Karbonlekkasjen må tettes

Tidligere denne uken skrev DN om en intern dragkamp mellom departementene rundt hvordan Norge skal stille seg til EUs klimatoll (CBAM). Finansdepartementet ønsker å ta kampen med EU om hvorvidt lovforslaget gjelder for EØS medlemmer som Norge. De tolker tiltaket som en toll, noe som ikke er dekket av avtalen. EU står på sin side fast på at CBAM er et miljøtiltak, og faller innenfor rammeverket til EØS-avtalen.

En slik diskusjon er både unødvendig og frustrerende. CBAM vil få konsekvenser for Norge uansett. Mens departementene krangler, står viktige norske industriaktører på sidelinjen og varsler om lovforslagets negative konsekvenser. I stedet burde kreftene brukes på å lobbe tungt for endringer i CBAM, og utforme et regelverk som er levelig for norske bedrifter. Muligheten for å påvirke har vi nå, mens forslaget er hos Europaparlamentet og Ministerrådet.

Bakgrunnen for forslaget er EU sitt kvotehandelssystem (ETS), hvor europeiske bedrifter må betale for sine CO2 utslipp. Systemet skal bidra til at EU når sine klimamål. Ulempen er at konkurrenter utenfor Europa får et betydelig konkurransefortrinn ettersom at de slipper unna enorme kostnader. Det kan gi større markedsandeler til ikke-europeiske bedrifter, eller flytting av produksjon ut av EU. I praksis fører det til en omfordeling av utslippene istedenfor en faktisk reduksjon.

Beslutningstakerne i Brussel durer på videre, og vi må rette vårt fokus over til der forskjellen kan utgjøres.

Såkalte karbonlekkasjer, har vært en svakhet ved den europeiske klimapolitikken i en årrekke og som respons har EU lagt frem lovforslaget CBAM. Selve essensen i CBAM er å innføre en tollbarriere rundt det europeiske markedet, hvor det påføres utslippskostnader til aktører utenfor EU for å utjevne deres konkurransefortrinn og gi insentiver til klimavennlig produksjon også utenfor Europa. Skal EU nå sine ambisiøse klimamål, må klimavennlig europeisk industri konkurrere på like vilkår som industri utenfor EU som ikke er bundet til utslippskvoter. Dog kommer ikke lovforslaget helt fritt for kritikk.

Representanter for norsk industri har pekt på flere ulemper. I dag betaler norsk industri for klimakvoter til tross for at de i all hovedsak bruker fornybar energi. I den forbindelse har EU en ordning med CO₂ kompensasjon og frikvoter, der bedriftene får tildelt gratis kvoter og blir kompensert av staten for høye kraftpriser.

I lovforslaget som Europakommisjonen la fram i juli 2021 blir det foreslått at CBAM erstatter denne ordningen. Men flere norske industribedrifter er avhengige av ordningen for å opprettholde konkurransekraften med Europa. Et problem ligger i at EU beregner utslipp ut ifra direkte utslipp, og ser bort ifra de indirekte utslippene. Det gjør at norske produsenter betaler høye CO₂-priser til tross for at kraften som brukes i norsk produksjon jevnt over er basert på grønn vannkraft.

Det kan virke som at EU har bestemt seg. CBAM er et miljøtiltak og dekkes derfor av EØS avtalen.

Uten kompensasjonsordningen hevder industrien at prisene på europeisk energi vil bli høyere enn klimatollen i CBAM kan demme opp for. Hovedproblemet ligger altså ikke i selve klimatollen, men heller i at CO₂ kompensasjonen og frikvotene fases ut. Når man i tillegg beregner CO₂-prisen ut ifra de direkte utslippene får heller ikke norsk industri høste fordelen av ren norsk kraftproduksjon.

Ønsket til finansdepartementet er på et plan mulig å forstå. Et slikt lovforslag omfatter mer enn bare klima, og Norge kan argumentere for at det ikke skal gjelde for EØS-land. Men om EØS og Norge er en del av CBAM eller ei, er likevel ikke det mest relevante spørsmålet. Informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland poengterte i DN at CBAM er like viktig for norsk industri enten Norge er med eller står utenfor.

Regelverket vil høyst sannsynlig påvirke det europeiske markedet for flere industrier. I første omgang sektorer med høy fare for karbonlekkasjer, som aluminium, sement og gjødsel. Over tid skal ytterligere sektorer etter planen inkluderes. Spillereglene på det europeiske markedet vil bli endret. Ettersom norsk eksport i stor grad er sentrert rundt nettopp Europa, vil betydningen være enorm, uavhengig av hvordan vi i Norge stiller oss til CBAM.

Det er på tide å tenke pragmatisk og skrinlegge tankene om å holde CABM utenfor EØS.

Det kan virke som at EU har bestemt seg. CBAM er et miljøtiltak og dekkes derfor av EØS avtalen. Å snu om på denne oppfatningen vil kreve betydelig og tidkrevende lobbyvirksomhet fra norske myndigheter. Gitt Norges relativt begrensede innflytelse på beslutningsprosessen i Brussel, er ikke nytten av å legge ned dette arbeidet åpenbar når utfallet til syvende og sist er irrelevant for norsk industri. Det er derfor uforståelig at departementene bruker tid på dette.

Viktigere er det å finslipe argumentene for en CBAM som i større grad ivaretar norske interesser. Innspillene og ideene er mange. I et notat signert LO, NHO, Industri Energi, Norsk Industri og Fellesforbundet nevnes flere viktige områder for forbedring. Viktigst er det at det nye lovverket ikke går på bekostning av dagens ordning med frikvoter og kompensasjon for utsatte bedrifter. Blir det imidlertid tilfellet, er det avgjørende at CBAM også vil omfatte de indirekte utslippene av en produksjonsprosess.

Det er på tide å tenke pragmatisk og skrinlegge tankene om å holde CABM utenfor EØS. Uavhengig av vår deltakelse i det nye lovverket vil norske bedrifter bli påvirket av sluttproduktet. Beslutningstakerne i Brussel durer på videre, og vi må rette vårt fokus over til der forskjellen kan utgjøres.