Kina og USA på krigskurs?

Toppmøtet mellom G7-landene (USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia) i Japan i uken som gikk, illustrerer hvor spent situasjonen er:

«Vi er bekymret over situasjonen i Øst- og Sør-Kinahavet og legger vekt på den grunnleggende betydningen av at disputter styres og løses fredelig», het det i uttalelsen som ikke navngir noe land. G7 understreket betydningen av at krav bygget på folkeretten, og at alle land måtte avstå fra «ensidige handlinger som kan øke spenningen» og unngå maktbruk eller tvang for å fremme sine krav.

Det er risiko for krig.

Uttalelsen ble møtt med et bistert «pass deres egne saker»-svar fra det kinesiske utenriksdepartementet. Kina anklaget G7-landene, og særlig vertslandet Japan, for «å hausse opp» Sør-Kinahavet og «tenne spenningens flamme». Kinesisk UDs talskvinne Hua Chunying anklaget også G7-landene for å «peke på noe som er utenfor deres portefølje», ifølge Hongkong-avisen South China Morning Post.

Det vestlige Stillehavet
Kina er per i dag ikke i stand til å utfordre USA som global supermakt. Kinas utenriksminister Wang Yi uttalte 20. mai at det vil fortsette å være slik «relativt lenge». Men et av Kinas nokså kortsiktige mål, er å bli militært dominerende i det vestlige Stillehavet. Professor Jonathan Holslag siterer i boka «China’s Coming War with Asia» (Polity Press 2015) flere kinesiske forskere som er mer frittalende enn Kinas politiske ledere:

«Vi trenger å ha noe sikkerhetsrom. Det er en alminnelig lov for stormakter», sier Ren Weidong ved China Institutes of Contemporary International Relations. «Vi må øke vårt militære nærvær både i territorialfarvannet og det vestlige Stillehavet. Kina søker ikke hegemoni, men det må oppnå en form for militær overlegenhet i regionen slik at ingen av motstanderne kan seire».

En annen forsker, Cai Weidong, sier at å øke Kinas nærvær i det vestlige Stillehavet er nødvendig for å skape «strategisk dybde», og at det for moderne krigføring er umulig å drive aktivt forsvar med små og mellomstore fartøyer i kystfarvannene alene.

Kina hevder at rundt 90 prosent av havet er deres.

En offiser får også plass hos Holslag: «For å opprettholde suverenitet i Sør-Kinahavet, for eksempel, må vi utvikle marine- og flyanlegg på Hainan og andre store øyer». Sitatene er fra 2008 til tidlig 2013, og vitner om at lite skjer uten å ha vært vurdert og planlagt i god tid i Folkerepublikken.

Krig?
Den amerikanske professoren David Shambaugh besøkte nylig Oslo. Han regnes som en av USAs fremste Kina-eksperter, og han kjenner som sådan også vurderingene og holdningene på topplan i eget land.

Et av spørsmålene han gikk inn på i et foredrag på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), var risikoen for krig.

– Spørsmålet om krig er egentlig spørsmålet: Vil USA «gi» Asia til Kina? Nei, det vil USA ikke, og asiatiske land ønsker heller ikke dette, sa Shambaugh, som viste til det styrkede engasjementet for tett samarbeid med USA i Japan, Australia og Filippinene. Også Vietnam har søkt tettere samarbeid med amerikanerne.

– Det er risiko for krig. USA vil stå sammen med sine allierte, uten tvil. USAs interesse i dette er sterk. USA er imot en militarisering (i området), men det er ikke USA som forstyrrer freden i Sør-Kinahavet, tilføyde han.

Uforsonlig
Sør-Kinahavet er en del av det vestlige Stillehavet. Kina, Taiwan, Filippinene, Brunei, Malaysia og Vietnam har kyst ut mot havområdet, som har en utstrekning på 3,5 millioner kvadratkilometer (Middelhavet er til sammenligning 2,5 kvadratkilometer stort).

Kina hevder at rundt 90 prosent av havet er deres. Dette kravet er på en rekke punkter på kollisjonskurs med kravene fra særlig Filippinene og Vietnam, som med det får kinesisk territorium nesten opp i fjæresteinene sine. Men også Malaysia og Taiwan har krav som strider med andres forlangender.

Kinas krav begrunnes som en historisk rett. Kartet som Kina bygger sine krav på, ble imidlertid første gang offentliggjort i 1947 av Republikken Kinas myndigheter, det daværende Chiang Kai-shek-regimet. Kartet er ikke anerkjent av andre stater eller internasjonale organer.

USA vil demonstrere at man ikke godtar Kinas krav på områdene.

Faktum er likevel at Kina ser på det omstridte området som sitt. Som talskvinne Hua Chunying sa det i Beijing i forrige uke: «Det Kina har gjort i Sør-Kinahavet, ligger fullstendig innenfor Kinas suverenitet og er helt legalt, rimelig og ulastelig».

Filippinene har reist sak mot Kina ved Den faste Voldgiftsdomstolen i Haag, men Kina har nektet å delta og sagt at man ikke vil rette seg etter domstolens kjennelse uansett resultat. Så mye for internasjonalt samarbeid. Den eneste måten Kina vil forhandle på, er med landene rundt Sør-Kinahavet enkeltvis. Alle forstår umiddelbart hvilken overlegenhet Kina i så fall vil ha overfor de andre statene.

Freser
USA har så langt gjennomført minst tre såkalte «Freedom of Navigation»-seilinger med større krigsskip i Sør-Kinahavet, nær kinesiskkontrollerte installasjoner. USA vil demonstrere at man ikke godtar Kinas krav på områdene. Så langt har Kina nøyd seg med å frese tilbake.

Truslene om militær reaksjon overfor amerikanske fartøyer eller fly er imidlertid blitt tydeligere. En av de siste kom 19. mai da viseutenriksminister Liu Zhenmin varslet at Kina «vil slå tilbake» hvis USA setter i gang en konflikt. «Det kinesiske folk ønsker ikke krig», sa Liu. «Så vi vil være imot USA hvis landet setter i gang en konflikt. Hvis Korea-krigen eller Vietnam-krigen blir satt i gang om igjen, må vi selvsagt forsvare oss», fortsatte han ifølge nyhetskanalen CNBC. Ingen måtte betvile hans oppriktighet på dette punktet: «For Kina er mye mer opptatt av fred i dette området enn Japan og USA». Krigen ville få følger for verdensøkonomien, fant han også grunn til å si.

De militære er kapable til å ta seg av enhver sikkerhetstrussel.

Kinas nest øverste general har besøkte Spratly-øyene sammen med en gruppe kommandanter. Den engelskspråklige avisa Global Times, eid av partiets hoveorgan Folkets Dagblad, mener at Kina må “forberede seg på det verste” i forholdet til USA og de andre statene rundt Sør-Kinahavet.

“Dette kan overbevise Det hvite hus om at Kina, tross sin uvilje, ikke er skremt fra å måtte utkjempe en krig med USA i området, og er fast besluttet på å sikre sine nasjonale interesser og sin verdighet”, skrev avisa på lederplass.

General Wang Jiaocheng, sjef for Kinas nye sørkommando, har gitt klar beskjed. “De militære er kapable til å ta seg av enhver sikkerhetstrussel. Ingen land vil få lov til å bruke unnskyldninger eller handlinger til å true Kinas suverenitet og sikkerhet”, sa han ifølge Folkets Dagblad og South China Morning Post.

Ubesvart spørsmål
The New York Times hadde 31. mars i år en reportasje fra den amerikanske marinens krysser U.S.S. Chancellorsville i Sør-Kinahavet, på såkalt navigasjonsfrihets-tokt. En kinesisk fregatt dukker opp i horisonten, mannskapet vekkes og settes i beredskap. Beredskapen skjerpes ytterligere når et helikopter tar av fra fregatten og setter kurs mot krysseren. Amerikanerne kaller opp helikopteret både på engelsk og kinesisk, uten å få svar, før helikopteret setter kurs tilbake.

Vil du gå til krig for Scarborough-grunnene?

Etter flere oppkallinger av fregatten får U.S.S Chancellorsville svar: “USAs krigsskip 62…dette er Kinas krigsskip 575”, og amerikanerne svarer tilbake: “Dette er USAs krigsskip 62. God morgen, Sir. Det er en fin dag til sjøs”. Etter noen flere høflighetsfraser, skjer det ikke noe mer.

Men på forværelset til USAs forsvarsminister to uker tidligere hadde The New York Times vært til stede samtidig som USAs forsvarssjef, general Joseph F. Dunford Jr., og øverstkommanderende for USAs stillehavsflåte, admiral Harry B. Harris Jr., hadde ventet der for et møte med forsvarsminister Ashton Carter.

– Vil du gå til krig for Scarborough-grunnene, spurte general Dunford admiral Harris, ifølge reporteren. Scarborough-grunnene er et av områdene i Sør-Kinahavet.
– Hvis admiral Harris svarte, kunne det ikke høres, tilføyer avisa.