Quo vadis, KrF?

Partilederen min reiste seg opp og pekte på en retning 28. september. Etter å ha forholdt seg taus om retningen til partiet mens alle andre krevde det før og etter valgkampen 2017, stod en visjonær leder fram med et budskap 394 dager etter det dårligste valget siden krigen. Det var jammen på tide.

Budskapet hans var fantastisk. Et tydelig oppgjør med høyrepopulisme helte bensin på engasjementsbålet til mange nye medlemmer.

Medlemspartiet

KrF er et spesielt parti i norsk målestokk. Vi kjennetegnes historisk av ekstrem høy velgerlojalitet, noen tradisjonelle saker vies stor plass og partiet har en svært stor medlemsmasse. Ved valget i 2017 var nær en av fem velgere medlemmer av partiet. Kanskje det var derfor det var så viktig å legitimere retningsvalget internt. I motsetning til Venstre, som gjorde en helomvending sommeren før valget, og bestemte seg for å gå i regjering på et lukket landsstyremøtet i desember 2017.

Det ble Ernas store kveld og Knut Arilds nederlag.

Dette partiet kunne tillate seg å i mindre grad ta med medlemmene på laget, nettopp fordi medlemmene utgjorde en mindre andel.

Fylkesårsmøtet minutt for minutt

På tross av at partileder Hareide allerede ved den nasjonale konferansen på Gardermoen i februar fortalte oss at et reelt retningsvalg måtte tas i løpet av høsten, var det nok mange som ble overrasket. Så ringen er på en måte sluttet når partiet nå har sagt sitt på et nytt møte på Gardermoen ti måneder senere.

Mange tillitsvalgte synes at samarbeid med Frp er vondt å svelge.

Det ble Ernas store kveld og Knut Arilds nederlag. Samtidig har den siste måneden gitt en seier for lokaldemokratiet noen personer en oppmerksomhet de knapt kunne drømme om.

Plutselig ble det mer interessant å se på Sigrid fra Sola lede fylkesårsmøtet i Oslo KrF, enn å se på TV2-nyhetene. Sakte-TV ble tatt til et nytt nivå, for effektiv møteledelse er noe vi i KrF aldri har vært kjent for.

En ny gjeter på en splittet, smal sti

Knut Arild tapte. Hvor går KrF nå? Nestleder Kjell Ingolf Ropstad skal få en tøff jobb med å samle de sprikende staurene. Mange innmeldte kommer til å melde seg ut av partiet de nærmeste dagene.

Mange tillitsvalgte synes at samarbeid med Frp er vondt å svelge. Et parti KrF tok sterkt avstand fra i sin glansperiode, og som det ifølge samarbeidsvedtaket i fjor var det eneste partiet det var uaktuelt å samarbeide med.

For KrF er det en del av DNA-et å være sterkt mislikt av mange.

Har KrF noe sjanse til snu den negative trenden som har vart helt siden 2001? Noen vil si ja. Grunnen til at KrF har mistet konservativt orientert velgere, er at de ikke har vært hundre prosent bak prosjektet til Erna Solberg.

Med en endring i abortloven kan dette skape begeistring i enkelte deler av Kristen-Norge og i mange deler av KrF. Med en tydeligere næringspolitikk kan KrF appellere mer til folk som er opptatt av bedriftenes kår.

Den haugianske begeistringen er særlig sterk på høyresiden i partiet. Endringer i abortloven kan skape en viss begeistring, men også støte en del potensielle velgere fra partiet. Og det vil skape enorme protester fra andre samfunnslag. For KrF er det en del av DNA-et å være sterkt mislikt av mange. Spørsmålet er hvordan Høyre, Frp og særlig Venstre, vil reagere på dette.

Sentrum er døende

Andre påpeker at et samarbeid med fløypartiet Frp fører til at sentrum som en slagpolitisk kraft, er dødt. Et kristendemokratisk sentrumsparti må prøve å trekke all politikk mot sentrum, og sentrum må ha størst mulig tyngdepunkt.

Kjell Magne Bondeviks første regjering fikk mye tyn for «Verdikommisjonen» – et utvalg som løftet fram verdier i politikken. Når man leser Sentrumserklæringen fra 1997, ser man det tydelige ikke-materialistiske synet.

For KrF kan dette valget blir spikeren i kista for partiet som et folkeparti.

Politikk er mer enn kroner og øre. Sentrumsregjeringen ble en suksess, der man gikk av på en typisk sentrumssak, at miljøet var viktigere enn kortsiktige inntekter til AS Norge. Gasskraftverk var et hån mot skaperverket og naturen.

Selv om sentrumspartiene absolutt er en kraft som kan påvirke ulike blokker, spørs det om vi noen gang ser en regjering der verken Ap eller Høyre er med i fremtiden. Dette er noe både Arbeiderpartiet og Høyre vil tjene på.

Forankring fryder mer enn forandring

For KrF kan dette valget blir spikeren i kista for partiet som et folkeparti. Allerede i dag mangler KrF fotfeste i de delene av Norge som ikke er kystfylkene (fra Telemark til Møre og Romsdal). Dette har nok plaget Knut Arild Hareide lenge. Den gode, varme politikken trengte en tydeligere retning. Og medlemmene strømmet til.

Problemet er at partiet trenger mer forandring enn forankring for å overleve på Stortinget også etter 2021.

Veksten den siste måneden har i større grad vært i andre deler av landet enn fylkene som er representert på Stortinget. Men mange av disse er på vei ut nå. Hareides visjon om et reelt folkeparti med en tydelig stemme på det folk er opptatt av, ble for visjonært for mange sentrale i KrF som jo er konservative når det kommer til store samfunnsendringer.

KrF kan styrke seg i noen miljøer med å få på plass en strengere abortlov og markere seg som tydelig borgerlige med kristen forankring. Problemet er at partiet trenger mer forandring enn forankring for å overleve på Stortinget også etter 2021. Med en mer høyrevridd ledelse spørs det om det vil skje.