Keiserens nye klær

Flere ganger, når jeg har diskutert politikk med venner, har jeg opplevd at folk sier noe omtrent som dette: «Ok, jeg innser at Høyre ikke er partiet med det store hjertet og de varme hendene.  Men er det ikke viktig at noen tenker på helhet og nasjonens økonomi?».

Og der har disse vennene mine uomtvistelig et godt poeng – det er viktig med sammenheng og det store bildet. Men virkeligheten viser at helhet og samfunnsøkonomi heller ikke er noen grunn til å stemme på høyrepartiene – snarere tvert imot.

Det er kan hende den mest vellykkede myteskapingen i moderne politisk historie, at høyrepartiene på noe vis er gode til å forvalte nasjonaløkonomi og skape vekst og velstand. I ulike land, i valgkamp etter valgkamp, presenteres høyrepartienes viktigste grep – skattekutt til de aller rikeste – som noe nytt, uprøvd, moderne og spennende.

Sannheten er at dette har vært resepten fra høyre i mer enn et halvt århundre. På et eller annet tidspunkt er det prøvd ut i så godt som alle vestlige land.

Skattekuttene hadde ingen positiv effekt på den økonomiske veksten.

Det har gitt oss muligheten til å telle, måle og sjekke hva som skjer når løftene og teoriene møter realitetene. Her er det faktisk ikke behov for politiske slagord og påstander i engasjert debatt mellom venner. Det finnes nemlig rapporter, statistikk og undersøkelser over flere tiår, i mange land – vi vet hva denne politikken fører til.

Det er heller ikke tankesmier på venstresiden som har målt høyresidens politikk og funnet den for lett. Rett før jul i 2020 kom en rapport der 18 OECD-land – deriblant Norge – har vært en del av en studie som forskere fra London School of Economics har stått bak. De har sett på hvordan skattekuttene til de mest velstående har slått ut i perioden mellom 1965 og 2015. Og skattekuttene har ikke overraskende økt ulikheten.

I gjennomsnitt fører hver nye, store skattereform til at den rikeste 1-prosenten øker sin andel av nasjonalinntekten før skatt med 0,8 prosent. Resultatene viser også at verken nasjonalproduktet eller arbeidsløsheten blir positivt påvirket. Disse virkningene – som hele høyresidens økonomiske politikk bygger på – er «statistisk sett så godt som null», slår forskerne fast. Og det finnes mye mer forskning.

For en tid siden gjennomførte det uavhengige utredningskontoret ved Kongressen en grundig studie der de så på sammenhengen mellom økonomisk vekst og skattekutt til dem med størst inntekter i USA fra 1945 og fram til 2012. Konklusjonen var svært tydelig. Skattekuttene hadde ingen positiv effekt på den økonomiske veksten.

Både det varme hjertet og det kloke hodet taler for å stemme til venstre.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er heller ikke kjent som noen venstreradikal høyborg. En rapport derfra (2015) fastslår ganske enkelt at når de rikeste får mer, går verdiskapingen i samfunnet ned, og ikke opp, slik påstanden fra høyre har vært. For hvordan inntektene i samfunnet er fordelt, har faktisk mye å si for hvordan vekstkraften i økonomien blir. Helt konkret skriver IMF: «[H]vis andelen av inntekten hos de 20 prosent rikeste øker, går faktisk nasjonalproduktet ned.».

Erfaringene fra Høyre-regjeringen her hjemme samsvarer helt med dette. SSB har vist at ulikhetene øker. Og de viktigste tallene i nasjonaløkonomien går også i feil retning. En rapport fra Menon viste nylig at norsk eksport utviklet seg dårligst i verden, Norge faller ellers på internasjonale sammenligninger over andelen av befolkningen som er i jobb, produktivitetsveksten vår er svak og det skapes færre nye arbeidsplasser under denne regjeringen enn de rødgrønne.

Så når vi igjen kan møtes til vennskapelige diskusjoner fram mot valget, kan vi trygt slå fast – både det varme hjertet og det kloke hodet taler for å stemme til venstre.

(Teksten ble først publisert i Klassekampen, 5. juli 2021.)