Giftig lek

En ny kjemikalie produseres hvert tredje sekund. Å forby ett eneste stoff tar opp til 20 år. Lovgiverne og politikerne greier ikke holde tritt med plast- og kjemikalieindustrien – og slik har det vært siden andre verdenskrig. Ifølge OECD er bransjen en av de som utvikles raskest. Den globale årsproduksjonen av plast nærmer seg 300 millioner tonn. Verdien av den europeiske produksjonen er omkring 250 milliarder norske kroner.

Alt flere vil unngå varer med farlige kjemikalier.

Ved åpningen av verdens økonomiske forum i Davos, Sveits, kom endelig plast og kjemikalier på verdensledernes agenda. Plast, som inneholder store mengder farlige stoffer, er et voksende problem, erklærte miljøstiftelsen Ellen MacArthur Foundation i rapporten The New Plastics Economy. I 2050 anslås det at mengden plast vil overstige den samlede fiskebestanden i verdenshavene.

Mens myndighetene vurderer om de eventuelt skal innføre forbud mot visse stoffer, produseres millioner av nye kjemikalier i laboratoriene. Det holder med enkel matematikk for å innse at den rådende strategien for å bekjempe farlige kjemikalier, er utilstrekkelig. Parallelt med at det bør innføres forbud mot giftige stoffer, bør man også kreve åpenhet og transparens. Dersom innholdet i ulike materialer blir gjort tilgjengelig, vil det nemlig ha flere positive ringvirkninger:

1. Konsumentene kan gjøre bevisste valg. Alt flere vil unngå varer med farlige kjemikalier, for å beskytte seg selv og barnet. Produsentene må derfor redegjøre for innholdet i varene, slik det allerede kreves for matvarer, hygieneprodukter og medisiner. Dette er informasjon som kan være vanskelig å forstå for menigmann, men fagfolk vil bearbeide informasjonen og gjøre den begripelig. Det er ikke umulig å lære seg navn på giftstoffer. Da det lakk under tunnelbyggingen gjennom Hallandsåsen i Sverige, var det mange som raskt lærte seg navnet på tetningsmiddelet Rhoca-Gil og nervegiften alkrymid. Flere småbarnsforeldre kjenner navnet på det hormonforstyrrende kjemikaliet Bisfenol A, og skulle gjerne valgt det bort – om de hadde mulighet til det.

Våre hjem og barnehager er i dag fulle av farlige kjemikalier.

2. Myndighetenes kjemikaliekontroll kan effektiviseres radikalt. Under mine ni år som direktør for Kemikalieinspektionen i Sverige, fikk vi mange oppdrag av regjeringen for å kartlegge omfanget av farlige stoffer på markedet. Vi gjennomførte dem, så langt vi kunne. Dessverre klarte vi ikke å være tilstrekkelig konkrete, vi måtte nøye oss med å rapportere at navngitte gifter kunne finnes i visse varer som maling og lim. Vi kunne aldri påvise at konkrete produkter faktisk inneholdt den farlige kjemikalien regjeringen ønsket å kontrollere. Vi greide ikke å finne konkrete produkter på markedet som inneholdt gift.

Årsaken var enkel, men nokså pinlig: Statens myndighet for kjemikaliekontroll hadde ikke rett til å få vite hva et konkret produkt inneholdt. Dessverre er situasjonen den samme i dag. I en rapport (KemI Rapport 7/14) måtte myndighetene nøye seg med å konstatere: “Varer som i mange tilfeller blir importert som ferdigforedlede, omfattes ikke av noen registreringsplikt. Kartleggingen av varer bygger i denne rapporten på informasjon fra ulike bransjeorganisasjoner og lignende kilder”.

3. Bedrifter som vil gå i bresjen og selge produkter uten kjente gifter, kan endelig få tilgang til informasjon som gir dem mulighet til å velge bort materialer og varer med farlig innhold. Utredere for den svenske regjeringen, som har hatt som oppgave å kartlegge bruken av Bisfenol A, bekrefter dette i et notat (SOU 2014:90): “Det har dog i blant vært vanskelig for forhandlere å stille kjemikaliekrav, ettersom kunnskapen om hva varene inneholder, ofte er mangelfull”.

Stopp industriens rett til hemmelighold.

Bærekraftig forretningsutvikling hindres av mangel på åpenhet og informasjon om kjemiske stoffer. EUs nye kjemikalieregler krever visselig at det skal redegjøres for de spesielt farlige stoffene. Men ettersom det er snakk om en brøkdel av alle stoffer på markedet, 170 av 120 000, er dette nesten betydningsløst.

4. Plast- og kjemikalieindustrien kan forbedre sitt omdømme. Med åpenhet kan den tilbakegangen i tillit som industrien selv beklager, stogges. Industrien er innovativ. Den har vist en fantastisk evne til å komme med løsninger innen vi forbrukere har innsett at vi har et problem. Ta de populære teflonpannene. De som vil kan spare på fettet og slipper dessuten at maten blir brent. I produksjon av teflon brukes stoff som er vanskelig å bryte ned, faktisk blant de vanskeligste bransjen har produsert – og som både er kreftfremkallende og hormonforstyrrende. Industrien kommer til å fortsette å løse problemer for oss, men framover uten å fylle våre hjem med giftstoffer.

Gi oss retten til å vite, og gjøre egne valg.

5. Industrien må gjennomføre en omfattende opprydning, der kjente, farlige, men lovlig ingredienser blir fjernet innen varene kommer til butikken. Politikernes mangeårig trege arbeid med å oppnå et giftfritt miljø, vil framstå som en svak krusning sammenlignet med den tsunami-bølgen industriens opprydning vil skape.

Våre hjem og barnehager er i dag fulle av farlige kjemikalier. En gjennomgang av for eksempel elektronikk vi har hjemme, via offentlige databaser på kjemikalieinspeksjonens hjemmesider, resulterte i en liste med 75 farlige stoffer. Stoffer som kan fremkalle kreft, skade arvemassen, vår fruktbarhet og vårt hormonsystem.

Den mest effektive metoden for å stoppe utbredelsen av gift i våre hjem og barnehager, er også den enkleste: Stopp industriens rett til hemmelighold. Gi oss retten til å vite, og gjøre egne valg.

(Kronikkforfatteren har nylig utkommet med boka “GIFTIG! Om kjemikalier, plast og våre barn” på norsk).

 

Vil du ha vårt nyhetsbrev?