For lite, for sent?

– Jeg vil se tilbake på dette som en av de tingene jeg er mest stolt av å ha vært med på.

Det sa Jonas Gahr Støre på pressekonferansen der det ble klart at regjeringen skal fremme et lovforslag om å inkorporere CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) i menneskerettsloven. Det er et lenge etterlengtet skritt på veien mot å anerkjenne at menneskerettighetene også skal gjelde for folk med funksjonsvariasjoner.

De borgerlige partiene er mildt sagt skeptiske til å gjøre CRPD til norsk lov.

Det var jubel hos interesseorganisasjonene i forbindelse med pressekonferansen, som ble holdt i lokalene til Norges handikapforbund. Forståelig nok, for veien fram mot denne anerkjennelsen har vært unødvendig lang og kronglete. Det er neppe tilfeldig at nyheten kom så raskt etter at Senterpartiet gikk ut av regjeringen. Partiet har vært sett på som en bremsekloss i denne saken.

 

Borgerlig skepsis

Det kan likevel være grunn til å dempe jubelen en smule. For selv om det må kjennes som en seier at noe av det første Arbeiderpartiet gjorde «på egen hånd» var å varsle inkorporering av CRPD i menneskerettsloven, kan det allerede være for sent. For lovforslaget kommer med all sannsynlighet ikke opp til behandling i Stortinget før til høsten. Etter stortingsvalget. Og selv om mye kan skje før den tid, er det stor sannsynlighet for at høstens storting vil være mye blåere enn dagens.

De borgerlige partiene er mildt sagt skeptiske til å gjøre CRPD til norsk lov. Et slik forslag har blitt nedstemt i Stortinget alle gangene det har vært oppe til votering tidligere. Berit Vegheim, Leder i Stiftelsen Stopp Diskrimineringen, skrev om høyresidens motstand mot å ta CRPD inn i det norske lovverket

«Man skulle kanskje tro at siden norske politikere mener norsk lovverk er i samsvar med konvensjonen, burde det ikke være noe problem å inkorporere den. CRPD gir ikke nye rettigheter, men i likhet med FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjon, tydeliggjør den de rettigheter som allerede er nedfelt i FNs to kjernekonvensjoner; konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Derfor fremstår det uforståelig at våre folkevalgte ikke vil gi CRPD samme status som alle andre menneskerettskonvensjoner Norge er part av.»

Les teksten hennes her: Derfor vil ikke myndighetene gjøre CRPD til norsk lov.

Dette arbeidet burde ha vært mye lenger på vei nå.

«Høyres argumenter for å stemme mot å innta FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lov, holder ikke», skrev jusprofessor Marte Eidsand Kjørven for fire år siden, da et forslag om å inkorporere CRPD sist var oppe i Stortinget.

Les hele teksten hennes her: Er mennesker med funksjonsnedsettelser egentlig mennesker?

Min egen jubel har dempet seg noe siden høsten 2021, da det ble klart at vi skulle få en regjering som var for inkorporering. Arbeiderpartiet var tross alt for, og hadde programfestet det. Og hele venstresida, inkludert Senterpartiet, hadde stemt for. Endelig skal alle med, skrev jeg: «Det måtte altså et regjeringsskifte til før menneskerettighetene til personer med funksjonsvariasjoner endelig blir anerkjent slik vi allerede har gjort med for eksempel barns og kvinners menneskerettigheter.»

 

Annenrangs mennesker

Slik gikk det ikke. Det varte og rakk, og Hurdalsplattformens punkt om å gjøre CRPD til norsk lov ble mindre et løfte og mer et litt vagt punkt som måtte utredes nærmere. For hvilken lov skulle konvensjonen legges inn i? Den som handler om menneskerettigheter, eller den som handlet om likestilling. De to regjeringspartiene så ikke ut til å bli enige.

Regjeringen somler med menneskerettigheter, skrev jeg i august 2022, nesten ett år etter at venstresida vant valget:

«Før valget lovet statsminister Jonas Gahr Støre at CRPD skulle inn i menneskerettsloven: ‘Arbeiderpartiet har programfestet å innarbeide konvensjonen i menneskerettighetsloven (…). Blir det regjeringsskifte etter valget, vil en ny regjering fremme et slikt forslag for Stortinget’, sa han (…). Senterpartiet derimot, har en vagere formulering i sitt program. De skriver at CRPD skal inn i ‘norsk lov’. Det kan for eksempel bety at konvensjonen skal inn i likestillings- og diskrimineringsloven, der den ikke vil ha forrang over annet lovverk.»

Er funksjonshemmedes menneskerettigheter like viktige som andres menneskerettigheter?

Noen måneder senere ble det nødvendig å spørre: Kan landets største minoritet ha tillit til regjeringen?:

«Først nå i oktober, ett år etter at Hurdalsplattformen ble undertegnet, kunne likestillingsministeren legge fram noe som viser at regjeringen ikke rent har glemt hele greia. De har nemlig bestemt seg for å spørre et utvalg eksperter om hvordan CRPD best kan inkorporeres. Det høres jo smart ut, men samtidig er det på sin plass å lure: Er det virkelig dette regjeringen har brukt et helt år på å komme fram til? At de skal spørre noen om råd? Nå skal disse ekspertene bruke inntil ett år på å komme fram til et svar. Dette arbeidet burde ha vært mye lenger på vei nå. Hvis ekspertgruppen lander på noe som helst annet enn at FN-konvensjonen skal plasseres i menneskerettsloven, sender det et viktig signal: ‘Hvis ikke det blir i menneskerettsloven, viser regjeringen med all mulig tydelighet at funksjonsnedsatte er annenrangs borgere’, sa SVs Cato Brunvand Ellingsen i Stortinget tidligere denne måneden.»

 

Fire nye år?

I januar i fjor leverte denne ekspertgruppen sin anbefaling: CRPD bør inkorporeres i menneskerettsloven – akkurat som alle interesseorganisasjoner og Arbeiderpartiet selv vil. «At det har tatt utvalgets tre jurister et drøyt år å komme fram til sin anbefaling, og at rapporten er på omtrent 500 sider, sier sitt om hvor komplekst dette spørsmålet er. For dem det gjelder, er spørsmålet samtidig såre enkelt: Er funksjonshemmedes menneskerettigheter like viktige som andres menneskerettigheter?» påpekte jeg da.

-Vi må jobbe raskt, sa likestillingsminister Lubna Jaffrey til Agenda Magasin. Ambisjonen var nettopp å legge fram et lovforslag denne stortingsperioden.

Nå settes arbeidet med lovforslaget endelig i gang. «Regjeringen lover at de skal jobbe raskt, godt og effektivt, og at lovproposisjonen kommer til høsten», skriver VG.

Da kan det være for sent. Hvis høyresida vinner valget, kan mennesker med funksjonsvariasjoner risikere å måtte finne seg i å være annenrangs mennesker noen år til.