Å knuse myter om yrkesfag krever sterk lut. Regjeringen må ta sin egen utredning om karriereveiledning opp av skuffen på kontoret. De nødvendige tiltakene har ikke blitt iverksatt.
På Arendalsuka er yrkesfag et av temaene som går igjen. Både Universitetet i Agder, EL og IT-forbundet, Skolenes landsforbund, Fagforbundet og Fafo arrangerer debattmøter hvor yrkesfag står på dagsorden.
Mange er – med god grunn – bekymret for at vi ikke skal klare å rekruttere like mange fagarbeidere som det Norge trenger. Framskrivninger fra SSB viser en klar mangel på arbeidstakere med fagbrev fram mot 2030.
Den samme beskjeden får man om man spør bedriftene selv. Ifølge NHOs kompetansebarometer mener 6 av 10 norske bedrifter har et udekket behov for ansatte med fagbrev de neste fem årene.
Både eldrebølgen og klimakrisa er umulig for Norge å håndtere uten fagarbeidere.
I denne ukens episode av Noen har snakket sammen sier LO-rådgiver Jonas Bals at yrkesfagene er utsatt for en rekke myter og stereotypier som bidrar at elever velger bort yrkesfag. Det er seig materie å snu holdninger, men tar vi ikke tak i dette sitter vi med et rett fram usselt kinderegg. Du får to ting du ikke vil ha på en gang:
Den reelle friheten ungdom har til å velge utdanning blir begrenset, og vi har påført samfunnet kostnaden det er å mangle kompetanse. Både eldrebølgen og klimakrisa er umulig for Norge å håndtere uten fagarbeidere.
I denne konteksten er det ett politisk grep som ligger helt åpent i dagen, og som er en av regjeringens store unnlatelsessynder: karriereveiledningen. Regjeringens egen utredning fra 2016, NOUen Norge i omstilling kaller karriereveiledningen «et sentralt kompetansepolitisk virkemiddel».
Utredningen foreslår å lage et helhetlig system for livslang karriereveiledning, som både er til hjelp til elever som skal gjøre utdanningsvalg, og for arbeidstakere senere i livet. Utvalget anbefaler blant annet å opprette karrieresentre i alle fylker og å øke ressursene og kompetansen til karriereveilederne i skolen.
Men fra regjeringens side har ikke utredningen blitt fulgt opp systematisk. Det ligger ingen forslag om en helhetlig omlegging av karriereveiledningen på bordet. Dårlig karriereveiledning i skolen bidrar til å opprettholde de mytene som forhindrer elever fra å velge å ta en fagutdanning.
Et eksempel på en slik myte, en myte som er så vanlig at mange tar den for sannhet, er myten om at du stenger dører for framtiden om du velger yrkesfag heller enn allmennfag. Men det er altså en myte. Det er ikke sant. En rekke ordninger – y-veien, realkompetansevurdering, rett til påbygg etter fagbrev – gjør at det er like rimelig å si at færre dører blir stengt ved å velge yrkesfag. Med yrkesfag kan du jo få et fagbrev.
Karriereveiledningen i skolen må kontre slike myter med objektiv og solid informasjon om utdanningsvalg og arbeidsmarked.
I stedet forteller elever om møter med rådgivere som sier ting som at «du som har så gode karakterer må jo gå allmennfag». Da bidrar det offentlige til å sementere de holdningene som har gitt oss mangel på fagarbeidere. Det motsatte må bli tilfellet.
Karriereveiledningen har blitt værende igjen som en helligdag, som man sier i malerfaget
Regjeringen har gjort mange gode grep på yrkesfag. Det store bildet er at den forrige stortingsmeldingen om yrkesfagene, På rett vei fra våren 2013, har blitt fulgt opp på en samvittighetsfull måte. Det eksisterer en tverrpolitisk erkjennelse av at vi trenger flere fagarbeidere.
Men karriereveiledningen har blitt værende igjen som en helligdag, som man sier i malerfaget; en del av veggen man har glemt å dekke skikkelig. Det må gjøres noe med.
Hør siste episode av podcasten vår, som også handler om yrkesfag. LOs Jonas Bals er gjest i studio, og vi møter Høyres Turid Kristensen på Arendalsuka
Kommentarer