Oljefondet som klimaløsning

– Vi bruker ufattelig mye tid og penger på mye som har ingen betydning for klima. Jeg er for sykkelstier og bybane, men det betyr nær ingenting for klima.

Ordene tilhører tidligere miljøvernminister, SV-leder og miljøsjef i FN, Erik Solheim. Når vi møter ham for å diskutere hvilken rolle oljefondet kan spille for å bekjempe klimaendringene, er han ikke i tvil.

Jeg trodde jeg hadde overbevist flere om at det skulle gå an.

– Selv om bare en liten andel av fondet settes av til klimaformål, vil det ha enorm betydning. Og som politisk tiltak har det den store fordelen at det knapt er velgere å tape, i motsetning til alt som smaker av tynne, veltilpassede byfolk som løper rundt med pekefinger for å redde klima.

Gjennom de siste månedene har vi gjennomført en rekke intervjuer med personer med tung kompetanse på blant annet klimatiltak og finans. Behovet for kapital for å gjøre noe med klimaendringene er enormt. Toneangivende anslag peker på at verden trenger ti billioner kroner årlig til klimafinansiering.

I en kronikk i Dagens Næringsliv i 2023 foreslo Solheim å sette av 0,5 prosent av fondets verdi til klimaformål. 0,5 prosent tilsvarer omtrent 75 milliarder kroner. Solheim skrev seg dermed inn i en rekke av prominente stemmer med forslag i samme landskap, som Harald Nordvik, Gordon Brown, Steinar Holden og Vidar Helgesens Klimafinansieringsutvalg med de største bistandsorganisasjonene.

– Hvis dette er så salgbart, hvorfor er det ikke gjort allerede?

– Jeg trodde jeg hadde overbevist flere om at det skulle gå an, sier Solheim, og viser tilbake til den rødgrønne regjeringsperioden.

– Men dette kan ikke gjøres uten å få med finansdepartementet på det. Dette kan ikke miljøverndepartementet føre alene.

Målet for oljefondet i dag er å sikre god risikospredning og samtidig oppnå høyest mulig avkastning.

Men på årene som har gått siden den gang, har flere faktorer endret seg, forteller Solheim. Blant annet er det lite som i dag tyder på at grønne investeringer er spesielt ulønnsomme. Dessuten finnes det i dag mange fond å se til, som gjør lignende.

I denne artikkelserien tar vi for oss ulike tilnærminger til bruk av oljeinntekter og oljeformue med klimaformål. Norge har flere fond med mandater som er helt eller delvis rettet inn mot klima, eller med enkeltbestemmelser om klima. I tillegg er det betydelige summer som brukes over det ordinære statsbudsjettet.

I denne artikkelen spør vi om noe kan gjøres med det største fondet av dem alle: oljefondet.

 

Økt pris på CO2-utslipp og innovasjon utenfor børs

Konstruksjonen vi har klart å sette opp for oljeinntektene, høster stor internasjonal beundring. Men kan det likevel være grunner til å justere på fondet eller bruke ekstraordinært av fondet?

Ja, mener flere vi har intervjuet og i offentligheten forøvrig. Økonomiprofessor Steinar Holden skrev for eksempel i en DN-kronikk i våres at klimaendringene og krigen i Ukraina «er akutte problemer der det kan bli vanskelig å rette opp skadene som skjer nå. Konsekvensene for oss kan bli langt verre enn tapet ved et noe mindre pensjonsfond.»

Målet for oljefondet i dag er å sikre god risikospredning og samtidig oppnå høyest mulig avkastning. Men fondet har av Stortinget samtidig blitt gitt et sett med etiske kriterier som kan gi grunnlag for observasjon eller utelukkelse av selskaper fra oljefondets portefølje, herunder alvorlig miljøskade, uakseptable klimagassutslipp og produksjon eller bruk av kull.

Det er potensielt enorme verdier på spill.

Knut Kjær var leder for oljefondet 1998-2007, og ledet før det prosjektet som forberedte etableringen av NBIM (Norges Bank Investment Management). Oljefondets første maskinsjef, etter egne ord. Når vi snakker med ham, er han, ikke overraskende, svært bekymret for hvordan for høy oljepengebruk kan ødelegge norsk økonomi sin evne til å levere vekst og velferd. Men han mener det likevel er mulig – og ønskelig – med et grønnere oljefond.

– Jeg tror ikke finansmarkedet er i nærheten av å gjennomskue hvor høy prisen for å slippe ut CO2 blir i fremtiden.

Veksten i CO2-pris vil gjøre at investeringer i selskaper som ikke er grønne er mindre lønnsomt enn mange tror, ifølge Kjær.

– Det er potensielt enorme verdier på spill, og det er forsvarlig for oljefondet å ta hensyn til den risikoen ved å investere mindre der hvor CO2-prisen skal øke. Ikke gjennom politisk detaljstyring, men på finansfaglig grunnlag. Dette kan skje ved at Stortinget legger inn krav om gradvis reduksjon i karbonavtrykket i porteføljen.

Sistnevnte kan ifølge Kjær gjøres i praksis ved at NBIM får større frihet til å avvike fra indeksen som blir gitt av Finansdepartementet og Stortinget, men rapportere tilbake om hvordan reduserte utslipp har påvirket resultatene i forvaltningen. Dette vil, ifølge Kjær, gjøre fondets krav om klima og utslippsreduksjoner mer troverdige – fordi nedsalg av aksjer er en større mulighet.

Noen av oljeselskapene er allerede viktige i det grønne skiftet.

Kiran Aziz, som er leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, deler et stykke på vei Knut Kjærs syn på risiko, klima og karbonpris:

– Det er en risiko for at CO2-pris eller annen klimarelatert regulering ikke er priset inn. Men jeg tror de finansielle kostnadene ved at vi ikke når klimamålene utgjør en mye større risiko. En undervurdering av CO2-prisen gir tap i enkeltsektorer, ukontrollert oppvarming vil treffe hele den globale økonomien.

Aziz trekker fram flere eksempler på hvordan klima påvirker hvordan KLP forholder seg til selskaper som eier: Det er et sentralt punkt i dialogen med selskapene, og noe KLP samarbeider tett med andre investorer om.

– Da Equinor la fram sin omstillingsplan avsto KLP fra å stemme. Det er mye bra i strategien, men vi kommer ikke utenom at klimaomstillingen ikke bare handler om mer fornybar energi, men også mindre fossilt. I desember ekskluderte vi Saudi Aramco på grunn av klima. De er helt på defensiven og jobber sammen med nasjonale myndigheter mot omstillingen – og er verdens største oljeselskap.

Knut Kjær sier det gir mening også for oljefondet å være investert i oljeselskaper.

– Men da er det oljeselskaper hvor forvalter tenker at disse om 10-20 år er langt inne i den grønne omstillingen. Jeg er mot å gå ut av alt fossilt, men det må være en finansfaglig vurdering av de enkelte selskapene. Noen av oljeselskapene er allerede viktige i det grønne skiftet.

– Målet for oljefondet i møte med det grønne skiftet må være å ta ned klimarisikoen og ta del i gevinstene fra teknologi, sier Kjær.

Mens den finansfaglige forvaltningen må drive risikostyringen, mener Kjær at to endringer i oppsettet av fondet kan bidra til å ta ned risiko og ta del i gevinstene fra teknologi.

Den første er at fondet får anledning til å spre plasseringene i flere eiendeler, også unoterte selskaper. Unoterte selskaper vil si selskaper som ikke er på børs, som også omtales som private equity-selskaper. Norges Bank har tilrådet en slik åpning – de mener det er penger å hente. Regjeringen har foreløpig satt foten ned.

Ifølge Kjær har investering i unoterte selskaper også en klimarelatert side:

– Andelen av økonomien som er utenfor børsene er økende. En stor andel av teknologien som trengs i et nullutslippsscenario er ikke på markedet ennå. Teknologi også utviklet av unoterte selskaper er en forutsetning for å nå klimamålene, sier Kjær.

Det som er lønnsomt, blir finansiert.

I tillegg tar Kjær til orde for at fondet skal få mulighet til å investere en større prosentandel i fornybar infrastruktur enn dagens grense på to prosent. Fornybar infrastruktur har vært blant fondets investeringsområder siden 2020, begrenset til Europa og Nord-Amerika.

Fornybar infrastruktur vil blant annet si kraftverk for vann, vind og sol, distribusjonsnett for strømmen fra disse, og systemer for lagring av kraften.

 

Økt uttak fra fondet

Det siste året har det vært betydelig debatt om oljefondet burde gå inn i unoterte selskaper. Og mens Knut Kjær er blant dem som har argumentert for, er Espen Henriksen ved Institutt for finans ved BI en av dem som står på motsatt side. Han mener at det naturlige utgangspunktet for en diskusjon om forvaltningsstrategi bør være hva som har kjennetegnet forvaltningen så langt.

Henriksen mener at den viktigste suksessfaktoren for oljefondet er at det for alle praktiske formål har vært et indeksfond, altså et fond som er satt opp for å følge utviklingen på en indeks av børsnoterte verdipapirer. Indeksforvaltning har vært den største megatrenden i global kapitalforvaltning de siste 25 årene, og oljefondet var i forkant av utviklingen, takket være faglig dyktige embetsfolk, mener Henriksen.

– Det har vært forvaltning slik staten gjør det best, en teknisk ingeniør-øvelse, ikke å outsmarte markedet. Det har gitt stordriftsfordeler, diversifisering og transparens. Jeg er tvilende til hvor lett suksessen med oljefondet, som i praksis et indeksfond, lar seg overføre til unoterte aksjer, sier Henriksen, som er sterkt skeptisk til at unoterte investeringer vil gi bedre risikospredning tilgang til nye kontantstrømmer for fondet.

Jeg tviler på at noen nordmann noen gang vil merke et slikt uttak på annen måte enn en litt hyggeligere verden å leve i for neste generasjon.

– Hva kan man da gjøre for å bidra til grønne investeringer?

– Husk at finansmarkedene er veldig konkurranseutsatte, selv om de ikke er perfekte. Det som er lønnsomt, blir finansiert. Eller sagt med andre ord: Du vil neppe gjøre en forskjell for klimaet uten å akseptere redusert risikojustert avkastning. En økonomisk bedre og ryddigere mekanisme ville være å ta ut mer av fondet, kanskje opptil en prosent på toppen av dagens handlingsregel, og så direktesubsidiere det grønne skiftet over statsbudsjettet. Som fagøkonom vil jeg ikke kunne ta stilling til en slik bevilgning, men som samfunnsengasjert borger kunne jeg kanskje ha støttet det.

Kiran Aziz fra KLP Kapitalforvaltning mener også det vil være mer spiselig for finansdepartementet og mange fagøkonomer å ta ut en del av den årlige avkastningen enn å endre hovedinnretningen på fondet.

– Vi har jo et betydelig handlingsrom mellom den opprinnelige 4 %-rammen i handlingsregelen og det vi i praksis tar ut nå. Jeg tviler på at noen nordmann noen gang vil merke et slikt uttak på annen måte enn en litt hyggeligere verden å leve i for neste generasjon, sier Aziz.

 

Oljefondet som statsreligion

Blant de vi har snakket med, er det flere forslag som har kommet opp, som kan tenkes å gjøre at billionene i det norske oljefondet i større grad kan settes i arbeid for klima. Et av dem er å utvide det geografiske området oljefondet kan investere i. Mens oljefondet i dag tillates å investere i fornybar infrastruktur i Europa og Nord-Amerika, utelates øvrige land. Herunder også OECD-land som Japan, Australia og Sør-Korea.

Et annet forslag, som ble formulert av Lars Erik Mangset og Nina Jensen i tidsskriftet Internasjonal politikk i 2016, er å endre hvilken referanseindeks oljefondet skal styres etter. I dag tillater ikke Finansdepartementet at oljefondets investeringer avviker mer enn 1 prosent fra FTSE Global All Cap Index.

Siden dette bare er en av flere indekser, er det i seg selv et politisk valg hvilken indeks oljefondet styres etter. For eksempel, argumenterer Mangset og Jensen, at oljefondet kunne investert etter FTSE Global All Cap Index, med tre ganger lavere eksponering mot olje og gass enn indeksen oljefondet investeres i nå.

I et brev til Finansdepartementet i 2021, drøfter Norges Bank muligheten for en klimajustert indeks, men tilråder det ikke. Blant annet fordi en klimajustert indeks vil være basert på færre selskaper og dermed innebære større risiko.

NBIM er vel det nærmeste du kommer statsreligion i Norge.

Når vi møter Lars Erik Mangset, som i dag er leder for bærekraft i Grieg Investor, tror han forslaget er mer politisk vanskelig enn for eksempel å øke andelen fornybar infrastruktur i fondet, som Knut Kjær tok til orde for. Dessuten, peker han på, har tankesettet rundt klimatiltak i finans endret seg siden 2016. På midten av 2010-tallet var mye av fokuset på eksklusjon av selskaper, og da særlig kullselskaper.

– I etterkant ser vi ikke noe klart bevis på at dette har medført lavere utslipp fra fossil energi, sier Mangset.

Han mener det til og med kan være slik i noen tilfeller at når ansvarlige eiere selger sine eierandeler, kan det føre til økte utslipp under mindre ansvarlige eiere.

– Når det i tillegg er vanskelig å skille gode klimaselskaper fra dårlige, så er jeg inntil videre skeptisk til effekten av klimaindekser, og har mer tro på direkteinvesteringer i infrastruktur og private equity, i tillegg til å være en aktiv eier i de selskapene som ligger i den børsnoterte delen av porteføljen.

Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen ledet i 2023 et ekspertutvalg om klimafinansiering, med en rekke forslag til hva Norge kan gjøre for å ta lederskap innen klimafinansiering. Vi vil komme tilbake til flere av forslagene senere i denne artikkelserien. Men blant forslagene til utvalget ligger også et alternativ til å øke investeringene i fornybar infrastruktur, slik Knut Kjær og Lars Erik Mangset har tatt til orde for i denne artikkelen.

Investeringsbehovet er skyhøyt.

Helgesen-utvalget foreslår nemlig å opprette et eget fornybarfond («NBIM Fornybar»). Tanken er at også dette fondet skal forvaltes av Norges Bank, med friere stilling til å ta noe høyere risiko, for eksempel gjennom å skille ut to til fem prosent av dagens oljefond.

– NBIM er vel det nærmeste du kommer statsreligion i Norge. Vi endte med et forslag flere i utvalget syntes var litt lite ambisiøst, men jeg synes nok den offentlige diskusjonen i etterkant har vist at selv dette hadde vanskelig for å fly politisk, sier Helgesen når vi snakker med ham. På tidspunktet var Helgesen direktør for den svenske Nobelstiftelsen.

Lars Erik Mangset i Grieg Investor savner troverdige svar på hva Norge kan gjøre som monner, hvis vi ikke skal bruke makten som ligger i hvordan formuen vår investeres.

– Investeringsbehovet er skyhøyt. Men nøyaktig hva som er den institusjonelle setupen, er nok mindre viktig for klimaet enn selve vedtaket om å ha et grønt formål med investeringen av deler oljeinntektene.

Dette er andre artikkel i en serie om oljeformuens rolle i klimaendringenes tid. Første artikkel handlet om behovet for klimainvesteringer. I de neste artiklene vil vi se på hva som kan gjøres for å finansiere utslippsreduksjoner og hva som kan gjøres for å finansiere klimainnovasjon.