Økt skjermbruk skaper klasseskiller

Apple-gründer Steve Job og Microsoft-gründer Bill Gates må ha hatt en intuisjon om skjermteknologiens skadevirkninger, siden barna deres i svært liten grad fikk bruke PC, nettbrett, mobiltelefon, og Internett. Men hva var det de skjønte som vi andre ikke skjønner?

Som foreldre ser vi at våre barn bruker mye tid foran skjermer: TV, mobilen, spill, chat, og sosiale medier. At våre barn sier eller tenker det samme om oss, liker vi ikke å høre. At Apple i sine siste versjoner av iPhone har bygget inn en funksjon som ukentlig gir en oversikt over mobilbruken per app per dag, sier litt om ønsket om å bevisstgjøre brukerne om deres mobil- eller nettvaner.

En ting er at vi som foreldre er rollemodeller for våre barn og at de derfor kopierer vår mobilbruk. En annen er at mange foreldre kjøper PC, nettbrett og har Internett-tilgang etter sterk oppfordring fra skolen og politikere. Argumentet er at vi må gjøre disse investeringene for å unngå en kløft mellom dem som har og dem som ikke har nettbrett eller Internett-tilgang.

Hva skjer med kreativiteten og innovasjonene dersom dialogen forstummer?

Tanken er og var at det er et ubetinget gode å bruke PC i undervisningen og for å løse oppgaver hjemme og på skolen. Klasserommene er blitt fylt opp av skjermteknologi – også i lunsjpausene hvor en rekke barn får se på nyhetsoppdateringer tilpasset barn, på TV i klasserommet.

Som lærer vet jeg at studenters bruk av PC og mobil i klasserommet virker forstyrrende på konsentrasjonen. Med PCen oppe er ikke Facebook eller emailer langt borte. Fristen til å sjekke oppdateringer eller sportsresultater, er stor. Medstudenter som sitter rundt og bak en som sjekker nyhetene, blir også forstyrret fordi øyet automatisk trekkes mot bevegelsene i bildet på PCen foran.

Forskningen er nå klar på at studenter som bruker den gamle måten å ta notater på (penn og papir), engasjerer hjernen på en annen aktiv måte enn de som tar notater via øynene, hendene og inn på PCen. Sluttresultatet er bedre karakterer for den første gruppen.

Bruken av skjermteknologi i og utenfor skolesituasjonen bidra til å hardkode vaner.

Dette var motivasjonen min da jeg ved oppstart av et master-kurs på NHH tilbød en klasse på 80 studenter å dele seg i to: de som ville la være å bruke PC, nettbrett eller mobiltelefon i klassen, og dem som ikke ville. Utsiktene til en bedre karakter virket lokkende, men frykten for å gå «cold turkey» i 3×45 minutter virket mer avskrekkende. Eksperimentet ble med tanken.

Bruken av skjermteknologi i og utenfor skolesituasjonen bidra til å hardkode vaner – noe som gjør at man uten å reflektere over det griper til mobilen straks det er et ledig eller “kjedelig” sekund. Når hjernen blir konstant stimulert, vil den ha mer – noe som bidrar til rastløshet og ofte sosial isolasjon. Når man er “på mobilen, nettbrettet, eller mobilen”, er man ikke tilstede i gode venners lag.

Slik sett blir sosiale media usosiale ved at man ofte er alene sammen rundt kaffebordet når alle er på mobilen i dialog med en eller flere andre. MIT-professor Sherry Turkle skriver godt om denne problematikken i boken «Alone Together» og diskuterer like godt hva som skjer med den mellommenneskelige dialogen i oppfølgerboken «Reclaiming the Conversation». Inspirert av denne forskningen spør jeg meg selv ofte: Hva skjer med kreativiteten og innovasjonene dersom dialogen forstummer?

I tillegg viser det seg at hjernen blir sliten og trett av å gå ut og inn av ulike oppgaver.

I en artikkel i New York Times 11. februar 2018 viser det seg at oppfordringen om å bruke skjermteknologien i og utenfor skolen har skadevirkninger – ikke bare på karakterene. For mye skjermtid virker blant annet negativt på barns evne til å oppfange emosjonelle reaksjoner hos andre, bidrar til mentale sykdommer, inkludert depresjon, samt øker sannsynligheten for overvekt.

I tillegg viser det seg at hjernen blir sliten og trett av å gå ut og inn av ulike oppgaver når den blir konstant avbrutt i sin konsentrasjon når elevene multitasker. Noe av barns tretthet skyldes derfor ikke bare mangel på søvn.

Ifølge noen studier leder økt TV-titting og bruk av spill til konsentrasjonsproblemer for barn. Barn som tilbringer tre timer eller mer foran TVen per dag, har 30 prosent større sjanse til å få konsentrasjonsproblemer i forhold til barn som ikke ser på TV. Det var dette Steve Jobs og Bill Gates skjønte.

Foreldrenes utfordring nå er å ta kampen med barna for mindre skjermtid.

Det paradoksale, og motsatt av hva vi er opplært til å tro, er at eventuelle sosiale kløfter ikke går mellom dem som har eller ikke har tilgang på PC, nettbrett og internett, men mellom dem som bruker mye eller liten tid med slik teknologi.

I fremtiden er det barn av foreldre – ofte de mindre privilegerte – som kjøper skolens og politikernes argumenter om å sikre barnas bruk av ulike skjermteknologier, som vil lide. Ironien i dette er at slike foreldre ønsker som alle andre foreldre kun det beste for sine barn. Foreldrenes utfordring nå er å ta kampen med barna for mindre skjermtid. Let the games begin.