Lær av Norge før det er for seint!

En norsk statlig utredning kom nylig med et tydelig budskap: Det går an å avskaffe velferdsprofitten.

Utredningen kom i stand blant annet fordi Norge vil unngå det svenske markedskaoset.

Fordi tjenestene er komplekse, er det vanskelig å måle tjenestens kvalitet.

Utredningen, som Arena har laget en oppsummering av på svensk, viser på en pedagogisk måte at velferdstjenester ikke er som andre tjenester.

Av 3 grunner:

1. Tjenester som skole, helse, omsorg og sosialtjenester tilhører menneskers basisbehov. Vi klarer oss ikke uten dem.

2. Brukerne befinner seg i en utsatt situasjon.

3. Tjenestene er komplekse.

Det er lett å forstå at brukere, som barnet i barnehagen eller eldre på et eldrehjem, befinner seg i en utsatt situasjon, men utredningen minner oss også på at mange velferdstjenester krever profesjonell ekspertise som gjør det vanskelig for den enkelte å avgjøre hva som er et bra tilbud – er den behandlingen legen foreslår den beste?

Vi er, som brukere av velferdstjenester, ofte utlevert til de ansattes kunnskap og erfaring. Vi kan kanskje velge hvor vi skal gå, men i praksis har vi små muligheter til å påvirke. Valgfrihet er ikke det samme som brukerpåvirkning.

Det stiller store krav til de myndighetene som regulerer tjenestene, ikke minst gjennom å sørge for at de som utfører tjenestene har rett kompetanse og tid og handlingsrom til å bruke denne kompetansen i yrket.

Det er ingen liten aktør, som det er lett å gjøre noe med.

Fordi tjenestene er komplekse, er det vanskelig å måle tjenestens kvalitet. Kompleksiteten skyldes at tjenestene må tilpasses hvert enkelt individ, de krever profesjonell kunnskap og er basert på relasjoner – kvalitet oppstår i møtet mellom lærere og elev, helsepersonell og pasient, sosialarbeider og barn.

Dessuten – og dette er helt avgjørende – har velferdstjenester ofte stor innflytelse utenom den enkelte bruker, og effektene oppstår ofte ikke i den virksomheten der kostnadene er. Skolen er ikke bare viktig for elevene, men også for kompetanseforsyningen, ja demokratiet. Når sosialtjenesten gir et utsatt barn bedre oppvekst, er det ikke bare bra for det enkelte barnet, men det er også en samfunnsøkonomisk investering.

Det som er bra med velferdstjenestene er også det som er grunnen til at vi velger å finansiere dem med samfunnets felles ressurser. Vi vil at de skal være tilgjengelig for alle, og fordeles etter behov – og ikke etter betalingsevne eller etterspørsel. Det er også grunnen til at det ikke fungerer å styre og fordele dem med markedsmekanismer.

Likevel har vi gjort det – markedstilpasset velferden. Konsekvensene er økt ulikhet, dårlige vilkår og mindre handlingsrom for de ansatte i velferden. Hver gang vi forsøker å løse det med “kvalitetskontroll”, så øker byråkratiet og kostnadene. Vi er lei og har vært det lenge. Ingen vil ha velferdsprofitt – bortsett fra de som skaper profitt i velferden, som Nora Wurtzel så treffende oppsummerte det. 

Men vi må. Innen de blir mektigere. Innen det er for seint.

Den norsk utredningen viser hvordan man kan avkommersialisere velferden. Og løsningene er ulike for ulike deler, på samme måte som privatiseringen har foregått på ulikt vis på ulike områder. Det handler jo ikke om å “avregulere” skolen og helse- og omsorgstjenester, men å endre reglene som gjorde det mulig for profittorienterte selskap å få tilgang til offentlige midler og å skape seg overskudd, på velferdens bekostning.

Nå bruker selskapene sine overskudd til å forsvare sine privilegier. Sverige har en hurtigvoksende lobbyindustri. Ikke bare det. Velferdsselskapene blir stadig større. Capio, som driver St. Görans sykehus, flere andre sykehus og over 100 helsestasjoner, eies for tiden av det multinasjonale selskapet Ramsay Santé. Academedia, som sikrer “kunden” fra vugge via hele utdanningsløpet til hjelp i arbeidslivet, har over 60 prosent utenlandsk eierskap, som risikokapitalselskap.

Attendo, med 800 virksomheter og 35 000 medarbeidere i tre nordiske land, eies inntil 45 prosent av utenlandske investorer. Det er ingen liten aktør, som det er lett å gjøre noe med.

Men vi må. Innen de blir mektigere. Innen det er for seint.

(Først publisert hos dagensarena.se. Oversatt fra svensk av redaksjonen)