Høyres nye toner var falske

Vi hører kjente toner fra både Arbeiderpartiet og Høyre. Ap-leder Jonas Gahr Støre lover å forsterke arbeidsmiljøloven. Høyres programkomité vil gjøre loven mer fleksibel. Slik står frontene ved oppstarten til den lange valgkampen fram mot neste års stortingsvalg.

Retningen er kort og godt forskjellig.

Våren 2015 fikk Erna Solbergs regjering flertall på Stortinget for å gi bedrifter større adgang til å ansette folk midlertidig.

Det vi imidlertid vet, er at Høyres fleksibilitet historisk sett går i arbeidsgivernes favør

Denne lovendringen vil en Ap-ledet regjering reversere så fort Støre eventuelt blir statsminister neste høst. Antallet midlertidig ansatte har riktignok ikke økt siden arbeidsloven ble liberalisert, men det er skapt større usikkerhet ved signalet som gis. Og vi vet jo ikke hva som hadde vært alternativet dersom loven hadde forblitt som før.

Det vi imidlertid vet, er at Høyres fleksibilitet historisk sett går i arbeidsgivernes favør.

Men den store striden står om holdningen til fagforeningsfradraget. Dette fradraget har stått stille på 3.850 kroner siden 2013 og har dermed blitt svekket i verdi i takt med at priser og lønninger har økt. Fradraget skulle ha vært på over 4.400 kroner dersom det hadde fulgt prisstigningen. Ap-leder Støre lover å doble fradraget dersom han blir statsminister.

Høyres programkomité lover enstemmig å beholde fagforeningsfradraget, men komiteen sier ikke noe om hvor stort det skal være. Henrik Asheim, som for øvrig er medlem av denne komiteen, tok i fjor til orde for at fradraget bør øke i takt med lønninger og priser, og han var heller ikke fremmed for en reell økning for å ta igjen noe av den tapte verdien.

Det blir altså med pene ord. Konkret handling uteblir, og Henrik Asheims da så lovende tanker er tydeligvis lagt i en skuff.

Men det var da og ikke nå.

Høyre av i dag nøyer seg med å framheve den norske arbeidslivsmodellen og et velfungerende trepartssamarbeid. Partiet slår forbilledlig fast at dette, sammen med høy organisasjonsgrad, «sikrer nødvendig omstilling og produktivitetsvekst».

Det blir altså med pene ord. Konkret handling uteblir, og Henrik Asheims da så lovende tanker er tydeligvis lagt i en skuff.

Det er på sin plass å minne om historien: I januar 2018 tvang opposisjonen, den gang medregnet KrF, mindretallsregjeringen til å komme med tiltak som kan øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Året etter ledet Erna Solberg en flertallsregjering med alle de fire borgerlige partiene, og da sørget hun for å parkere det ett år gamle stortingsflertallet.

Altså med KrFs hjelp.

Vi skal heller ikke glemme at regjeringen, ifølge Erna Solbergs politiske plattform, fortsatt «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Og så må vi ta med det faktum at Frp-leder Siv Jensen brukte sin landsmøtetale i 2013 til å utbasunere at den norske modellen «står i veien for det norske folk».

Økt organisering, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, er en forutsetning for at den norske modellen skal fungere

Økt organisering, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, er en forutsetning for at den norske modellen skal fungere. Arbeidsgivernes fradragsmulighet for sine kontingenter blir nemlig automatisk regulert i takt med økte lønninger.

Arbeidstakernes fradrag har som nevnt tapt verdi hvert år siden 2013. Derfor er det på høy tid å gjenskape balansen mellom partene i arbeidslivet. Stortingsvalget neste år er første mulighet. Da kan vi få en regjering som er på lag med fagbevegelsen.