Det er helt normalt å ha fordommer

Når dukket det sist opp en stereotypi i tankene dine? Hvis du er som folk flest (også forfatterne av denne artikkelen), skjer det stadig vekk. Det betyr ikke at du er en rasist, en sexist eller en [sett inn noe annet]-ist. Det betyr bare at hjernen din fungerer som normalt, oppdager mønstre og foretar generaliseringer. Men den samme tankeprosessen som gjør folk smarte, kan også få dem til å trekke fordomsfulle slutninger.

Studier av implisitt bias har den siste tiden skapt furore på både høyre og venstre fløy i politikken.

Denne tendensen – at vi får spontane tanker som bekrefter stereotypier – er det psykologer kaller implisitt bias. Implisitt bias lurer oss til å overgeneralisere, og av og til fører det også til diskriminerende atferd – til og med når folk selv mener at atferden er rettferdig.

Studier av implisitt bias har den siste tiden skapt furore på både høyre og venstre fløy i politikken. For høyresiden er all snakk om implisitt bias bare nok et tilfelle av at progressive krefter finner diskriminering under enhver stein. For venstresiden trekker implisitt bias oppmerksomhet bort fra mer skadelige tilfeller av eksplisitt fordomsfullhet.

Debattene har blitt opphetede og tatt spranget fra vitenskapelige tidsskrift til dagspressen. Men på veien har noen viktige poenger gått tapt. Vi vil nå belyse to misforståelser som de som ønsker å forstå implisitt bias, bør være klar over.

Hudfarge kan få folk til å se ufarlige gjenstander som våpen.

For det første: Mye av oppstyret kretser rundt den mest kjente testen for implisitt bias, nemlig den implisitte assosieringstesten (IAT). Et flertall av de som tar denne testen, viser tegn på implisitt bias, som antyder at de fleste av oss er skyldige i implisitt bias, selv om vi ikke anser oss som fordomsfulle.

I likhet med alle målinger har testen visse begrensninger. Stabiliteten til testen er lav, hvilket betyr at hvis du tar den samme testen med noen ukers mellomrom, kan du få to svært ulike scorer. Og korrelasjonen mellom en persons IAT-score og diskriminerende atferd, er ofte liten.

IAT er en form for måling, og det følger ikke at fordi en gitt form for måling har sine feil, at fenomenet vi forsøker å måle ikke er reelt. Å trekke en slik konklusjon er å begå the Divining Rod Fallacy: Bare fordi en stang ikke oppdager vann, betyr ikke det at vann ikke finnes. En klokere tilnærming er å spørre: «Hva kan vi lese ut fra de andre bevisene?»

For det finnes faktisk mye bevis. Vi har perseptuelle illusjoner, for eksempel, hvori hvite testsubjekter tolker svarte ansikter som mer sinte enn hvite ansikter med det samme ansiktsuttrykket. Hudfarge kan få folk til å se ufarlige gjenstander som våpen når de er i hendene på svarte menn, og å mislike abstrakte bilder som blir sett samtidig som svarte ansikter.

Og det finnes titalls varianter av laboratorieeksperimenter som viser at de fleste deltakerne er kjappere til å identifisere negative ord når de ses samtidig med svarte ansikter enn hvite ansikter. Ingen av disse målingene er feilfrie, men de viser det samme bias-mønstret som IAT. Det finnes altså et hav av bevis – uavhengig av den enkelte testen – for at implisitt bias er reelt.

Livene til svarte borgere og nyfødte svarte babyer avhenger av dem.

Den andre misforståelsen handler om hva forskere mener når de sier at målinger kan forutse atferd. En vanlig innvending er at den enkeltes IAT-score ikke sier noe om de kommer til å være diskriminerende i et gitt scenario. Dette er å begå the Palm Reading Fallacy: I motsetning til spåkoner har ikke psykologiske forskere vanligvis til hensikt å fortelle deg, som enkeltmenneske, hvordan livet ditt kommer til å utarte seg.

De fleste målinger i psykologien, fra ferdighetstester til personlighetsskalaer, kan være nyttige i å forutse hvordan grupper vil gjennomsnittlig sett agere – ikke i å fastslå hvordan spesifikke individer vil oppføre seg.

Her er det snakk om en vesentlig forskjell. Å vite om en ansatt hadde høy score på pliktoppfyllenhet vil ikke fortelle deg noe særlig om hun er nøye eller slurvete i arbeidet, hvis du sjekker her og nå. Men hvis et stort selskap ansetter hundrevis av pliktoppfyllende folk, vil dette antakeligvis lønne seg i form av en liten, men konsistent økning i jevnt over nøye utført arbeid.

I dag er det lite trolig at en arbeidsgiver vil åpent etterlyse hvite og ikke svarte jobbsøkere.

Forskere på implisitt bias har alltid advart mot å bruke tester til å forutse individuelle utslag, i likhet med hvordan en arbeidsgiver forholder seg til et jobbintervju – de er ikke spåkoner. Det IAT gjør, og gjør godt, er å forutse gjennomsnittsutfallet i større grupper som fylker, byer eller stater. For eksempel har urbane strøk med større gjennomsnittlig implisitt bias større rasebaserte ulikheter i politiskytinger. Og landsdeler med større gjennomsnittlig implisitt bias har større rasebaserte ulikheter i nyfødtes helseproblemer.

Disse korrelasjonene er viktige: Livene til svarte borgere og nyfødte svarte babyer avhenger av dem.

Felteksperimenter viser at diskriminering i den virkelige verden fortsetter og er utbredt. Hvite jobbsøkere får om lag 50 prosent mer oppringinger enn svarte søkere med de samme CVene; det er 26 prosent mer sannsynlig at universitetsprofessorer svarer på en epost fra en student når den underskrives av Brad enn av Lamar; og leger anbefaler lavere doser smertestillende til svarte pasienter enn hvite pasienter med samme skade.

Mange av oss er mer fordomsfulle enn vi selv innser.

I dag er det lite trolig at en arbeidsgiver vil åpent etterlyse hvite og ikke svarte jobbsøkere, og leger går ikke ut og påstår at svarte folk føler mindre smerte enn hvite. Men det utbredte mønstret av diskriminering og ulikhet sett i feltstudier, vedvarer. Mønstret likner mye mer på de utbredte stereotypiske tankesettene funnet gjennom implisitte tester enn på spørreundersøkelser der flesteparten av deltakerne beskriver seg selv som fordomsfrie.

En årsak til at både høyre- og venstresiden er skeptiske til implisitt bias, kan være ganske enkel: Det ikke er så hyggelig å se på oss selv som lite hyggelig. Det ville være mye mer behagelig å konkludere at, når vi ikke bevisst går rundt med dårlige intensjoner, at intensjonene våre er grunnleggende gode.

Men det kan vi dessverre ikke konkludere: Mange av oss er mer fordomsfulle enn vi selv innser. Og det er en viktig forklaring på hvorfor urettferdighet er utbredt – om du nå er klar over det eller ei.

Les også denne teksten av Keith Payne om hvorfor det er sunnere med økonomisk likhet enn helsekost.

(Teksten er skrevet sammen med Laura Niemi og John M. Doris og først publisert på scientificamerican.com. Oversatt fra engelsk av Sigrid Strømmen.)