FOTO: lucia/ Unsplash

Det globale tilbakeslaget mot kvinner

De siste års utvikling i FN, når det kommer til kvinners rettigheter, bør bekymre oss.

Forrige uke vannet USA ut et forslag i FNs sikkerhetsråd, til en ny FN- resolusjon som skulle forsterke kvinners vern mot seksualisert vold i krig og konflikter, fremmet av Tyskland. USA truet med å bruke sin vetorett til å forkaste hele forslaget, men lot til slutt forslaget gå gjennom da alle løfter om reproduktive rettigheter var plukket ut av teksten.

“Det er uutholdelig og uforståelig at sikkerhetsrådet er ute av stand til å anerkjenne at kvinner og jenter som lider under seksuell vold i konfliktområder, og som åpenbart ikke velger selv å bli gravide, skal ha rett til å avslutte sin graviditet.” sa den franske ambassadøren i FN, Francois Delattre.

22.mars lå også det ferdigforhandlede sluttdokumentet til årets kvinnekommisjon klart. I prosessen med å forhandle fram teksten oppstod en situasjon som aldri før har oppstått. Dokumentet møtte på utfordringer i det en allianse i ledtog av Vatikanet, bestående av blant annet også USA, ville fjerne flere formuleringer i teksten om reproduktive rettigheter. Enten ved å vise til reproduktiv helse, eller ved å bare fjerne alt om reproduktivitet i det hele tatt.

De siste års utvikling i FN gir i alle fall den internasjonale kvinnebevegelsen all grunn til å tvile.

Denne motstanden er ikke ny, men at lederen av forhandlingene – FN-diplomaten Koki Muli Grignon fra Kenya – mottok hundrevis av trakasserende meldinger med anti-abort-propaganda og anti-«gender»-budskap er nytt av i år. Til og med en egen blogg ble opprettet, i ens ærend for å hetse og skremme Grignon.

Allerede forrige måned publiserte 10 organisasjoner, inkludert Care, the Gunder Werner Institut, UN Women og the Centre for Feminist Foreign Policy Care, en uttalelse om sikkerhetsrådets arbeid med den nye resolusjonen i sikkerhetsrådet: “Gitt den ytterligere herdingen av antidemokratiske og avgjort misogynistiske holdninger i FNs sikkerhetsråd, tror vi at det er en fare for at en svak slutttekst vil bli forhandlet og vedtatt.”

Det minner om frykten de internasjonale kvinnesaksorganisasjonene har for flere verdenskonferanser. FN har avholdt fire verdenskonferanser om kvinners rettigheter, men det er snart 25 år siden sist konferanse i Beijing. En av grunnene til at det ikke virker som det kommer en ny med det første, er den kollektive frykten for det å endre på den ganske radikale plattformen fra Beijing 95. Kanskje vil et nytt dokument heller føre til en forringelse av kvinners rettigheter enn framskritt?

De siste års utvikling i FN gir i alle fall den internasjonale kvinnebevegelsen all grunn til å tvile.