USA valg ulikhet
FOTO: AP Photo/Jim Rassol

Hjelp – er dette snart over?

Dere tenker vel dere er lei av amerikansk valgkamp der hjemme. Det er bare forbokstaven sammenliknet med hva folk her er.

(New York): I morgen er det valg her i USA. Neppe har vel noe valg vært bedre dekket. Neppe har noen annen president fått like mye oppmerksomhet. Dere tenker vel dere er lei av amerikansk valgkamp der hjemme. Det er bare forbokstaven sammenliknet med hva folk her er.

Følelsene står i kok. Og språket er apokalyptisk – på begge sider

Men selv om folk er kraftig lei valgkamp og det enerådende fokuset på Trump og Biden, følger vi nå med likevel. Fordi dette valget er trolig det mest avgjørende i etterkrigstiden både i amerikansk og global historie.

Her i USA snakkes det om borgerkrig. Det snakkes om demokratiets undergang. Og det snakkes bredt i begge leire om et veiskillevalg – et «før og etter»-valg. For de som er opptatt av å redde klimaet, framstår valget av Trump som klimaets undergang. De som er opptatt av skattenivået tror de vil gå konkurs hvis Biden vinner.

Følelsene står i kok. Og språket er apokalyptisk – på begge sider.

Skillelinjene er så dype at en tredel av Biden-velgerne i Virginia sier de ikke vil godta en Trump-seier. Og nesten like mange Trump-velgere sier de ikke vil godta det hvis Biden vinner. For å piske opp stemningen understreker Trump stadig at Biden må være den verste motstanderen å tape mot.

En tredel av Biden-velgerne i Virginia sier de ikke vil godta en Trump-seier. Og nesten like mange Trump-velgere sier de ikke vil godta det hvis Biden vinner

Ytterliggående grupper som QAnon, «fake news» og konspirasjonsteorier har fått større plass det siste året. Utdanningsnivået er ikke spesielt høyt her i utgangspunktet. USA ligger omtrent rundt det globale gjennomsnittet når det gjelder utdanningsnivå, men med et utdanningssystem sterkt preget av privat betaling og store forskjeller mellom ulike grupper. Gjennom en revolusjon i teknologi har folk endret ikke bare lesevaner, men også hvordan de forstår det de leser og hva de godtar av informasjon på nettet. Og selv om de fleste (på begge sider) holder seg til mainstream media, er det et lite mindretall som i økende grad finner seg ekstremistiske nettsider og sannhetsvitner. Autoriteter, enten de er forskning, nyheter eller ledere, møtes med skepsis.

Over halvparten tror ikke Trump vil godta valget dersom han taper, mens «kun» 30 prosent tror Biden vil bestride et valgresultat dersom han taper.

Den største politiske utfordringen for Trump er håndteringen av pandemien. Trump scorer klart dårligere på meningsmålingene enn Biden når det gjelder folks oppfatning av hans håndtering av pandemien og har større tillit til Bidens ledelse. Det er Trumps lave tillit til vitenskap og fakta som slår igjennom: hans vinglete respons til viruset, hans forakt for munnbind, det at han gjentatte ganger har blitt tatt i løgn og ufarliggjøringer av et virus som dreper for fote over hele USA. Dessuten oppfatter folk det som om han opptrådde uansvarlig også i forhold til egen smitte da han ble Covid-syk.

25 millioner amerikanere lever nå på arbeidsledighetstrygd, og den er ikke stor

To av landets eldste og mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter har derfor bedt velgerne ikke stemme på ham. Folk har også lavere tillit til ham enn Biden når det gjelder å samle det amerikanske folk igjen etter dette valget. Og kun 12 prosent sier de stoler på alt som kommer fra det Hvite Hus i forbindelse med Trumps egen Covid-19 sykdom.

Trump arvet en økonomi i vekst, og den fortsatte å vokse under ham. Parallelt økte lønnsnivået fra slutten av Obamas periode, og det fortsatt å øke under Trump. Det er ikke spørsmål om økonomi og levekår som gir Biden flest stemmer i konkurranse med Trump. Trump har faktisk fått bred støtte for måten han ønsker å beskytte amerikanske arbeidsplasser på. Men over halvparten av respondentene i en undersøkelse New York Times står bak sier de mener det verste med pandemien fortsatt ligger foran oss.

25 millioner amerikanere lever nå på arbeidsledighetstrygd, og den er ikke stor. Hjelpeprogrammene som ble lansert før sommeren har stor sett kollapset etterpå. Og antallet fattige har økt med 8 millioner. Sulten øker i verdens rikeste land og Demokratene og republikanerne slåss om ny hjelpe-pakke.

Bare her i New York snakkes det nå om at 1,5-2 millioner mennesker vil oppleve mat-usikkerhet eller sult denne vinteren

I mellomtiden sliter fattighusene med å nå fram til alle. Bare her i New York snakkes det nå om at 1,5-2 millioner mennesker vil oppleve mat-usikkerhet eller sult denne vinteren. Men selv om Trump scorer relativt greit på økonomi sammenliknet med Biden og den type tillit kan komme godt med i gjenoppbyggingen etter pandemien, er det andre grunner til at han har sikret seg et grunnfjell av lojale velgere.

Innvandring er en av sakene Trump har vært mest opptatt av. Hans støttespillere drømmer tilbake og helst til et hvitere, renere Amerika «slik det en gang var». Mange av dem er hvit arbeiderklasse, stolte «blue collar workers». Mange av dem er dypt kristne, de bor utenfor storbyene og synes likestillingen har gått altfor langt. De har mindre utdanning enn mange av Demokratenes velgere, men sliter for føden og er pessimistiske når det gjelder framtida. Det er en framtid de mener vil stjeles fra dem av «de andre», de med mørkere hud, de med mer liberale verdier og de med høyere utdanning.

Og Trumps støttespillere er først og fremst menn. Kjønnsgapet er stort i amerikansk politikk. Mens Biden nå leder med stor margin, endres bildet totalt hvis man kun ser på den mannlige befolkningen. Valgmålinger utført av New York Times og Siena College tyder på at 48 prosent av menn ønsker Trump gjenvalgt og kun 42 prosent ønsker Biden. Blant kvinner er det imidlertid 35 prosent som støtter Trump og 58 prosent Biden.

Kanskje det mest overraskende for en utlending er å se hvor sterk og lojal støtte Trump har

Trump vinner lite støtte blant afro-amerikanere. Samtidig vinner han kanskje overraskende en del støtte blant de som har latino-bakgrunn. Han har trolig ikke mistet støtte blant disse velgerne siden 2016. Kjønnsforskjellen er imidlertid ganske stor: flere kvinner går til Biden og menn til Trump også i denne gruppa. Blant menn med hispanic bakgrunn scorer han relativt bra, og det sies at det kan være denne gruppen som eventuelt vinner ham Texas, en av de viktige vippestatene.

De to presidentdebattene som har vært  ga økt støtte til Biden, men det er uklart om dette vil holde helt fram til morgendagens valg. Det er også uklart om den kraftige økningen i forhåndsstemming faktisk vil innebære større oppmøte totalt ved dette valget enn det forrige. Høyt oppmøte generelt forventes å gi Biden økte sjanser. Akkurat nå følger alle spesielt med på vippestatene, der usikkerheten fortsatt er stor. Det er her de vanskeligste slagene vil stå, det er her kandidatene og deres støttespillere vil gjøre mye av valgkampen de siste dagene. Og her bruker Obama mye av tiden sin, for eksempel.

En eneste ting er sikkert etter dette valget: USA vil fortsatt vil være dypt splittet

Få tør å være sikre på utfallet av dette valget. Riktig nok leder Biden, men Trump har overrasket tidligere. Og kanskje det mest overraskende for en utlending er å se hvor sterk og lojal støtte Trump har til tross for hans lave «rating» når det gjelder håndtering av pandemien, der over 230 000 har dødd og mens viruset fortsatt herjer her med uhemmet kraft.

Riktig nok taler demografien i Trumps disfavør i dette valget, fordi det er færre lavt utdannede hvite menn som er hans tradisjonelle støttegruppe nå sammenliknet med forrige valg. Det foregår en kraftig mobilisering av flere unge, som gjerne stemmer mot ham. Men vippestater har overrasket før, og republikanerne har hatt stor makt de siste årene som de blant annet har brukt på å trekke opp valgkretsene på vis som tjener dem.

Og Trump må, som kjent, ikke vinne et flertall av stemmene, men et flertall av valgmennene fra delstatene. Det er slettes heller ikke sikkert at dette er over denne uka. Delstatene har fram til 8. desember med å avklare kontroverser og uklarheter når det gjelder valgmenn og stemmegivning. Det kan bli nye runder deretter både i Kongress og Høyesterett der det er, eller skapes, usikkerhet om resultatet. Det har allerede vært over 300 rettssaker om prosedyrespørsmål så langt i valgkampen.

Opprøret vil fortsatt være her etter valget. Og de vil fortsatt mobilisere etter valget, i hvert fall hvis Trump taper

En eneste ting er sikkert etter dette valget: USA vil fortsatt vil være dypt splittet. For de som liker å kalle Trumps seier i 2016 et opprør eller arbeiderklasseopprør, er dette et hvitt opprør og et kristent opprør. Det er et «manneopprør» og et opprør av konservative aktivister som vet å bygge organisasjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk nedenfra og opp. De vil fortsatt være her etter valget. Og de vil fortsatt mobilisere etter valget, i hvert fall hvis Trump taper.