Kvinnen som ble kledd naken av internett

Du har kanskje sett videoen av ekspresident Obama som taler i tunger? Der han kaller den sittende presidenten en «total dip shit», og til slutt innrømmer at han ikke har sagt det han har sagt? Det har nemlig skuespilleren Jordan Peele.

Videoen «You Won’t Believe What Obama Says in This Video» ble laget i fjor av nettstedet BuzzFeed for å vise hvor lett moderne teknologi kan brukes til å manipulere oss. Selv om det ironiske her jo er at “Obama” snakket sant – om Trump.

Og Obama snakker jo! Selv om han altså ikke gjør det.

Teknologien stammer fra filmindustrien, der den ble brukt til å koble hovedrollenes ansikt på stuntpersonenes kropper. Men amerikanske myndigheter frykter nå at denne teknologien kommer til sette sitt tydelige preg på valgkampen neste år. Etter fake news kommer deep fake – «fake news sin onde fetter med anabole steroider i medisinskapet», som statsviter Kim Arne Hammerstad har kalt det her i Agenda Magasin.

Vi har en tendens til å tro på det vi leser, men vi tror enda mer på det vi ser og hører med egne øyne og ører. Og Obama snakker jo! Selv om han altså ikke gjør det.

De – og vi – har god grunn til å være bekymret. 2016-valget i USA ble besudlet av utenlandsk innblanding og falske nyheter. Samme nettsted, BuzzFeed, har dokumentert at de største falske nyhetssakene i valgkampen fikk større gjennomslag enn de største sakene fra 19 store nyhetsmedier – til sammen.

Vi lever i den beste av alle tiders ytringsfrihetsverdener, der så godt som alle kan snakke med utestemme gjennom sosiale medier, men denne gullalderen «forgifter demokratiet» og skaper bare en illusjon av frihet, mener en av verdens fremste teknologieksperter, Zeynep Tufekci.

De sterkeste kreftene på internett har ikke noe janus-ansikt med gode og onde sider, de er reine møkkaspredere.

I en artikkel i magasinet Wired, oversatt til norsk i Agenda Magasin, har hun påpekt hvordan logikken til de sosiale mediene er den samme som autoritære regimer tar i bruk: «Nå har vi allerede sett nok til å vite at kjernen i forretningsmodellen bak de store teknologiplattformene – å høste oppmerksomhet ved hjelp av en massiv infrastruktur av overvåkning for å tilrettelegge for en personlig rettet og for det meste automatisert storskalaspredning av reklame – er altfor kompatibel med autoritære regimer, propaganda, feilinformasjon og polarisering».

Nå skulle man kanskje tro at disse redskapene er nøytrale i sin natur og at det er vi mennesker som velger hva de skal brukes til. En stekepanne kan som kjent brukes til både å lage mat og denge ulydige ektemenn i hodet. Men slik er det ikke i dette tilfellet. Noen har så godt som løftet panna for deg og du trenger egentlig bare å slappe av i overarmen, så tar tyngdekraften seg av resten.

De sterkeste kreftene på internett har ikke noe janus-ansikt med gode og onde sider, de er reine møkkaspredere. Internetts anus-ansikt.

Enn så lenge viser det seg imidlertid at denne nye falske video-teknikken blir brukt til alt annet enn å manipulere deg til å stemme på Trump, Erdogan, Putin eller Orban. Ifølge en ny rapport blir hele 95 prosent av de falske videoene brukt til å sette inn kjente fjes på ukjente, avkledde kropper i heftig bevegelse. Deeptrace Labs, basert i Amsterdam, har identifisert en fordobling av antall falske pornovideoer laget på denne måten de to siste årene, fra nesten 8000 til nærmere 15 000.

Men det virker ikke som om kvinner er like begeistret for den slags kreativitet.

Naturligvis uten at de kjente skuespillerne og musikerne fra USA, Storbritannia eller Sør-Korea har godkjent bruken. De fire mest populære sidene for den slags, har så langt hatt 134 millioner visninger. 100 prosent av ofrene er kvinner, ifølge rapporten. Det får Aja Romano til å konkludere på nettstedet vox.com med at ja, falske videoer er potensielt en stor trussel mot demokratiet, men så langt blir de brukt til å «nedgradere kvinner».

Appen DeepNude lar deg kle av påkledde kvinner. Den ble fjernet av grunnleggerne etter kort tid i sommer, men finnes fortsatt tilgjengelig i piratversjoner der ute, og vil trolig fortsette å spre seg «som et virus», ifølge rapporten. På slike nettsteder kan du legge inn konkrete bestillinger, betale noen kroner, vente noen minutter, og vips, så får du tilgang til en pornohøytid med din favorittkvinne i hovedrollen.

Eller mann, naturligvis. Men det virker ikke som om kvinner er like begeistret for den slags kreativitet.

When they go low, we go even lower.

Nettmagasinet Quartz har gjort den skitne gravejobben og sjekket hvordan en slik bestilling kan lyde. En bruker skriver: “Hei. Jeg ønsker en kvalitetsvideo av en kvinnelig venn av meg”, mens en annen ønsker tilsvarende for en kvinnelig eks-kjæreste fra videregående skole. Tenke det, ville det, og så gjøre det? Stønn. When they go low, we go even lower.

Det er som om alle politiske dystopier går opp i en høyere enhet. Aldous Huxleys roman Vidunderlige nye verden og George Orwells roman 1984, er vanligvis blitt betraktet som to motsetninger. Orwell beskriver et tradisjonelt autoritært samfunn a la Sovjetunionen, der folk er undertrykt, blir overvåket og hjernevasket, mens Huxley beskriver en outrert utgave av et frihetssamfunn av USA-typen, der folk forguder teknologien som undergraver deres tankeevne.

Hos Orwell blir bøker forbudt, hos Huxley er folk hensatt til passivitet og selvopptatthet, dopa som de er på lykkepiller. «Orwell fryktet at sannheten ville skjules for oss. Huxley fryktet at sannheten ville drukne i et hav av likegyldigheter. Orwell fryktet at vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet at vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder», som Neil Postman skriver i den moderne klassikeren Vi morer oss til døde.

Så viste det seg altså at det var sant. Som er verre, egentlig.

Selv om romanene er skrevet i 1932 og 1949, beskriver de to ulike tendenser også i vår samtid, som alt oftere glir over i hverandre, forsterker hverandre og spiller seg ut samtidig; overvåking, undertrykking, forakt for de intellektuelle, manipulasjon, tankekontroll, 2+2 er 5, føleri, nytelse og en hel masse «tomt skvalder».

Da det dukket opp bilder av Trump med sitatet der han truer Erdogan og Tyrkia i sin «uovertrufne visdom», var jeg først sikker på at det var falskt og at noen drev gjøn med ham. Så viste det seg altså at det var sant. Som er verre, egentlig.

“Plutselig ser jeg at alt jeg opplevde i Russland, gjentar seg i det vi pleide å kalle Vesten, spesielt i Storbritannia og USA”, sier den russiskfødte journalisten og forfatteren Peter Pomerantsev i siste utgave av danske Weekendavisen. Han er bokaktuell med “This is Not Propaganda – Adventures in the War Against Reality”. Tre av mellomtitlene i intervjuet lyder: “Ideologisk fleksibilitet”, “Vi har ingen lover mot det” og “Alt er meningsløst”.

Velkommen til dystopi-fusjonens tidsalder.

Det er allerede vanskelig å skille falske nyheter fra «I wish this was fake news». Men nå kommer også falske videoer til å entre den politiske arenaen med full storm. Hvis vi altså ikke foretrekker å bruke internett-tida på ukjente pornoskuespillerkropper med ansiktet til en kjendis. For hvem trenger å manipulere velgere som velger å manipulere seg selv?

Jepp, vi er i deep shit.