For menn flest?

Fremskrittspartiet har dameproblemer. I valg etter valg går en tydelig trend igjen: Partiet har langt flere mannlige enn kvinnelige velgere. Ved siste korsvei hadde partiet 37 prosent kvinnelige velgere. Det er færrest av alle norske partier.

I politisk kvarter mandag forteller valgforsker Johannes Bergh at det særlig er blant unge kvinner Fremskrittspartiet gjør det dårlig. Å gjøre det dårlig blant en stor gruppe av unge velgere er risikabelt, for velgere er vanedyr. I valgforskningen er det en etablert antakelse at mange finner seg «sitt parti» i ung alder, og holder seg til det partiet stort sett ved hvert valg. Finner ikke Fremskrittspartiet en løsning på underrepresentasjonen av jenter, risikerer man altså at den fester seg som verre enn den allerede er.

Gjennom et nytt kvinnenettverk skal partiet nå gjøre det mer attraktivt å være kvinne i FrP, og bidra til at partiet ikke blir værende som et parti for mannfolk flest. Partileder Siv Jensen sier partiet må bli flinkere til å kommunisere ut politikken sin – som jo politikere ofte sier når de blir konfrontert med oppslutningstall som ikke er helt som man skulle ønske. Men det er vanskelig å tro på at det vil ha særlig effekt på kvinneandelen.

Tidligere var partiet mot både likestillingslov, likestillingsombud og offentlig støtte til barnehager.

Det skal ikke mer enn en rask titt på partiets utvikling for å se at partiet allerede har endret kommunikasjonen sin i «kvinnevennlig» retning, fra hvor man stod på 80- og 90-tallet. Det har ikke gitt større andel kvinner. Tidligere var partiet mot både likestillingslov, likestillingsombud og offentlig støtte til barnehager.

Det er man ikke lenger. Burde ikke det gitt flere kvinnelige velgere? Sågar stod FrP sammen med venstresidens partier om barnehagereformen – kanskje det viktigste likestillingstiltak siste tiår. Burde ikke det gitt flere kvinnelige velgere? Argumentasjonen i deler av innvandringspolitikken til partiet i dag er dessuten blitt nærmest eksplisitt feministisk: Innvandrerkvinner blir undertrykket av innvandrermenn med kvinnefiendtlige holdninger, og det er statens oppgave å fjerne disse maktstrukturene.

Men disse forandringene av både politikk og kommunikasjon har ikke fungert – FrP er like mannsdominert som før. Årsakene til at flere menn enn kvinner stemmer på FrP må handle om hva slags parti man er, ikke hva man gjør.

For det første, og kanskje viktigst, plasserer partiet seg lengst til høyre i den økonomiske politikken. Det appellerer i større grad til menn, blant annet fordi menn i større grad jobber i privat sektor. Forskjeller i arbeidshverdag gjør at menn og kvinner ser ulike utfordringer. Jobber man i et lite snekkerfirma er kanskje skattesenkning noe som gir en enklere arbeidshverdag, mens man som hjelpepleier i en kommune opplever samme skattesenkning som en trussel mot egen arbeidsplass. Kjønnsforskjellene i velgeratferd blir på mange måter en indirekte konsekvens av at kvinner og menn velger forskjellige slags yrker.

Kvinner er i større grad sosialisert til en kjønnsrolle hvor omsorg står sentralt.

For det andre bruker FrP harde ord for å argumentere for tøffere vilkår for innvandrere og strengere tak mot kriminelle. Det appellerer mer til menn. Kvinner er i større grad sosialisert til en kjønnsrolle hvor omsorg står sentralt. Denne sosialiseringen gjør at det for kvinner vil det å ha medfølelse med hverandre blir viktigere – både i hverdagen og i hvordan man ser på politikk. Kvinner, som menn, er selvsagt individer med ulike holdninger og verdier, men når forskningen skal forklare hvorfor partier som FrP gjør det dårligere blant kvinner er nettopp disse kjønnsforskjellene i verdier viktige.

Det er vanskelig å se hva man skulle gjøre som skulle ha klar effekt på kvinneandelen. Siv Jensen argumenterer for at man må snakke mer om kvinnelige gründere og hvilken betydning skattelette har for familieøkonomi. Men dette er bare rent kosmetiske endringer. Kjønnsprofilen til FrP stikker dypere enn som så. Å ligge til høyre i økonomisk politikk og å være tøff i tone og politikk i møte med innvandring og kriminalitet er nærmest essensen av hva Fremskrittspartiet står for. Det appellerer til betraktelig flere menn enn kvinner.

Skulle partiet få betraktelig større kvinneandel blant velgerne måtte man gå til venstre i den økonomiske politikken, få en mindre hard justis- og innvandringspolitikk og bruke en mer romslig politisk retorikk. Men da ville ikke FrP lengre vært FrP.