fotballbane regn oversvømmelse klima
FOTO: Hilde Nagell

Når skal det slutte å regne?

«Hjernen er som en paraply, den er mest nyttig når den er åpen.»

Ordene skal ha blitt sagt av sagt av Walter Gropius, som grunnla Bauhaus, en skole for arkitektur, kunst og design som ville skape en bedre verden. Det er 100 år siden. Nå er det nødvendig med en tilsvarende visjon som ved hjelp av ny teknologi kobler mennesket, levekår, industriell utvikling og innovasjon sammen.

 

Årets nyord på K handler ikke om Korona

«Blir det fotball i dumpa på julaften i år da?», spør en av naboguttene like før jul. «Nja, blir nok litt vanskelig det nå», svarer jeg. Stort sett hvert år fra han var ganske liten, har sønnen min og kompiser organisert fotballkamp på formiddagen på julaften for alle som vil med påfølgende saft og pepperkaker. Nå er han 23, og kunne nok fortsatt gjerne tenke seg å kickstarte julen med brøl og skrål og et par pene mål på den lille fotballbanen nedenfor huset vårt.

En trist følelse. En vond klump i magen. Et sterkt ubehag. Det er ikke helt enkelt å sette ord på det, men for meg minner det mest om sorg.

Jeg er egentlig på vei for å handle inn de siste gavene, men legger veien om fotballbanen. Den ser ikke bra ut. Et skilt forteller at «banen er stengt», men det virker ganske unødvendig å opplyse om det. Banen flyter. Den er blitt til en kjempedam. Korona eller ikke, denne banen duger ikke til fotball på en stund. Skal det drives noen form for sport der nå, må det være vannrugby.

Det ble satt varmerekorder i desember, igjen. 2020 har vært uvanlig varmt, med snitt-temperatur på 2,2 grader over normalen. «Det regner, og regner og regner», sukker en dame. «Og slutter aldri», svarer venninnen. Jeg har sklidd meg gjennom vann og gjørme, og sunket ned på kafeen på senteret. Jeg ønsker egentlig bare at det skal bli mørkt før jeg skal hjem igjen, så jeg slipper å se de grønne plenene i grell kontrast til alle julelysene.

Kjenner de to også på det samme som jeg gjør? En trist følelse. En vond klump i magen. Et sterkt ubehag. Det er ikke helt enkelt å sette ord på det, men for meg minner det mest om sorg.

Klimasorg. Kanskje det er årets nyord på K. Ikke noe som har med Korona å gjøre, men med det andre og større problemet vi har på den bokstaven? Vi vet det jo etter hvert veldig godt, alle sammen, at det handler om mer enn vinterværet og snøen som regner bort. Det er så stort og vanskelig og ubegripelig, at det føles best å ikke forholde seg til det. Ikke tenke på det. I alle fall ikke skrive om det. Det blir det dårlig stemning av. Definitivt dårlig julestemning.

For første gang i historien er den totale massen av alle menneskeskapte ting på jorden større enn den totale massen av naturlige ting

To bilder har festet seg hos meg i år.  Det ene er en kurve som viser mengden av menneskeskapte ting i verden. Visste du at for første gang i historien er den totale massen av alle menneskeskapte ting på jorden større enn den totale massen av naturlige ting? Kurven, som presenteres sammen med artikkelen i det anerkjente tidskriftet Nature levner ingen tvil: dette har skjedd de siste 20 årene. Selv om alle slike beregninger er beheftet med usikkerhet, er det tydelig at fra rundt tusenårsskriftet går søylen som viser mengden menneskeskapte ting rett i været.

Mengden av menneskeskapte ting i verden kontra biomasse. kilde www.nature.com

Det andre bildet viser tap av villmark i Norge. Jeg ser på norgeskart ved siden av hverandre. Det lengst til venstre viser hvor mye av Norge som var villmark i 1900. Halvparten av landet vårt hadde villmarkspregede områder, det vil si som lå mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Det neste kartet viser hvordan det så ut i 1940, villmarken hadde kraftig skrumpet inn. Kartet fra 2018 har bare små flekker av vill natur her og der. De siste tretti årene– fra 1988 til 2018 – har den villmarkspregede naturen blitt redusert med om lag 2350 kvadratkilometer, eller nesten seks prosent.

Globalt ødelegges, beplantes, og kultiveres skogen i et omfang som savner sidestykke i historien. Samtidig må vi bygge ut mer

Globalt ødelegges, beplantes, og kultiveres skogen i et omfang som savner sidestykke i historien. Skogens eget økosystem og verdens biologiske mangfold trues. Samtidig må vi bygge ut mer. Vi kommer til å være 10 milliarder mennesker på jorden rundt midten av dette århundret. Det er her vi må åpne hodene våre (som en paraply). Vi må bygge mer miljøvennlig, og erstatte sement og stål med mer miljøvennlig materialer som tre og bambus.

 

Ønsker seg et nytt Bauhaus

Året er 1919. Stedet er Weimar. Bahaus-prosjektet ville koble kunst, design og arkitektur. Det var en vilje til kreativitet, men også fremtidstenkning: Hvordan kan vi bygge husene bedre? Gi menneskene bedre liv gjennom kunst og design? Kombinere det som er praktisk, med det som er kunst. Det nødvendige kan være vakkert. Bauhaus-skolen var nyskapende, og formet det industrielle samfunnet og det 20. århundre.

Hundre år etter må vi hanskes med klimaendringer, forurensing, og tap av biologisk mangfold. Kan Europa bygge et nytt Bauhaus? I året vi nå legger bak oss stilte president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen nettopp dette spørsmålet. EU har satt seg som mål at Europa innen 2050 skal bli det første klima-nøytrale kontinentet i verden. Men det skal skje på en måte som er demokratisk og som setter menneskene i sentrum. Det er her hun ser for seg en ny Bauhaus-bevegelse.

EU har omfattende planer for en ny grønn omstilling, og den skal være datadrevet. I talen sin lanserte von der Leyen en visjon for det hun kalte EUs digitale tiår. I denne planen inngår også EUs nye digitale program, som Norge er en del av. Det skal stimulere til mer innovasjon og flere europeiske teknologibedrifter. I dag er ingen av de største teknologiselskapene i verden fra Europa, kontinentet vårt avhengig av leveranser utenfra til helt nødvendig og kritisk data-infrastruktur. EU vil også regulere de store teknologiselskapenes makt over plattformene vi alle bruker, og lanserte i midten av desember omfattende ny lovgivning på området.

Bauhaus var en demokratiserende grasrotbevegelse

I EUs digitale plan inngår også en ambisjon om å samle arkitekter, kunstnere og designere for å bygge klima- og miljøvennlig for framtiden. Det er åpenbart at et nytt europeisk Bauhaus må benytte seg av stordata og digital teknologi. Digitalisering endrer måten vi tenker og handler, det endrer hus, byer, arbeidsplasser, skole, helse og transport. Datasimuleringer gjør det mulig å planlegge ressursutnyttelse, gjenbruk, miljø og klima.

 

Optimisme, optimisme, optimisme

Den opprinnelige Bauhaus var så mye mer enn en skole innen arkitektur og design. Det var en måte å bruke ny teknologi og teknikker, men det var ikke minst en sosial bevegelse. Bauhaus var en demokratiserende grasrotbevegelse, sier Frans Timmerman. Han er ansvarlig for EUs Green Deal. Det er dette prosjektet EU nå vil gjenskape.

Det er kanskje vel optimistisk å skulle starte en grasrotbevegelse ovenfra med planer fra Brussel. Det har også kommet kritiske innvendinger: bruken av Bauhaus er for lite kulturelt inkluderende. En ny folkebevegelse for grønn omstilling må trekke veksler på hele det rike kulturfeltet de europeiske landene nå er, med inspirasjon fra hele verden.

Det er kanskje vel optimistisk å skulle starte en grasrotbevegelse ovenfra med planer fra Brussel

Ser man derimot forslaget som et bilde på hvordan Europa skal jobbe med sitt grønne skifte, er det en positiv og optimistisk visjon. En visjon om å utfordre det etablerte, og skape noe nytt og moderne. Og er det noe vi trenger nå så er det optimisme.

Neste års nyord kan gjerne bli et ord på K, men la det bli noe positivt. Mens det regner ute, kan vi bestemme oss for at i 2021 skjer det. Det umulige. Det fantastiske. Det helt nødvendige. Vi snur kurvene og unngår vippepunktene som Dag Hessen skriver så godt om i sin viktige bok.

Godt nytt år!