Norge blir mer segregert

Barn som vokser opp i rike nabolag gjør det i gjennomsnitt bedre på skolen enn barn som vokser opp i fattige nabolag. Betyr det at flytting til et rikere nabolag bidrar til å forbedre barnas skoleresultater? Ikke nødvendigvis. Det er faktisk grunn til å tro at det beste for barnas skoleresultater er å vokse opp i et middels velstående nabolag – et nabolag der det bor folk med både høy og lav inntekt. Samtidig fører økende segregering til at det blir stadig færre barn som vokser opp i slike blandede nabolag.

I en nylig utgitt forskningsartikkel studerer Simen Markussen og jeg hvordan bosettingsmønstrene i Norge har endret seg de siste tiårene med hensyn til inntektsbasert segregering. Deretter undersøker vi hvordan kjennetegn ved nabolaget man vokser opp i påvirker barns skoleresultater, målt ved grunnskolepoeng.

Det kan rett og slett være bedre å være en stor fisk i en liten dam enn en liten fisk i en stor dam.

Slike «nabolagseffekter» kan oppstå av mange årsaker, men den viktigste mekanismen er sannsynligvis at vi påvirkes av de menneskene vi omgås til daglig. De fleste tenker nok at det er best å vokse opp i et mest mulig velstående nabolag, der det kan forventes at venner og rollemodeller er flinke, motiverte, og ressurssterke, og der det er få sosiale problemer. Vår forskning tyder på at de i så fall kan ta feil.

Inntektsrang og nabolag

Ved hjelp av avidentifiserte norske registerdata er det mulig å studere befolkningssammensetningen i norske nabolag. Et nabolag er da definert som en såkalt «grunnkrets», som typisk består av et lite geografisk område med ca. 350 innbygger i gjennomsnitt. For å studere graden av segregering starter vi med å rangere alle voksne personer i større geografiske områder (pendlerregioner) etter årlig arbeidsinntekt.

Dette gjør vi separat for hver aldersgruppe, slik at, f.eks. alle 40-åringer sammenlignes med alle andre 40-åringer i regionen. Basert på denne sammenligningen gir vi alle personer en rang fra 1 til 20, slik at de 5 prosentene i regionen som har lavest inntekt får rang 1 og de 5 prosentene som har høyest inntekt får rang 20. Deretter ser vi hvordan folk har plassert seg i ulike nabolag. Hvis det er en tendens til at folk med nokså lik inntektsrang bor i de samme nabolagene sier vi at regionen er segregert.

Et mål på segregering

For å komme fram til et mål på graden av segregering i Norge kan vi tenke oss at vi trekker tilfeldig to personer fra et tilfeldig valgt nabolag, og sammenligner deres inntektsrang. Hvis det er stor grad av segregering, slik at personer med en bestemt inntektsrang bare bosetter seg i nabolag med andre som har samme rang, vil det være en tendens til at personer som trekkes fra samme nabolag også har omtrent samme rang.

Hvis det ikke er noe segregering i det hele tatt – slik at folk har plassert seg rundt i nabolag på en måte som ikke påvirkes av inntektsrang – vil dette bli som å trekke to tilfeldige tall mellom 1 og 20, der alle tall har samme sannsynlighet for å bli trukket.

Det kan se ut som både fattige og rike familier har noe å vinne på å bo i de samme nabolagene.

Det kan da vises at det i gjennomsnitt vil være en forskjell i inntektsrangen til de to tilfeldig valgte personene på 6,65. Vi bruker derfor den gjennomsnittlige forskjellen i inntektsrang mellom alle mulige par som kan trekkes fra samme nabolag som et mål på graden av segregering. Jo større forskjell, jo mindre segregering. I figuren under viser vi hvordan dette målet har utviklet seg i Norge over tid, fra 1993 til 2015.

Det vi da ser er at det etter årtusenskiftet har vært en nokså entydig trend i retning av mindre rang-forskjeller innen nabolag i Norge. Det betyr at segregeringen har økt.

Mer segregering i Norge: Gjennomsnittlig forskjell i inntektsrang (fra 1 til 20) mellom personer bosatt i samme nabolag.

 

Konsekvenser for barna

Barn som vokser opp i rike nabolag gjør det i gjennomsnitt bedre på skolen. Dette kommer tydelig fram i figuren under, som viser sammenhengen mellom nabolagenes inntektsrang og barnas skoleresultater (målt ved deres rang i regionens fordeling av grunnskolepoeng; målt fra 1 til 100).

Sammenhengen mellom skoleprestasjon (GPA) og gjennomsnittlig inntektsrang på nabolagene barn har bodd i fra året de ble født til året de fyller 15 år (AIR)

Dette mønsteret kan ikke uten videre forstås som en årsakssammenheng. Det kan like gjerne skyldes at ressurssterke familier – med barn som uansett gjør det bra på skolen – har en tendens til å bosette seg i rike nabolag.  For å skille denne seleksjonsmekanismen fra en mulig årsakssammenheng har vi valgt å sammenligne søsken. To barn som vokser opp i samme familie vil gjennom barndommen bli eksponert for nabolag med litt ulik inntektsrang, enten fordi familien selv flytter på seg eller fordi nabolaget de bor i endrer status over tid.

Samtidig virker det rimelig å anta at to søsken som vokser opp i den samme familien har fått omtrent de samme ressursene hjemmefra. Ved å sammenholde deres skoleprestasjoner med nabolagene de har vært eksponert for i oppveksten kan vi derfor finne ut hva den isolerte betydningen av nabolag faktisk er. Og når vi gjør det finner vi at de forventede skoleresultatene blir klart best når barna vokser opp i middels rangerte nabolag.

Våre resultater kan tyde på at pluralisme og variasjon bra i seg selv.

De aller rikeste nabolagene er ikke noe bedre enn de aller fattigste. Våre resultater tyder på at barn som vokser opp i et middels velstående istedenfor et veldig velstående nabolag plasserer seg omtrent tre persentiler (prosentpoeng) høyere i den regionale fordelingen av grunnskolepoeng, alt annet likt.

Bedre å være en stor fisk i en liten dam?

En mulig forklaring på at det ikke er best for barn å vokse opp i de mest ressurssterke nabolagene kan være at relativ posisjon blant dem man omgås har betydning i seg selv. Vi sammenligner oss, og blir sammenlignet, med andre. Hvis man i barndommen bare er omgitt av folk som er flinke og ressurssterke bidrar dette kanskje til et svekket selvbilde og også til lavere prioritet fra omgivelsene. Det kan rett og slett være bedre å være en stor fisk i en liten dam enn en liten fisk i en stor dam. På den annen side er det kanskje heller ikke bra om nabolaget blir fullstendig dominert av personer med lite ressurser og dermed også betydelige sosiale problemer.

Bra med variasjon

Våre resultater kan tyde på at pluralisme og variasjon bra i seg selv. Det kan se ut som både fattige og rike familier har noe å vinne på å bo i de samme nabolagene. Dette er viktig kunnskap både for familier som ønsker å gi barna sine de beste oppvekst-vilkårene og for byplanleggere og andre som skal utforme framtidas boligområder.