Helseinnovasjon for alle

LONDON: Til tross for mange teknologiske gjennombrudd i kampen mot koronaviruset, er det dobbelt så mange koronarelaterte dødsfall i 2021 som i 2020. Omikron-varianten er en kraftig påminnelse om at effektive vaksiner kun er første steg i retning av å få en slutt på pandemien. Fram til vi etablerer en prosess for å framstille vaksiner i stor skala og distribuerer dem der de trengs, vil vi mangle den kollektive kapasiteten til å få kontroll over denne og andre framtidige pandemier.

Verdier som blir skapt i fellesskap må styres i felleskap.

Den skammelige globale skjevfordelingen av vaksiner viser at vi ikke bare kan basere oss på monopoler, næringskrav og veldedig innsats, hvis vi skal klare å oppnå målet til Verdens helseorganisasjon (WHO) om «helse for alle». Som WHOs uavhengige panel for pandemiberedskap og -respons konkluderer, trenger vi globalt koordinerte og helhetlige innovasjonssystemer der regler for intellektuell eiendomsrett (IP) og finanspolitikk utformes for å støtte opp om samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Størrelsen og kvaliteten på finansieringen må restruktureres i henhold til det overordnete målet om å levere essensiell helseteknologi som et globalt fellesgode.

Mange er med på å skape verdiene i helseinnovasjonen, deriblant forskningsinstitusjoner, bedrifter, myndigheter, internasjonale organisasjoner, veldedige organisasjoner, forskere og de som deltar i vitenskapelige forsøk. Gevinsten ved denne kollektive innsatsen bør ikke gå utelukkende til farmasøytiske selskaper som har som sitt primære mål å maksimere aksjonærenes utbytte. Denne ekstraherende modellen har forlenget pandemien og svekket den økonomiske opphentingen.

Vi må sørge for at framtidige vaksiner mot omikron-varianten vil være tilgjengelige for alle.

Verdier som blir skapt i fellesskap må styres i felleskap. Og COVID-19-vaksiner bør anses som «folkets vaksiner» slik mange eminente akademikere og politiske ledere har tatt til orde for. Disse vaksinene ble hjulpet fram av enestående pengebidrag fra offentlig sektor. Likevel er det nesten utelukkende private monopoler som har kontroll over vaksinene.

En håndfull rike land har blokkert et forslag om å sette til side IP-beskyttelse av pandemirelatert teknologi. Forslaget har bred støtte og har blitt lagt fram for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Blokkeringen betyr at man setter interessene til farmasøytiske selskaper foran behovet for rettferdighet og solidaritet i globale helsespørsmål. Vi må sørge for at framtidige vaksiner mot omikron-varianten vil være tilgjengelige for alle. Disse vaksinene utvikles ved hjelp av genetisk sekvenseringsdata som sørafrikanske forskere har delt med verden.

Vi kan ikke lenger bare korrigere markedssvikt gjennom donasjoner, frivillige delingsmekanismer som C-TAP (COVID-19 Technology Access Pool) eller restriktive frivillige lisenser. Vi må gjøre mer enn små endringer og se for oss et nytt helseinnovasjonssystem, som skissert av WHO Council on the Economics of Health for All.

Først og fremst betyr dette at vi gjør noe med dagens globale skjevheter i innovasjonskapabilitet og -infrastruktur ved å legge til rette for lokale og regionale innovasjonsnettverk og kapasitetsoppbyggende tiltak rettet inn mot lav- og mellominntektsland. Teknologi og kunnskap må deles for å rette opp i de historiske skjevhetene skapt av den altomfattende anvendelsen av IP-rettigheter, som systematisk har kommet de med eksisterende teknologisk kapasitet til gode. Vi må fremme åpen vitenskap, kollektiv intelligens og deling av offentlige helsedata, samtidig som vi sørger for at informasjonen ikke blir brukt til ekstraherende eller disiplinære formål.

Vi må gjøre mer enn små endringer og se for oss et nytt helseinnovasjonssystem.

For det andre, må langsiktig strategisk finansiering rettes mot å bygge opp helhetlige helseinnovasjonssystemer styrt ut fra målet om å forsyne fellesgoder. Det meste av helseinnovasjon er støttet opp av omfattende offentlige investeringer — enten direkte eller ved å redusere risikoen knyttet til private investeringer. Fellesskapet bør nyte godt av dette. Det må knyttes visse betingelser til å få offentlige midler for å sikre utstrakt tilgjengelighet, rettferdige priser, transparens og deling av teknologi. Og fordi privat finans også spiller en avgjørende rolle i helseinnovasjonen, bør betingelser, reguleringer og incentiver brukes til å skape symbiotiske partnerskap mellom offentlig og privat sektor og til å få private investeringer til å tilpasse seg målet om helse for alle.

For det tredje, bør kritisk helseteknologi anses som en form for et globalt allemannseie framfor som den eksklusive retten til private IP-monopoler. Patenter bør bare dekke innovasjoner som er fundamentalt nye og anvendelige. For å unngå privatisering av forskningsverktøy, prosesser og teknologiplattformer, bør patenter fokusere på nedstrømsinnovasjoner, og de bør lett kunne lisensieres, med forpliktelser til å dele teknologi og kunnskap for å legge til rette for innovasjon som bygger videre på patentene, slik patentloven opprinnelig var ment. Disse endringene vil kreve en grundig gjennomgang av patentregler og deres anvendelse. Dagens debatt om tilsidesettelsen av IP-rettigheter i WTO må ses i denne større konteksten.

Det må knyttes visse betingelser til å få offentlige midler for å sikre utstrakt tilgjengelighet, rettferdige priser, transparens og deling av teknologi.

For det fjerde, har de farmasøytiske selskapenes styrer og investorer en rolle å spille i omformingen av denne ødelagte modellen. I likhet med at investorer krever klimatiltak, kan også disse selskapenes styrer og investorer kreve at selskapene gir høy prioritet til rettferdig tilgang til teknologi og deling av teknologi. De kan også fremme styringsmodeller i bedriftene som gjør at verdiskapingen blir rettferdig fordelt med alle interessenter, ikke bare med aksjonærene. Dette kan bli til et mandat der selskapene vektlegger folkehelsebehov under kriser og begrenser eller avholder seg fra tilbakekjøp av aksjer. (Dette bør spesielt gjelde selskaper som tjener på offentlig finansiert forskning.)

Vi har ingen tid å miste. Dersom vi skal møte koronapandemien og framtidige helsekriser på en god måte, må vi gå inn for en helhetlig, global tilnærming til hvordan vi skal styre helseinnovasjonen. Målet må være å gi rettferdig tilgang til vaksiner, behandlingsmidler, diagnoseverktøy og livsnødvendige forsyninger i tide og overalt — ikke å beskytte monopolistisk profitt.

 

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2021.