Systerpartier

Det nærmer seg et spennende valg i Sverige. Mye av dekningen i Norge handler om Sverigedemokraternas posisjon. Det norske Høyre har med rette fått kritikk for å ha vært med på den reisen deres svenske søsterparti – Moderaterna – har gjort når det gjelder Sverigedemokraterna.

Sentrum/høyre-partiene i Norge har sjelden blitt stilt til svars for sitt tette politiske og organisatoriske samarbeid med sitt søsterparti.

Senest i Politisk Kvarter 2. september måtte Unge Høyres leder forklare hvorfor det var nødvendig å inkludere dem i et bredt svensk høyresamarbeid – «i et rent maktperspektiv er det klin umulig å komme utenom Sverigedemokraterna», fastslo han.

Underlig nok har det overhodet ikke vært noe tilsvarende fokus på vandringen de svenske søsterpartiene til KrF og Venstre i Norge har gjort. Sentrum/høyre-partiene i Norge har sjelden blitt stilt til svars for sitt tette politiske og organisatoriske samarbeid med sitt søsterparti, eller blitt utfordret på sitt syn på den nye linjen til henholdsvis Liberalerna og Kristdemokraterna.

Kommer de til å gi drahjelp til sine søsterpartier?

Det finnes nemlig betimelige spørsmål å stille. Kommer for eksempel Olaug Bollestad og Guri Melby – eller andre fra ledelsen i KrF og Venstre – til å reise til Sverige før valget? Kommer de til å gi drahjelp til sine søsterpartier? Vil det reise unge frivillige over grensen for å ivrig dele ut løpesedler og banke på dører i valgkampinnspurten? Slik AUF gjør for sine kamerater i SSU, og Unge Høyre har stilt opp for Toryene i Storbritannia.

Kommer en delegasjon norske Venstre og KrF-topper til å sitte på valgvaker og juble for en eventuell borgerlig valgseier og en regjering enten sammen med Sverigedemokraterna eller med dem som del av grunnlaget?

Venstres tidligere nestleder Ola Elvestuen var i sommer svært opprørt over at det var sendt et formelt gratulasjonstelegram fra den norske regjering til den gjenvalgte ungarske statsminister Orban. Hva tenker han om at hans svenske samarbeidsparti kan bringe Jimmie Åkesson inn i regjeringen – vil han gratulere den nåværende lederen Johan Pehrson? Eller har han kan hende mer sympati med den tidligere mangeårige lederen Bengt Westerberg, som ikke kommer til å stemme på det svenske Venstre denne gangen, på grunn av partiets samarbeid med Sverigedemokraterna.

Er Olaug Bollestad på linje med Hareide eller Ropstad i analysen av situasjonen i vårt nærmeste naboland?

Da partiet Ny Demokrati hadde sin storhetstid på den svenske høyresiden, valgte for øvrig Westerberg å ta avstand fra det partiet ved å fysisk forlate sofaen han var plassert i sammen med de andre høyrepartiene. Han ville ikke plasseres på lag med slike krefter.

Nå drar Liberalerna i stedet på felles bussturne med KD, Moderaterna og Sverigedemokraterna. Og hva med det norske kristendemokratiske partiet – hva tenker de nå om dette?

Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide var svært kritisk – mens hans etterfølger Kjell-Ingolf Ropstad i 2019 reiste til Stockholm for å heie på partiet og deres leder Ebba Busch Thor.

Er Olaug Bollestad på linje med Hareide eller Ropstad i analysen av situasjonen i vårt nærmeste naboland?

I Norge ble regjeringssamarbeidet med Fremskrittspartiet forsøkt forklart med at det var et helt annet type parti enn de som befinner seg i samme politiske nisje i resten av verden.

Da Sverigedemokraterna gjorde sitt inntog i den svenske rikspolitikken på alvor, tok både det norske og svenske vanlig-høyre kraftig avstand.

For Sverigedemokraternas del er det en svært krevende oppgave å forsøke på det samme. Der det var problematisk nok å bortforklare Frps linjer tilbake til det gamle Fedrelandslaget i mellomkrigstiden, og pengestøtten fra apartheidregimet i Sør-Afrika, er Sverigedemokraterna uten tvil delvis bygd på en rent nazistisk grunnmur.

Da Sverigedemokraterna gjorde sitt inntog i den svenske rikspolitikken på alvor, tok både det norske og svenske vanlig-høyre kraftig avstand. Men etter hvert som støtte fra ytterpartier på høyre side har blitt en nødvendighet for å oppnå makt, har den borgerlige viljen til å akseptere disse partienes skyggesider vokst.

(Teksten ble først publisert i Klassekampen, 5/9-22.)