Hverken fugl eller fisk

Politikk er i sin natur å fordele ut fordeler og ulemper. Å være politiker er å vekselvis være budbringer for gode og dårlige budskap.

Et godt råd til en politiker som ønsker at folk skal kunne leve med utfallet, også de gangene det er ulempene folk får, er dette: Gi alle dårlige beskjeder på en gang, lukk saken, konkluder. Forklar hva som er årsaken til at det settes inn tiltak – ellers blir løsningen selve problemet.

Å la ulemper komme i drypp etter drypp, uten at fordelene er tydelige, er slett politisk håndverk.

Regionreformen

Det har lenge vært et mål for Høyre og Fremskrittspartiet å gjøre noe med fylkeskommunen. Her er det rom for å spare penger, har partiene ment, gjennom å flytte på oppgaver eller slå sammen fylker. Da vil man kunne redusere antallet offentlige ansatte.

Mens Høyre og Fremskrittspartiet primært har ønsket å legge ned hele forvaltningsnivået mellom stat og kommune, har KrF og Venstre hatt en annen tilnærming i sine programmer. Fylkene bør erstattes av et sterkere regionnivå, med flere oppgaver, har disse partiene ment. Det har også vært krefter i SV som har tatt til orde for denne siste tilnærmingen.

I nord har sammenslåingsprosessen vært mer av et sjøslag enn en forvaltningsreform.

Etter fire år med debatter, stortingsmeldinger og sammenslåingsprosesser er fasit denne: 19 fylker blir til 11. I Dagsavisen 31. juli kaller Senterpartiets Per Olaf Lundteigen Viken-regionen på Østlandet for «en dårlig vits». Det eneste innbyggerne i Viken har til felles er at de drar over Svinesund når de skal på svenskehandel, mener han. I nord har sammenslåingsprosessen vært mer av et sjøslag enn en forvaltningsreform. Jonas Gahr Støre har kalt hele reformen «et makkverk».

I motsetning til kommunereformen oppleves det uklart for mange hva gevinsten med regionreformen er. Sammenslåing av kommuner begrunnes slik: Flere kommuner blir i stand til å gi gode velferdstjenester til alle innbyggere når man kan dele på ressursene man ellers har dobbelt opp av, og man vil redusere behovet for interkommunale løsninger med svak demokratisk kontroll. Man kan være uenig i realiteten i dette, eller man kan mene andre hensyn (som nærdemokrati) er viktigere, men de fleste vil akseptere argumentene for kommunereformen som reelle argumenter.

Det riktige av regjeringen hadde vært å, tidlig i perioden, gjøre det klart hvilke viktige oppgaver som skal flyttes ned fra statlig nivå til et nytt regionnivå.

Hva gjelder regionreformen, er det svært begrenset hvilke oppgaver som legges opp til å flyttes til det regionale nivået. Ansvar for visse nye veistrekninger og flyruter, eierskap av fiskerihavner og nye landbruks-, klima- og miljøoppgaver fra fylkesmannen er antakelig en fattig trøst for han som føler seg like mye som finnmarking som norsk.

Det riktige av regjeringen hadde vært å, tidlig i perioden, gjøre det klart hvilke viktige oppgaver som skal flyttes ned fra statlig nivå til et nytt regionnivå. Det ville antakelig skapt motstand på statlig nivå, men ville vært en tydelig demokratireform, hvor avgjørelsene tas nærmere dem som berammes. For eksempel kunne et par av de titalls statlige etatene som allerede er regionalisert (som NAV, Politiet, høyere utdanning, bispedømmer, Posten, kriminalomsorg, toll), ha blitt lagt under nye folkevalgte regioner.

Distrikt var blant de viktigste sakene ved stortingsvalget i fjor

Større reformer i det offentlige krever at regjeringen har solid støtte i parlament og befolkning, det må være en viss avstand til neste valg, og regjeringen må ha en viss evne til å ta risiko (tørre å være for det de er for, trass i at det kan medføre valgtap på kort sikt). På alle disse punktene skjærer det seg for regionreformen, og aller tydeligst i at regjeringen ikke har turt å ta større tak for å flytte oppgaver ned fra statlig nivå.

Lundteigen sier i nevnte Dagsavisen-oppslag at «Viken vil bli stoppet når det går opp for folk hva dette innebærer». Om han har rett i dét er vanskelig å si, men det fremstår ganske klart at regionreformen kommer til å være en vond torn for regjeringen om det ikke tas klare grep før kommunevalget neste høst. Distrikt var blant de viktigste sakene ved stortingsvalget i fjor.

Slik regionreformen fremstår nå er den hverken fugl eller fisk. Ikke har man (som H og FrP helst ønsker) fjernet forvaltningsnivået mellom stat og kommune, og ikke har man skapt nye regioner med et klart rasjonale. Det er et resultat av dårlig politisk håndverk.