Gammel propaganda står i veien for en bedre ruspolitikk

I filmen Himmel og Helvete fra 1969 møter vi de to vestkantungdommene Eva og Arne.

Etter en forelesning med en rusliberal professor er Eva og Arne klare for å prøve hasj. Deretter går det raskt nedover. Arne begynner å stjele og Eva prostituerer seg for å finansiere rusen. Deretter går det rett til helvete etter en LSD-rus hvor Arne hopper fra taket og Eva ser seg selv som et flådd lik. Propagandaen som presenteres i filmen kan vi fortsatt se spor av i debatten 53 år senere.

Det er ikke for sent å ta kunnskapen på alvor.

Filmen argumenterer for at et liberalt syn på rus forderver ungdommen, den portretterer hasj som et «gateway»-dop og den fremmer et syn om at eneste løsningen på rusproblemet er straff. Disse ideene henger igjen i debatten i dag til tross for manglende empirisk grunnlag.

Politiets undervisningsmateriale er en del av det samme bildet. Når politiet møter opp bevæpnet på Osterøy ungdomsskole og viser ungdom bilder av tunge rusmisbrukere for å skremme ungdommen vekk fra rus (med informasjon hentet fra NNPF), mener jeg de bedriver forebyggede arbeid på feil måte.

Enten om det er politiet, lærere eller helsearbeidere som underviser ungdom om rus, er det viktig at det gis riktig informasjon om risikoene ved bruk av rusmidler. Mange av de farlige situasjonene som oppstår ved bruk av rusmidler oppstår på grunn av manglende informasjon, eksempelvis når man konsumerer noe annet enn det man tror eller kombinerer rusmidler.

Et av hovedargumentene til motstandere av rusreformen er at vi ikke vet hvilke konsekvenser en liberalisering vil ha på forbruket. En metastudie publisert av BMJ Open i 2019 konkluderte med at forskjellige former for liberalisering av cannabis ikke fører til økt bruk av cannabis blant unge. Unntaket var ved full legalisering, hvor man så en liten økning i ungdomsbruk. Dermed er det ikke belegg for å si at avkriminalisering nødvendigvis fører til en økning. Siden cannabis er det vanligste ulovlige rusmiddelet og dermed har en levere terskel for bruk enn tyngre stoffer, virker dette funnet også relevant for andre stoffer.

Den manglende kunnskapen som preger debatten, får tidvis komiske utslag.

Det er med andre ord liten grunn til å tro at mindre straff vil føre til en vesentlig økning i forbruket. Derimot kan en generell avkriminalisering være et viktig bidrag til å minske unødvendige dødsfall og hjelpe rusmisbrukere til å leve et verdig liv med eller uten rus.

Et annet argument mot generell avkriminalisering er at det vil være en gavepakke til gjengene. Argumentet er at straffrihet for besittelse av mindre mengder narkotika vil føre til at langerne vil holde seg under disse grensene.

Også dette vitner om en manglende forståelse. Selv med avkriminalisering vil langing fortsatt være ulovlig og mistenkte langere kan bli arrestert, til tross for at de oppbevarer mindre narkotika enn terskelverdiene tillater, så lenge det er forhold som tilsier at dette ikke er til eget bruk.

Straffetilnærmingen til rus har ikke ført til en nedgang i rusbruk

Den manglende kunnskapen som preger debatten, får tidvis komiske utslag. Trygve Slagsvold Vedum (SP) ytret på NRKs debatten i 2021 at to gram kokain er 80 brukerdoser. For denne påstanden baserer han seg på tall fra RUSinfo som sier at 25mg rent virkestoff er en normal brukerdose. Dette er langt unna sannheten på gaten i Norge hvor renhetsgraden varierer stort.

Komiker Jonis Josef oppsummerte dette godt da han skrev på Twitter: «Trygve Slagsvold Vedum sa på debatten at to gram med kokain var 80 brukerdoser, og nå prøver venna mine å få tak i dealeren hans.»

Troen på at avkriminalisering vil føre til at ungdom oppfatter narkotika som ufarlig er nedlatende. Ungdom nå til dags er mer bevisst på helse generelt og forbruker mindre alkohol enn tidligere. I tillegg er ungdommen gode på å varsle om økt kokainbruk og press blant ungdom.

Med tanke på at vi har holdt samme linje på ruspolitikken i mange tiår burde ungdommens bekymringer være et klart tegn på at vi burde bevege oss i en annen retning. Straffetilnærmingen til rus har ikke ført til en nedgang i rusbruk; snarere tvert imot varsler mange ungdom om en utvikling i feil retning.

Hvis Norge skal klare å ta igjen store deler av Europa på nytenkende ruspolitikk må vi kvitte oss med gammelt tankegods, vi må stole på ungdommen og vi må være ærlige. I stedet for å argumentere med anekdoter og tankegods som stammer fra propaganda, bør vi ha tillit til at ungdommen tåler å høre balansert informasjon om de faktiske konsekvensene av rusbruk, istedenfor for å forsøke å gjenopplive gamle ideer og kampanjepregede slagord.

Det er ikke for sent å ta kunnskapen på alvor. Propaganda fungerer like dårlig som straff i krigen mot narkotika.