Nå må vi dele på regningen.

Noen mister jobben, andre kan fint fortsette som før. I en krise som rammer så brutalt og tilfeldig finnes det ikke rettferdighet, den må politikken sørge for. Regjeringen burde se på flere tiltak som sikrer at ikke noen sitter igjen med hele regningen.

I en krise som rammer så brutalt og tilfeldig finnes det ikke rettferdighet.

Fordi smittebegrensning nå er hovedprioriteringen til myndighetene, er både små og store arrangementer avlyst. Du skal gå minst mulig på butikken og kinoen er stengt. Som en konsekvens av dette bruker mange også mindre penger enn ellers. Det verken skapes eller brukes særlig mye verdier i Norge nå. Dette rammer noen veldig mye hardere enn andre, og de politiske tiltakene burde reflektere det.

Denne krisen krever ikke bare en dugnad for å hindre smitte, men også en dugnad for å hindre masseledighet, økende fattigdom og en knelende velferdsstat. En økonomisk dugnad.

Krisen krever både en dugnad for å hindre smitte, og for å hindre masseledighet, økende fattigdom og en knelende velferdsstat.

Det er tre ting regjeringen burde gjør nå:

Det første er å innføre forbud mot utbytte. Enten har du behov for krisehjelp, eller så har du råd til å betale utbytte. Det er svært sjeldent begge deler er tilfellet samtidig. Derfor er det virkelig ikke bra når Frp nå snur og går imot et slik forbud, slik at regjeringen får flertall.

Noen er ikke verdige trengende, uansett hvor høyt de roper.

Noen er ikke verdige trengende, uansett hvor høyt de roper, skriver Høyre-politiker Heidi Nordby Lund på sin facebook-side. «Vi som tror på markedsøkonomi burde være de første som beskytter den, gjennom å påtale privilegier, markedsbeskyttelse, subsidier og at skattebetalerne skal overta all risiko». Får du hjelp fra felleskapet nå, så følger det med et samfunnsansvar. Og det er ekstremt mange bedrifter som nå får og tar imot hjelp, enten direkte eller indirekte.

Det andre er å bidra ytterligere for å hjelpe de som virkelig sliter. Det raser en konkurs- og permitteringsbølge over landet nå. Den slår over mange bedrifter som mister oppdrag og sitter igjen med høye faste kostnader, særlig til lønn og husleie. De nye permitteringsreglene hjelper et stykke på vei, men det burde også stilles krav til gårdeiere og utleiere til å redusere husleien i en periode. Det er ikke rimelig at de som har investert i eiendom får samme profitt som før, mens fellesskapet indirekte betaler for festen, gjennom å hjelpe leietakerne deres.

Det burde stilles krav til gårdeiere og utleiere til å redusere husleien i en periode.

Det tredje regjeringen burde kreve er at bankene, som nå får masse hjelp og tilgang på ekstra penger, lemper på lånenedbetalingene til sine kunder. Både betalingsutsettelser og rentekutt vil hjelpe alle de som sitter med store lån nå. Norges Banke kutter renten til historiske lave nivåer, og bankene bør følge etter. Snarest.

Å redusere de faste kostnadene til vanligvis solide bedrifter er noe av det mest effektive vi kan gjøre nå. Mye gjøres, men disse tre tiltakene vil gi en mer rettferdig fordeling.

Krisen som rammer Norge og verden nå er den mest omfattende og inngripende i fredstid. Det må også synes i de økonomiske tiltakene fra politikerne. Dugnadsånd og velvilje får oss nemlig bare så langt. Skal vi komme gjennom dette med tilliten i behold, må vi vite at resultatet blir så rettferdig og solidarisk så mulig.

Skal vi komme gjennom dette med tilliten i behold, må vi vite at resultatet blir så rettferdig og solidarisk så mulig.

Den økonomiske krisen som følger i kjølvannet av den enorme helsekrisen som koronapandemien er, vil «synes som et krater i inntektsstatistikken for Norge i all fremtid», sa økonomiprofessor Halvor Melhum i podcasten Noen har snakket sammen denne uka. Det er virkelig alvor.

Økonomien står for alle praktiske formål helt stille nå. Veldig mange arbeidsplasser er blitt stengt av myndighetene, og de som pleide å jobbe der er permitterte og har fått beskjed om å holde seg hjemme. Akkurat som resten av oss, enten vi sitter på hjemmekontoret, i karantene eller ikke.

Mange har allerede innsett hva som trengs, og det dukker stadig opp gode kronerulling-initiativer for kultur og småbedrifter. Noen bedriftseiere dropper årets utbyttefest, og enkelte eiere utsetter innbetaling av leie.

Men dette er småtteri sammenlignet med hvilke økonomiske vanskeligheter mange nå står akutt oppi. Derfor trenger vi også at staten krever mer av mange av oss. At fellesskapet og regjeringen krever at næringsdrivende som ikke rammes så hardt av krisen, også bidrar med penger og annen krisehjelp.

Men alle hjulene kan ikke, og skal ikke holdes i gang akkurat nå.

Det later også til som at noen allerede har glemt at dette ikke er en «vanlig» økonomisk krise. Regjeringen har lagt frem flere økonomiske krisepakker. Tradisjonelt har slike krisepakker inneholdt lovnader om store offentlige prosjekter og skatteletter for å holde «hjulene i gang». Det har vært lite av det til nå. Hjulene har nemlig falt av vogna, og det er lite som kan få aktiviteten i økonomien opp når folk sitter hjemme og passer på seg og sine.

Alle som kan, bør i det lengste opprettholde sine planer og kontrakter for å minimere konkurs- og permitteringsbølgen som nå kommer. Likevel må vi huske på at det er vanskelig for svært mange bedrifter å ta på seg oppdrag nå når smittehensynet tilsier at folk ikke skal samles noe særlig. Dette syntes det som at Abelia hadde glemt da de kritiserte BaneNOR for å ha utsatt noen av sine prosjekter. Jon Olaf Olaussen på NTNU går i samme felle, når han kritiserer de nye permitteringsreglene. Han mente lønnstilskudd, for å holde folk i jobb, var mye bedre. Men alle hjulene kan ikke, og skal ikke holdes i gang akkurat nå. Det er ikke forsvarlig og ikke mulig.

Så lenge vi mener at de svært inngripende tiltakene som er iverksatt nå, med alt fra stengte skoler og frisører, er det som hjelper mest, gir det ikke så mye mening å snakke om hvorvidt det er pandemien eller den økonomiske krisen som koster oss mest. Pandemien må vi få bukt med først, før den økonomiske aktiviteten kan og skal ta seg opp igjen.

Det må ikke bli sånn at permitterte arbeidsfolk og solide småbedrifter går konk, mens store selskap får krisehjelp og utbytte i samme slengen.

Derfor er det en helt annet type tiltak som blir satt i gang nå. Det gjelder å sørge for at bedrifter som i en normal situasjon er solide, klarer seg over kneika og kan beholde sine ansatte. De bruker i dag store penger på husleie og renter, uten at det kommer noe inn. Det handler om at mennesker som over natta har mistet hele eller deler av sin inntekt, får betalt sine regninger og mat i magen. Da er de nye permitteringsreglene viktige, men det er ikke nok. Jeg vil minne om at antallet barn som lever i familier under fattigdomsgrensen er 110 000 og økende. De har ingenting å gå på, det står allerede langt dårligere til for mange enn det som er forsvarlig.

Alle må forstå at de økonomiske konsekvensene av denne krisen blir minst om vi deler regningen mest mulig rettferdig. Det må ikke bli sånn at permitterte arbeidsfolk og solide småbedrifter går konk, mens store risikable selskap får krisehjelp og får ta utbytte i samme slengen.  Det er våre felles verdier som forsvinner nå, og derfor må våre felles verdier brukes for å redde flest mulig arbeidsplasser. Til tiden etter korona. Det må vi ikke glemme selv om vi står midt i en krise.