sekulær eller en religiøs stat for eksempel – vil i lengden streve med legitimiteten.

Et virksomt folkestyre krever tillit og nærhet mellom folket og myndighetene.

Befolkningen må kunne stole på at de valgte lederne utøver makt i åpenhet innenfor gjeldende lover og regler, at de trer tilbake når de taper valg og at mindretallets rettigheter blir respektert. Demokratiet er med andre ord ikke bare et spørsmål om at «flertallet bestemmer», det forutsetter at alle er enige om hvordan flertallet kan og skal bestemme.

Et demokrati er et fellesskap for rasjonell, offentlig argumentasjon.

Det betyr igjen at ulike interesser må være enige om prosedyrer og hvilke organer som bestemmer hva – uten en slik enighet bryter institusjonene og fellesskapet sammen. Myndighetene må oppfattes som legitime representanter for befolkningen, som lar seg påvirke i sitt arbeid av hva befolkningen mener. Det må også finnes reelle alternativer til det eller de partiene som sitter ved makten i et representativt demokrati.

Demokrati krever en felles offentlighet.

Et stabilt demokrati kan ikke bare inneholde en arena der det konstateres hva som utgjør flertall og mindretall i et spørsmål. For å kunne fungerer over tid, må det også finnes en felles offentlighet der ulike interesser kan veies mot hverandre i diskusjon, argumentasjon, muligheter for kompromisser og tilpasning av egne meninger til argumenter som andre legger fram.

«Et demokrati er et fellesskap for rasjonell, offentlig argumentasjon», sier Gudmund Hernes. John Stuart Mill konstaterte at «Mellom et folk uten fellesskapsfølelse, særlig om de leser og skriver forskjellige språk, kan ikke den samstemte folkelige opinion finnes, som er helt nødvendig for at et representativt styre skal kunne fungere». Det går ikke om man ikke leser de samme bøker, tidsskrifter og aviser, skriver Mill. Legg til internett, radio og TV, og dette er like gyldig 150 år senere.

Det finnes heller ikke noen felles offentlighet i EU.

Å lage et demokratisk Europas Forente Stater er ikke så enkelt som noen synes å tro. Det er ikke nok å skaffe seg et EU-parlament og en EU-regjering. EU er ikke i dag et folkefellesskap, der folk først og fremst identifiserer seg som unionsborgere. Bare 4 av 10 stemmer i EU-valg. Med unntak av noen få regionale uavhengighetsbevegelser, er nasjonalstatene i Europa et legitimt grunnlag for beslutninger. EUs traktatfestede målsetting om «en stadig tettere Union» er omstridt i de fleste EU-land.

Det er også stor uenighet om hva som er legitime samfunnsinteresser – forskjellene er store fra den nordiske modellen til de illiberale regimene i Ungarn og Polen. Det finnes heller ikke noen felles offentlighet i EU. Avisa «The European» ble ironisk nok lagt ned samtidig med at euroen ble innført. Hver gang EU har møtt motstand i befolkningen, har svaret vært «enda mer Union». Det kan hende det skaper flere problemer enn det løser.

(Opprinnelig publisert i papirutgaven av Klassekampen 26. juli 2016).

nyhetsbrevet