Mer kaos i vente for Sverige

Søndag går svenskene til valgurnene for å stemme fram en ny riksdagsforsamling, og for et valg det kommer til å bli: Det er helt åpent hvilken blokk som vil ta flertallet – målingene viser at forskjellen mellom venstre- og høyreblokken er godt innenfor den statistiske feilmarginen. Det er mer eller mindre umulig å spå hva som blir utfallet.

 

Sosialdemokrater i medvind

Statsminister Magdalene Anderssons parti Socialdemokraterna gjør det oppsiktsvekkende bra på målingene, til tross for at de har styrt landet i åtte år: De ligger an til å lande på et valgresultat omtrent på nivå som i 2018, nemlig rundt 31 prosent.

Medvinden skyldes flere faktorer: Det som under normale omstendigheter ville vært regjeringsslitasje, har blitt omgjort til et realt styringstillegg som belønning for at Andersson har styrt Sverige stødig gjennom et dramatisk 2022 så langt – blant annet gjennom å føre landet inn i Nato.

Den svenske valgkampen har vært preget av høy temperatur.

Dette underbygges av måten Socialdemokraterna bruker Andersson i valgkampen: Mye av kommunikasjonen til partiet dreier seg rundt «Madga» – ikke helt ulikt strategien til Høyre i de siste to stortingsvalgene der Erna Solberg var bærebjelken i valgkampanjen deres.

Dessuten virker det som at «Sossarna» traff bra på lederskiftet de gjorde i fjor høst der Stefan Löfven overlot stafettpinnen til Andersson som partileder og statsminister. Det har bidratt til en revitalisering av både parti og regjeringsprosjekt. Det bidrar muligens til et etterlatt inntrykk av at man ikke stemmer på det samme som de to foregående riksdagsvalgene. Om Sossarna opphever den politiske tyngdeloven om å vinne tre nasjonale valg på rad, ligger mye av forklaringen i dette lederskiftet.

 

Valgkamp med høy temperatur

Den svenske valgkampen har vært preget av høy temperatur, godt hjulpet av en kraftig voldsbølge som har ridd landet i en lengre periode. Dette har det høyreekstreme partiet Sverigedemokraterna (SD) kapitalisert på: Partiets «tough on Crime»-linje har gitt betydelig resonans i opinionen, og dessuten har de klart å tydeliggjøre en sammenheng mellom den eskalerende volden og innvandring.

Politikerne overbyr hverandre i krass politikk og retorikk mot innvandrere.

Strategien har ført SD opp på 20-tallet på målingene, og partiet har dessuten vært foran Moderaterna på flere målinger. SDs fremgang gjør at de ikke lenger kan ignoreres av de andre partiene, og både Moderatera og Kristdemokraterna har åpnet for et samarbeid med SD.

 

Overbyr hverandre i krass retorikk

Dette er en historisk legitimering av et parti med mangeårige tette bånd til både nynazistmiljøer og «hvit makt»-grupperinger – som på 12 år har mer enn firedoblet oppslutningen sin.

Underveis på ferden fra et mikroparti til å være det største borgerlige partiet, har Sverigedemokraterna klart å bevege store deler av det politiske landskapet i en mer innvandringskritisk retning. Det ser vi på Socialdemokraterna også, som har blitt langt hardere i klypen innenfor dette politikkområdet. Magdalena Andersson har dessuten fått rettmessig kritikk for uttalelser om at hun ikke ønsker «somalitowns» i Sverige.

Verken Centern eller Vänsterpartiet vil neppe ha på seg å ha spilt ballen videre til Sverigedemokraterna.

Anderssons uttalelse er på langt nær unik i svensk politikk: Politikerne overbyr hverandre i krass politikk og retorikk mot innvandrere, og da spesielt muslimer, for å imøtekomme SDs store suksess. KrFs søsterparti Kristdemokraterna har eksempelvis tatt et stort steg i innvandringskritisk retning og minner i dag mye om Fremskrittspartiet på dette feltet. De har blant annet tatt til orde for å forby bønnerop. Linjeskiftet har til en viss grad fungert – partiet ligger og vaker midt på 6-tallet, en liten evighet foran Kristelig Folkeparti her hjemme som har kjørt seg fast på 3-tallet.

 

Hvem skal styre Sverige?

Nettopp Sverigedemokraternas fremgang gjør at hva som ender opp med å bli de endelige regjeringskonstellasjonen etter valget, er helt i det blå. Det borgerlige Centerpartiet, et parti som enklest kan oppsummeres som det usannsynlige kjærlighetsbarnet til det norske Senterpartiet og Venstre, har valgt å krysse midtgangen og støtter Magdalena Andersson som statsminister – utelukkende for å blokkere Sverigedemokraternas vei til makt.

Denne støtten kommer med en pris: Centerpartiet nekter å støtte en regjering som Vänsterpartiet, en svensk variant av SV, er en del av. Vänsterpartiet på sin side vil kun støtte en regjering de selv er en del av.

Hvor dypt disse kravene stikker når forhandlingene tar til, er en annen ting: Verken Centern eller Vänsterpartiet vil neppe ha på seg å ha spilt ballen videre til Sverigedemokraterna, derfor er det mest sannsynlige utfallet en ren sosialdemokratisk regjering i mindretall dersom venstreblokken vinner.

Uavhengig av om Sverigedemokraterna ender opp i regjering eller ikke, har de allerede oppnådd kanskje det viktigste.

På høyresiden er det også mange motstridende krav. Moderaterna og Kristdemokraterna har altså sagt seg villige til å samarbeide med Sverigedemokraterna. Disse tre vil aldri få flertall uten støtte, men hvor den støtten skal komme fra, er vanskelig å se. Liberalerna vil nemlig ikke støtte en regjering som SD er en del av. Dersom Sverigedemokraterna skulle ende opp som det største borgerlige partiet, er det vanskelig å se for seg at de ikke skal kreve å sitte i regjering.

 

Mer kaos i vente

Uansett hvilken blokk som skulle opp med flertall etter valget på søndag, vil det sannsynligvis ta uker, om ikke måneder, før vi vet med sikkerhet hvilken regjering våre naboer i øst ender opp med. Lange og tøffe forhandlinger venter for den som ender opp med ansvaret for å snekre sammen en styringsdyktig regjering etter valget. Sist gang ble 2018 til 2019 før Stefan Löfven kunne presentere sin andre regjering 21. januar – mer enn fire måneder etter valgdagen.

Uavhengig av om Sverigedemokraterna ender opp i regjering eller ikke, har de allerede oppnådd kanskje det viktigste: Å vri Sveriges innvandringspolitikken i mer ekstreme retning. De kan ha endret svensk innvandringspolitikk for flere tiår fremover. Det gjør dem til dette valgets vinnere – uansett hva utfallet blir på søndag.